Herstøl

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Herstøl er en husmannsplass ved Vigeland i Lindesnes kommune. Første gang den er nevnt er trolig i 1726, da kirkeboka forteller at Magnhild Olsdatter Herstøle er død, og begraves 20. oktober dette året. Første gang plassen nevnes i eiendomssammenheng, er når sogneprest Christian Røyem i 1749 gir Lars Christensen bygselbrev på "Herstøle". Også nevnt Aslach Christensøn? Jens Jensen Saxe gav i 1795 Ole Ellefsen el.? Rasmus Olsen Gjeddeland bygselbrev på "Herstøel".

Herstøl
Husmannsplassen Herstøl i 2012.
Alt. navn:	Herstøel, Herstøle
Først nevnt:	1726
Sokn:	Valle sokn
Fylke:	Vest-Agder
Kommune:	Lindesnes kommune
Gnr.:	58 (under Valle prestegård)
Bnr:	1 (8)
Type:	Husmannsplass

Kart fra området rundt Hærstöl 1852.

Foto: Statens kartverk

Utsikt nordover fra Herstøl og ut over Herstøltjønna. Et område som i dag består av høyvokst skog.

Foto: Olav Herstøl

Avisutklipp fra november 1888.

Foto: Norske Intelligenssedler

Kart fra området rundt Herstöl 1890.

Foto: Statens kartverk

Herstøl

Foto: Lindesnes bygdemuseum

Den før nevnte Magnhild Olsdatter på Herstøl som døde 1726 vet vi lite om. De første årene ble ikke alder på de gravlagte innført i kirkeboka. I 1734 dør Inger Atlaksdatter Herstøl, heller ikke hun vet vi noe om, men her er alder oppgitt til 56 år. Hun gravlegges 23. mai dette året.

Aslach og Maren Herstøl 1733-

Den første familien vi finner på Herstøl, er når Gonild døpes 24. oktober 1733. Hennes foreldre er Vice degn Aslach Christenssøn og Maren Jørgensdatter Herstøl. Aslach var altså klokker og/eller kirkesanger, og trolig ingen fattig husmann. Dette ser vi også blant fadderne ved dåpen, som var blant andre presten selv: Hr. Ole Dampe, Petronella Hr. Ole Dampes, Christen Ingebregtssøn Fasseland og Torkild Askilssøn Fasseland. Aslach var selv fadder for et barn født på Ramsen samme år, og forlover i 1737. Kona Maren Jørgensdatter finner vi som fadder på ytre Ås i 1739, året etter er hun fadder på Fasseland og på Høyland, videre fadder på Kåfjord 1741 og siste gang finner vi henne som fadder på ytre Ås 1743. Maren og Aslag er begge faddere i 1741 for et barn til Johannes Johannesen Stork som var kapellan bosatt på Rødberg, senere død på Konsmo.

I 1746 ser det ut til at det er nye folk på Herstøl. Vi finner Asbjørn Olsen Herstøl, Oudbiør Asbiørnsdatter Herstøl og Else Asbiørnsdatter Herstøl som faddere på Homme. Else er igjen fadder året etter på Kåfjord. I 1747 får også Knud Knudsen og Oudbiør Asbjørnsdatter Herstøl sønnen Knud som blir døpt nyttårsaften dette året. Fenrik Fasseland er blant fadderne.

Siri Jensdatter Herstøl er nevnt som fadder på Vigelandsheia 1747.

Else Herstøl (uten farsnavn) fadder på Lien og på Fasseland 1750. Dette kan både være Asbiørnsdatter (nevnt tidligere) og Povelsdatter (nevnt senere).

Lars Christensen 1749-

Lars Christensen får bygsel på Herstøl i 1749 etter at Aslach Christensen har flyttet videre.

Christian Røyem Sogne Præst udj Undahl kiendes og hermed Vitterlig giør at saasom Herstøle Et Plads under Walle Præstegaard beliggende som afg. Aslach Christensøn tilfom har hafft i bøxel og brug ved hans fra fløttelse udj levende live lovligen er bleven leedigt, Saa haver ieg bøxlet og fæstet som ieg herved bøxler og fæster Lars Christensøn bemelte Herstøle her efter at besidde og bruge med ager og eng som alt oprøddet og indhegnet er, Saa lenge han i Rette tiid betaler den aarlig afgift 2 rdr, holder Pladset ved god hævd og Dyrkning med fornøden gierder, og leed samt Rødder og forbædrer Jorden saameget Mueligt er, betiæner sig ikke af Præstegaardens Skov til noget træ at fælde eller tage, hvorimod han tillades at Skiære Brændende Torv i Myrene ved Herstol til sit Huses fomødenhed, samt at hente Enner og lyng i Marken Omkring sig, ligesom Bugang for De Creature hand af Pladset kan føde i Præstegaardens udmark. Til jorden følger ingen Huse, Men De besørger hand sig selv som og Da bliver hans egen Eyendom. Paa forestaaende han underskrevne Dags Dato har underteignet ligelydende Revers. Dette til bekræftelse under min haand og Seigl.- Walle Præstegaard i undahl d. 1 Od Nov. 1749.- C Røyem (L.S.)

I kontakten står det at det ikke følger hus med, men hva betyr det? Tok Aslach huset med seg? Vil det si at Lars har bygd Herstøl, slik det står i dag? Lars Kristensen Herstøl nevnes første gang i kirkebøka på Herstøl 1753. Han har en datter som dør og begraves 20. februar 1753. Lars er forlover året etter for Aschild Børusen Blørstad og Targier Christensdatter Lian. (Er Targier familie?). Men 1755 dør han, 53 år gammel. Han begraves 22. april dette året.

1754: Else Povelsdatter Herstøl er fadder for Aanen Torjusen Høylands datter.

1760: Gunel Biørnsdatter Herstøl er fadder på Ponsen 1760.

1762: Siri Henningsdatter Herstøl er fadder på Røberg 1762.

Gunnil og Aanen 1762-1768

1762: gifter Gunnil Larsdatter Herstøl seg med Aanen Nilsen Fardal og det ser ut til at de bosetter seg på Herstøl. 1763: Else Povelsdatter Herstøl er fadder for sønn til Aanen Nilsen Herstøl. (Aanen Nilsen flytter vel senere til Fardal?) 1762: Gunnil Larsdatter Herstøl er fadder for Ouen Olsen Høgenæs sin datter Inge Marie

1763: Aanen Nilsen og Gunnill Larsdatter (se registerkort Fardal) Herstøl får sønnen Lars på Herstøl (døpt 24/12-1763). 1763: Aanen Nilsen er fadder på Ponsen. 1765: Kona Gunnil Larsdatter Herstøl er også fadder i 1765 på Høgenæs og 1768 på Lone.

1774: er Gunvor Giestsdatter Herstøl fadder på Rødland

Ingebrigt og familie 1782-1794

1782 er Bent Ingebrigtsen Herstøl fadder på y. Lian. I 1784 er Bent Ingebrigtsen Herstøl fadder for barn på Ponsen. Lars Aanonsens datter Ane. Samtidig er Ingebrigt Herstøl fadder. (Bents far?) Bent Ingebrigtsen er igjen fadder på Qvafiord 1789. 1784 er Ingebrigt Herstøl fadder på Ponsen. 1790 Ingebreth Biørnsen Herstøl dør 60 år gammel.

1791 gifter Thore Aanensen Egeland seg med Lisbeth Ingebrectsdatter Herstøl. 1792 er Marte Ingebrectsdatter Herstøl og Ole Elefsen Herstøl faddere for Thore Aanensen og Lisbeth Ingebrectsdatters sønn Aanen på ytre Egeland. Familiebånd mellom Marte og Lisbeth, søsken? 1792 Ole Elefsen og Marthe Ingebrectsdatter Herstøel får i 1792 sønnen Ingebrecht (født 17/4, døpt 22/4-1792). To år senere får de sønnen Christen (født 5/4, døpt 6/4-1794).

Rasmus Olsen og Aschier Torchelsdatter med familie 1795- etter 1865

Som nevnt får Rasmus Olsen bygselbrev på Herstøl i 1795. Denne familien setter sitt preg på Herstøl i mange år framover.

Utskrift av pantebok nr. 11 for Lister sorenskriveri, 1794-1799. Dokument tinglyst 4. - 6. november 1795. [Folio 237B.] Jens Jensen Saxe! Provst over Listers Provstie og Sogne Præst for Undahls Præstegield Giør Vitterligt: At da Manden Ole Ellefsen som havde Huusmands Pladset Herstøel under Walle Præstegaard i Byxsel og Brug nu har sagt mig dette P[l]ads i Hændeme og med min Villie overdraget samme til Rasmus Olsen Gieddeland hvilken kiøber Huuseme paa bemelte Plads der er Eyendom, lige som og fomevnte Rasmus Olsen har begiert dette Plads af mig i Byxel og Brug, naar Hands Formand Ole Ellefsen tilligemed sin Familie er fløttet derfra til næste Foraar og derved gandske entlediget; Saa fæster og Byxler ieg herved fomevnte Husmands Plads der ligger i Walle Præstegaards Udmark Herstøll kaldet og har de samme Grændser nu som fra gammelt; Dette skeer da paa disse Vilkaar 1., at Hand holder Pladsen i god Hævd og Stand med at rydde og forbædre (da Huusene ere Hands egne) og foretage indtet til Upligt i nogen Maade. 2., At Hand nyder Buebede i Udmarken blandt Præstegaardens Chreaturer for saa mange af sine egne som Hand om Vinteren kand Føde af Pladsens Auvling; 3., At Hand til Brænde maa ski ere Torv, samle Tørre Vehd og Ener som findes nok af i Udmarken, men indtet ellers af andet Brænde at benøtte sig med uden Tilladelse i Præstegaardens Skoug. 4., At Hand i rette Tiid betaler Aarlig til Jorddrotten 2 rdlr. siger Toe Rigsdaler og i øvrigt forholder sig mod sin Husbond eller Jorddrott som en troe og skikkelig Huusmand; Under disse Betingelser udstædes dette mit Byxsel Brev endog paa ustemplet Papir i Følge den Kongelige allemaadigste Forordning af 29de Juni 1792, Ligesom ovenstaaende Rasmus [Folio 238A] Olsen ogsaa egenhændig har underskrevet og forbundet sig samme Aid Vedbørlig Efterlevelse; Walle Præstegaard den 5t Novbr 1795.- J. J. Saxe (LS.) Ligelydende Reversall Byxsel Brev og Qvitterings Bog foreviist tiligemed Byxelmandens Paa bemelte Byxel Brev tegnede Forbindelse saalydende.- # Alt ovenstaaende forpligter ieg mig til paa Lovlig Maade ubrødelig at holde og efterleve under min Byxsels Fortabelse.- Rasmus Olsen Gieddeland.-

Prestegården har i 1801 disse plassene: Nordre Walle (huusmands pladtzer ved præstegarden), Abelnæs, Øvre Wallemoe, Walleholm, Ydre Wallemoe, Kragstadsmoen, Herstøel og Wallelien.

Rasmus Olsen er husmand med jord, skoleholder og skomager i folketellinga 1801. Han er født omkring 1769 og bor på Herstøl sammen med kona Aschier Torchelsdatter som er fire år eldre (f. ca. 1765). Det betyr at alle de tre barna de hadde fått til da, døde tidlig.

Barn:

• Rejnert, født 2/6 1797, døpt 4/6, begravet 12/9, 14 uker gammel.
• Inger Gulina, døpt 22/7-1798, begravet 14/8, 21 dager gammel.
• Rejnert Tobias, født 22/3-1800, døpt 29/3, begravet 22/4. Faddere bl.a. Anna Maria Torchelsdtr.
• Inger Guline, døpt 17/5-1801.
• Rejnert Tobias, født 8/4, døpt 13/4, begravet 21/4, 5 dager gammel.
• Giert, døpt 7/4-1805, begravet 30/4-1805, 3 uker gammel.
• Giert, født 1/7-1806, døpt 6/7.
• Reynert Tobias, født 30/3-1810, døpt 4/4. Faddere bl.a. Peder Torchelsen Fasseland og Simon Torchelsen Støle.
• Rejnert Andreas, født 15/8-1811, døpt 1/9. Faddere: Anna Maria Mauritzen Valle, Ellert Tobias Vigeland, Mauritz Larsen Nyepladts, Simon Torchelsen Støle og Gunel Olsd. Giedeland.

1799 er Rasmus Olsen Herstøl fadder på Fasseland. I 1799 er Aschier Herstøl fadder på Fasseland. Han er igjen Fadder sammen med Aschier Torchelsdatter i 1800 for barn til Gunnuf Svensen og Anna Maria Torchelsdatter Blørstad. Er Aschier og Anna Maria søsken?

1800 dør Ranny Gundersdatter, begravet 16/8-1800. Gammel: 81 år. 1801 er Aschier Torchelsdatter fadder for Rasmus, sønn av Tønnes Torchelsen og Todne Nilsdatter Fasseland 1809 er Rasmus Olsen Herstøle trulovar når Ingebor Gundersdatter og Jest Joensen gifter seg. Både Aschier og Rasmus er faddere på Fasseland 1809. Faren til barnet heter Tønnes Torchelsen. Rasmus Olsen Herstøl igjen fadder i 1811 for Tørres, sønn til Simon Torchelsen (familiebånd igjen til Rasmus sin kone?) Askier er igjen fadder på Fasseland, broren? Peder sin sønn Torkel 1812. Targier (=Askier??) er fadder 1814 for Birthe Marie datter til Gunnuf Svendsen og Anne Marie Torchelsd. Blørstad. (Kan Elisabet f. ca 1812 være datter herfra??)

1802 dør Lægdslem Gunhild Jensdatter 69 år på Herstøl. Hun bodde i 1801 trolig på Homme.

1816 blir Rasmus Olsen skattet http://digitalarkivet.arkivverket.no/gen/vis/97/pt00000000315164

Ny familie på Herstøl, og det er sønnen Andreas (døpt Rejnert Andreas) Rasmussen Herstøl som er gift med Anna Elisabeth Gulufsdatter. (mangler kilde)

Barn:

• Gabriel født 29/10-1837, konfirmert 1852. Ved folketellinga 1865 finner vi han som parafinarbeider i Mandal, bosatt i Østergaden 9. Han er gift og har tre barn. Atter senere finner vi de i folketellinga 1900 i Kristiansand, der Gabriel er Vognmand.
• Abraham født 9/2-1839, døpt 24/2 (foreldre Abraham Rasmussen - nok en skrivefeil) Faddere Peder, Ole, Peder, Berthe, Thorborg Skofteland. (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865, ikke funnet i folketellinga 1900)
• Reinert født 18/10-1840. Konfirmert 1855. (Ikke funnet i folketellingene 1865 eller 1900)

Men i 1841 dør Huusmd Andreas Rasmussen Herstøl, 30 år gammel 31/8. Han begraves 2/9. Kona Anna Elisabeth sitter alene igjen med de tre små barna på 10 måneder, 2 og 4 år. Hun gifter seg på nytt tre år etterpå.

1844 gifter Ungkarl Tobias Tønnesen fra Snig (40) seg med Enke Anne Elisabeth Gulufsdtr (31). Han er sønn av Tønnes Olsen og hun er datter av Gulov Olsen. Lensm. Ole Syrdal og Peder Peders. Skoftel. er trolovere. Tobias og Anne Elisabeth får barna:

• Severine f. 6/5-1844, konfirmert 1858 (Ikke funnet i folketellinga 1865)
• Ole Andreas f. 28/2-1847, konfirmert 1861 (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865)
• Regine f. 8/6-1849, konfirmert 1863. (Trolig tjenestepige på Haddeland i 1865
• Johan Arentz f. 30/5-1852, konfirmert 1867 (Bosatt på Herstøl ved folketellinga 1865)

Men 13 år etter at Anne Elisabeth mistet sin første mann, dør også hennes andre mann. 28/4-1854 dør husmand Tobias Tønnessen 52 år gammel på Herstøl.

Anne Elisabeth sin eldste sønn, Ole Andreas (33) gifter seg i 1880 med Tobine Andrea Tomasdatter Valand (20) fra Holum. Men allerede fire år etter den 19. juli 1884 dør Ole Andreas og Anne Elisabeth bor som enke alene på Herstøl.

Herstølodden

Elias Louen 1926.

Foto: Lindesnes bygdemuseum

Lommebok med Louens avtrykk på.

Foto: Rolf Steinar Bergli

Herstølkniv.

Foto: Rolf Steinar Bergli

Opp gjennom årene har det vært ulike aktiviteter på Herstøl, som overnatting, klasseturer, årlige Herstøldager for skolen og her hvor det ble arrangert kurs i spikking og preging av lommebøker i skolens sommerferie.

Foto: Rolf Steinar Bergli

1859 dør Christian Aanensen, huusmand 72 år på Herstølsodden under Valle I bygdeboka fortelles det at Christian først ryddet en plass under Fasseland, men da gårdeieren la på leia fikk han heller bygsel under prestegården og bygde opp Herstølodden.

Trolig er det da Tarald kommer og bosetter seg på Herstølodden. Han er gift med Anne Elisabet Christensdatter fra Gaubedalen i Sør-Audnedal. De gifter seg 20. oktober 1865 og er nygifte da folketellinga 1865 registreres

1867 blir Elias født på Herstølodden. Foreldre Tarald Olsen og Anne Elisabeth Christensdatter.

Louen-familien

Bygdekunstnerene Tarald Louen og sønnen Elias Louen bodde her. Familien hadde tidligere bodd på den andre husmannsplassen Herstølodden litt lenger øst langs Liansvannet.

Gustav Vigeland var barndomsvenn av Elias Louen og gikk i lære hos faren Tarald Louen som ung. Herstøl ble en møteplass for kunstnere, både innen treskjæring og folkemusikk.

