Forside:Lindesnes kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder • Vest-Agder
KOMMUNE: Farsund • Flekkefjord • Hægebostad • Kristiansand • Kvinesdal • Lindesnes • Lyngdal • Sirdal • Vennesla • Åseral
TIDLIGERE KOMMUNE: Mandal • Marnardal

Om Lindesnes kommune
1029 Lindesnes komm.png
Lindesnes kommune ligger i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Vest-Agder) og grenser til Lyngdal i vest og nord, Evje og Hornnes i nordøst og Vennesla og Kristiansand i øst. Lindesnes fyr står på det sørligste punktet i fastlands-Norge. Kommunen fikk nye grenser 1. januar 2020, da Mandal og Marnardal kommuner ble innlemma.

Administrasjonssenteret Mandal er det største tettstedet i kommunen. Vigeland var senteret i gamle Lindesnes kommune. Også Spangereid ligger i gamlekommunen. Man finner tettbebygde områder i blant annet strandbygdene Snig, Åvik og Høllen. Kommunen omfatter flere øyer, hvorav (bare?) Unnerøy har fast bosetning.

Fiske har tradisjonelt vært en svært viktig næringsvei. Industrien har også fått betydning, og da særlig kjemisk industri. Turisme er også en betydelig inntektskilde.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Per Spilling.
Per Spilling (født 1898, død 28. januar 1942) var overrettsakfører og motstandsmann under krigen. Han var født i Mandal der faren, Knut Spilling (1865-1953) drev sakførerforretning inntil han i 1910 ble sorenskriver i Alta og flyttet dit med hele familien. Per Spilling gikk på folkeskole delvis i Mandal og delvis i Alta. Videre skolegang fikk han i Tromsø hvor han etter 3-4 år tok examen artium i 1918. I Tromsø var han kjent som en ivrig friluftsmann og fjellvandrer. Sammen med sin gode venn Peter Wessel Zappfe «besteg» han mange av fjelltoppene rundt Tromsø. Senere skulle det også bli fjellvandring i Harstad, og på en fjelltopp på Grytøya kunne man fortsatt i 2011 finne Per Spillings besøk dokumentert i en gjestebok. Jusstudiet brukte han lang tid på, da han var i tvil om det var jurist eller arkitekt han skulle bli. I studietiden hadde han også et opphold i Tyskland. I 1925 ble han cand.jur., og etter er kort opphold i Kragerø, der hans far nå var sorenskriver, ble han våren 1926 dommerfullmektig i Trondenes. Året etter ble han overrettssakfører i Rørvik, men allerede sommeren 1928 var han tilbake i Harstad som fullmektig hos overrettsakfører Ole Chr. Kind.   Les mer …

Foto av Elise Sem, sannsynligvis fra andre halvdel av 1920-tallet.
Foto: Ukjent/Oslo Museum
Elise Sem (født 26. november 1870 i Christiania, død 9. januar 1950 i Oslo) var jurist med en pionéerkarriere. Hun ble i 1904 landets første kvinnelige overrettssakfører med egen forretning, og ble i 1912 landets første kvinnelige høyesterettsadvokat. Elise Sem hadde en rekke verv. I 1918 ble hun varaformann og i 1931 formann i Kristiania og Akers lønnsnevnd for industrielt hjemmearbeid. I 1896 stiftet hun Kvinnelige Studenters Gymnastikkforening, og i 1904 tok hun Norges Livredningsselskabs eksamen etter å ha gjennomgått et introduksjonskurs i svømming og livredding.   Les mer …

Philip Hansteen.
Foto: Ukjent/Kobro 1908.

Philip Hansteen (født 18. oktober 1866 på Hå prestegård i nåværende Hå kommuneJæren, død 1. januar 1941 i Bærum kommune) var lege. I første del av karrieren var han distriktslege ulike steder i Nord-Norge, deretter var han i en årrekke tilknyttet ulike psykiatriske sykehus, blant annet var han overlege ved Presteseter sykehus i Vestre Toten, senere overlege ved Østmarka sykehus i Trondheim.

Philip Hansteen var født i Hå på Jæren, men ved folketellingen for 1875 er han registrert i Mandal, der faren var prost og sogneprest på det tidspunktet.

Hansteen tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1885, anneneksamen i 1886 og medisinsk embetseksamen i Kristiania i 1892.