I folketellinga 1865 finnes både Herstøl og Herstølodden, selv om begge husmannsplassene omtales kun med navnet Herstøl. På Herstøl dette året bor "husmann med jord" Elisabet Gulufsdatter, 54 år med hennes tre sønner Abraham (snekker, 27), Ole Andr. (20) og Johan (14). På den andre husmannsplassen, Herstølodden, bor Tharald Olsen (40) fra Hægebostad med sin kone Elisabet Christensdatter (35).

Ti år senere, ved folketellinga i 1875 finnes det fremdeles to bruk, begge er kalt Herstøl. På det første bruket i tellinga antakelig Herstøloddenbor fremdeles "Husmand m. jord, Træskjærar" Tharald Olsen Louen f. 1824 i Hægebostad, hans hustru Elisabet Christensdat. f. 1825 i Valle sogn og deres sønn Elias Tharaldsen f. 1867. De har 1 ku og dyrker 1/2 tønne havre og 2 tønner poteter. På det neste bruket i tellinga bor "Husmand med jord, Snædker" (ugift) Andreas Tobiassen f. 1847 i Valle S.U. og hans mor enke Elisabet Gulufsdtr. f. 1812.

I 1891 finnes det bare ett Herstøl, og Herstølodden er nok ikke bebodd lengre. Her bor da Elias Tharaldsen gift, født 1866, Husmand med Jord, Træskjærer, sammen med hustru Andrea Thomasdtr f. 1860 i Holme Herred. De bor sammen med Elias sine foreldre, Tharald Olsen, f. 1826, Hægebostad Herred med yrke: Inderst, Fabrikant af Lommebøger af Skind og Treskjærer og kona Elisabet Christensdtr. f. 1825. Og så har Elias og Andrea en datter, Trine Amalie Eliasdtr, f. Marts 1889. Så bor Elias Gundersen her, "Fattiglem til Forpleining", ugift, f. 1823. Forsørges av Fattigvæsenet. Og på besøk er Severine Tobiasdtr, ugift. f. 1844, Dagarb., Vadsk osv. Bosatt: Mandal.

I folketellinga i 1900 har Elias et nytt yrke: "Husmand og Uhrmager" Elias Taraldsen Herstøl f. 1867 har flyttet fra Herstølodden og til Herstøl og bor her med husmannskone Tobine Andrea Tommesdatter, f. 1860 i Holme LM (Holum). De har barna Trine Amalia f. 89, Tomas Andreas f. 91, Tomally f. 95, Emmanuel August f. 98 og Ola som bare er 10 mnd gammel. Elias sine foreldre, Tarald Olsen Lauen f. 1825 og kone Anne Elisabet Kristensdtr. f. 1828 bor også her.

I 1910 har Elias tatt navnet Louen, og bor her som enkemann med de fem barna; fabrikarbeider Thomas Andreas f. 1891, Tomally f. 1895, Emanuel August f. 1898, Ola f. 1900 og Margit f. 1902.

1895: Aase Aanensdatter, fattiglem, fødselsår ukjent, dør på Herstøl 14/1-1895. (Aanensdatter - kan det være slekt fra Leland?) 26/6-1898 dør ugift fattiglem Gunhild Halkildsdatter på Herstøl, Gravlagt 2/7. ??? (Trolig fra Røsstad, og tidligere gift?)

FT1900: Marie Herstøl f. 1828 i Nordre Undal, el ug Mandals Fattigvæsen, bosatt Halsaa og Hartmark: Stykkene, FT1900

Emigrasjon

Olaf Herstøl f. 8/2-1900 til Amerika 25/4-1929 kalt Ole Eliassen Herstøl, Smed til Amerika 30/6-1922

Trine Amalie Herstøl f. 1889 til Amerika 21/3-1913 og igjen 18/9-1920

Emanuel August Eliassen Hærstøl f. 9/2-98 til Amerika 28/8-23, hus tømrer, bosted Sør Audnedal, Emanuel Herstøl f. 9/2-1898 til Amerika igjen 14/7-1925,

Kilder

• Folketellinga 1865, Herstøl Mal:Folketelling person
• Folketellinga 1865, Herstøl Mal:Folketelling person
• Folketellinga 1875, Herstølodden [Digitalarkivet skannet folketelling 1875]
• Folketellinga 1875, Herstøl [Digitalarkivet skannet folketelling 1875]
• Folketellinga 1891, Herstøl Digitalarkivet skannet folketelling 1891
• Folketellinga 1900, Herstøl Mal:Folketelling person
• Folketellinga 1910, Herstøl Mal:Folketelling person

Bøker og artikler om Herstøl

• I Tarald og Elias Louens rike
• Fædrelandsvennen 1963

Referanser

<references>