Rett etter endt studium arbeidet han for distriktslegen i Trondenes (i nåværende Harstad kommune) Fra juli 1893 ble han midlertidig konstituert som distriktslege i Berg distriktSenja, med bopel i Torsken. I mai 1896 ble han kongelig konstituert i det samme embetet.   Les mer …

Johannes Belsheim.
Foto: Ukjent, hentet fra Aure 1924: Prestar som talar nynorsk.

Johannes Belsheim (født i Vang i Valdres 21. januar 1829, død 15. juli 1909 i Kristiania) var prest med virke blant annet i Sør-Varanger, der han også var ordfører, men er kanskje mest kjent som bibelforsker og bibeloversetter. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk på 1880-tallet, med Ivar Aasen som rådgiver. Johannes Belsheim vokste opp i Vang i Valdres, der faren tjente under gården Belsheim. I 1851 ble han omgangsskolelærar i hjembygda, han gikk ved Asker seminar i 1855, og ble i 1856 lærer i Grue i Solør. Examen artium tok han ved Heltbergs skole i Kristiania i 1858.

I 1861 ble Belsheim teologisk kandidat, men fortsatte som lærer 1862-1863 ved Porsgrunds borgerskole og 1863-1864 ved Vefsn lærerskole.

Belsheim var sogneprest i 11 år, først seks år i Sør-Varanger og deretter fem år i Bjelland. I Sør-Varanger var han også ordfører 1868-1970.

I 1875 tok Belsheim avskjed som prest, og flyttet til Christiania. Han ble forfatter med bibelhistorie og Bibelens kildeskrifter som sine spesialiteter, finansiert av årlige statsstipend fra 1880. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk, med Ivar Aasen som rådgiver, utgitt i 1889. Belsheim var personlig venn av Aasen.   Les mer …

Tomine i 1956.
Foto: Frå Lindesnes bygdemuseum si samling

Tomine Torjesen Seland vart fødd på Floge-Seland (og kjend som Seland Der Nede, bnr 2) i Vigmostad 21. august 1864 og døydde på Konsmo 6. februar 1972.

Foreldra hennar var gardbrukar Torjus Johansen (1823–1892) og Johanne Jensdatter Seland (f 1830), og dei let henne døype i Vigmostad kyrkje 4. september 1864. I samme kyrkje stod ho for presten 6. oktober 1878. På Seland budde ho til ho var 104 år, då gjorde eit slag at ho måtte flytte til Konsmoheimen.

Jens Grønlien frå avisa Fædrelandsvennen vitja Tomine (då 94 år) og systera Anna på 96 i 1957. Då kom det fram at det framleis var tre andre søsken til i live. I Brooklyn budde Oline som skulle fylle 101 år 4. oktober, Gabriel som skulle fylle 87 år 14. juli budde på Vigeland i Sør-Audnedal og Tobine Johanne på 84 budde på Fjordhøy i Mandal. I intervjuet fortalde Tomine at faren Torjus kom frå nabogarden til Seland, og mora frå Bjåstad i Vigmostad. Tida hadde ikkje falle lang, ho fortalde om omgangsskulen på Iveland og Bjåstad der Knut Akland og Ånen Fiddan var lærarar og at ho las for presten Holst. Konfirmasjonsdagen hugsa ho framleis godt, og at ho trivdes på Seland sa ho dette om: «Ja, vi er jo født her i huset og kan være oss selv. Greie naboer gjør også mye. Heiefolket har nemlig fra gammelt den uskrevne lov at de skal se etter hverandre og rekke en hjelpende hand.»   Les mer …

Lindesnes fyr i 2010.
Foto: Selmer van Alten

Lindesnes fyrstasjon ligger på Norges sydligste fastlandspunkt, Neset. Fyrstasjonen ble opprettet i 1655. Det ble snart nedlagt og først tent igjen i 1725. Fyrstasjonen har visuell og funksjonell forbindelse med Markøy fyrstasjon som ble tent samtidig for å unngå forveksling med Skagen fyr i Danmark. I 1822 ble det oppført et lukket kullblussfyr som var i bruk frem til 1854, da ny lykt med linseapparat ble innstallert. Dette er en 1. ordens fransk linse, en av de største som finnes. Den ble overført til dagens fyr i 1915.

Anlegget er som landets eldste og syldligste beliggende fastlandsfyr et viktig landemerke med nasjonal symbolverdi. Ruinen av kullblussfyret og støpejernstårnet viser til sammen den historiske spennvidden i området, samt den fyrtekniske utviklingen. Fyret er medlem av Norsk Fyrhistorisk Forening.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Lindesnes kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler