Forside:Lindesnes kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder • Vest-Agder
KOMMUNE: Farsund • Flekkefjord • Hægebostad • Kristiansand • Kvinesdal • Lindesnes • Lyngdal • Sirdal • Vennesla • Åseral
TIDLIGERE KOMMUNE: Mandal • Marnardal

Om Lindesnes kommune
1029 Lindesnes komm.png
Lindesnes kommune ligger i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Vest-Agder) og grenser til Lyngdal i vest og nord, Evje og Hornnes i nordøst og Vennesla og Kristiansand i øst. Lindesnes fyr står på det sørligste punktet i fastlands-Norge. Kommunen fikk nye grenser 1. januar 2020, da Mandal og Marnardal kommuner ble innlemma.

Administrasjonssenteret Mandal er det største tettstedet i kommunen. Vigeland var senteret i gamle Lindesnes kommune. Også Spangereid ligger i gamlekommunen. Man finner tettbebygde områder i blant annet strandbygdene Snig, Åvik og Høllen. Kommunen omfatter flere øyer, hvorav (bare?) Unnerøy har fast bosetning.

Fiske har tradisjonelt vært en svært viktig næringsvei. Industrien har også fått betydning, og da særlig kjemisk industri. Turisme er også en betydelig inntektskilde.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Dagfinn Slettan (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Trondheim i 1972 med hovudoppgåva Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget. I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat.   Les mer …

Husmannsplassene under Valle prestegård i Lindesnes var spredt over et stort område, som i dag omfatter Vallemoen, Nordre Valle, Hestehaven, sørover til Vallenes, Kragstadmoen og Herstøl-området. Det sies at det var 25 husmannsplasser, andre oppgir 18 (på Vallemoen) mens i dag er det spesielt en plass som er godt bevart, Herstøl. Mange av de andre plassene eksisterer enda, men som småbruk siden mange plasseiere "kjøpte seg fri", og ble selveiere på slutten av 1800-tallet. Disse gårdbrukerne ble i sin tid kalt for "Vallemonslordene" i en humoristisk vending, og i 1946 var det en avis-artikkel om disse da den siste gjenlevende av "lordene" var gått bort.
Kart over Valle prestegårds eiendom, nordre del 1880.
Foto: Opplysningsvesenets fond, arkivet.
  Les mer …

Tomine i 1956.
Foto: Frå Lindesnes bygdemuseum si samling

Tomine Torjesen Seland vart fødd på Floge-Seland (og kjend som Seland Der Nede, bnr 2) i Vigmostad 21. august 1864 og døydde på Konsmo 6. februar 1972.

Foreldra hennar var gardbrukar Torjus Johansen (1823–1892) og Johanne Jensdatter Seland (f 1830), og dei let henne døype i Vigmostad kyrkje 4. september 1864. I samme kyrkje stod ho for presten 6. oktober 1878. På Seland budde ho til ho var 104 år, då gjorde eit slag at ho måtte flytte til Konsmoheimen.

Jens Grønlien frå avisa Fædrelandsvennen vitja Tomine (då 94 år) og systera Anna på 96 i 1957. Då kom det fram at det framleis var tre andre søsken til i live. I Brooklyn budde Oline som skulle fylle 101 år 4. oktober, Gabriel som skulle fylle 87 år 14. juli budde på Vigeland i Sør-Audnedal og Tobine Johanne på 84 budde på Fjordhøy i Mandal. I intervjuet fortalde Tomine at faren Torjus kom frå nabogarden til Seland, og mora frå Bjåstad i Vigmostad. Tida hadde ikkje falle lang, ho fortalde om omgangsskulen på Iveland og Bjåstad der Knut Akland og Ånen Fiddan var lærarar og at ho las for presten Holst. Konfirmasjonsdagen hugsa ho framleis godt, og at ho trivdes på Seland sa ho dette om: «Ja, vi er jo født her i huset og kan være oss selv. Greie naboer gjør også mye. Heiefolket har nemlig fra gammelt den uskrevne lov at de skal se etter hverandre og rekke en hjelpende hand.»   Les mer …

Hægland bnr. 2 i Vigmostad 2017.

Hægland er en gård i Vigmostad i nåværende Lindesnes kommune. Det har bestått av tre bruk, men det er bare bygninger på ett i dag (vestre, «der nede»).

Gardsnavnet kommer ifølge Oluf Rygh av adjektivet heilagr, hellig og betyr at stedet har stått i et eller annet forhold til hedens Gudsdyrkelse.   Les mer …

Det som er igjen av hovedhuset på bnr 1 i 2015.
Foto: Rolf Steinar Bergli
Solhellaren (Solhelleren) er en fraflyttet gård på heia i Vestbygda i Lindesnes kommune. Den har gnr. 397 og ligger på om lag 205 moh. Gården var en av de siste gårdene i bygda som i ca 1914 fikk kommunal vei. Men etter bare knappe 50 år mistet den status som kommunal vei ca. 1962. I gårdsmatrikkelen står det notert om uttalen av navnet: "Udt. Solheddaren."[1]   Les mer …

Galeasen «Den Gode Hensigt» i Thisted 1908. Kaptein Gabrielsen.
Foto: Lindesnes bygdemuseum
Den nybygde sluppen «Den gode Hensigt» ble ifølge Kristiansand tollkammers skipsmålingsprotokoll målt til 4,5 kml den 19. september 1862 og skipper var Ths. Tønnesen, Søgne. Den skulle være bygget i Kristiansand ved det gamle ferjeleiet eller i østre enden av Tordenskjoldsgate mot elven. Den var klinkbygget, halvdekk akter og en mast med stor seilføring, slik det var vanlig for Danmarkssluppene. Den ble satt inn i seilas på Danmark, trelast fra Sørlandet nedover og landbruksvarer tilbake.

Høllen ble hjemstedet i flere år og her ble også lasten fra Danmark ofte losset. I 1899 ble skuten satt på land i Fuglevik, øst om Tånes, og forlenget, forhøyet og forandret til å bli en kravellbygget, to-mastet skute, det vi kaller en galeas, som målte 41 brt og 29 nrt. Et navn kan til sine tider ha sin egen historie. Som ny hette den altså «Den gode Hensigt» og var ofte innom Høllen. Det fortelles fra den gang om en lærer fra stedet som sjelden lot en slupp komme hjem fra Danmark uten å være nede på havnen og ombord for å ønske mannskap og skip velkommen hjem. På en av disse turene var han ombord meget lenge og da han kom i land var plutselig veien gjennom tettbebyggelsen blitt så altfor smal. EN mann som han møtte sa at det gikk ikke an at en mann som han kom i land på den måten. Dette var læreren helt enig i, men det var gjort i den gode hensigt.

Etter at skuten ble ombygget i Fuglevik ble navnet forkortet på navnebrettet til å bli «D.G. Hensigt». Det var ikke ende på oppfinnsomhet blant folk om hva de to første bokstaver stod for. I 1975 ble skuten brukt til et arbeid i havnen på Sævik på utsiden av Karmøy. Etter en natt med vinden inn fra havet fant mannskapet om morgenen skuten fyllt av vann. Igjen ble «Udvår» hevet, og det som var av verdi ble demontert og satt på land.

Skipet som var bygget i 1862, sluppen «Den gode Hensigt», senere galeasen «Hensigten», nå med navnet «Udvår» ble tauet til Ryfylkefjorden utenfor Nedstrand, der den ble senket 113 år gammel. Sjøfartsdirektoratet har her pekt ut en plass som er meget dyp hvor utrangerte skip kan senkes, og vår gamle, gode venn ligger der sammen med så mange av sine tidligere konkurrenter.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Lindesnes kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Lindesnes kommune
Holum
ingen underkategorier
Mandal
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Lister og Mandals Amt - Nasjonalbiblioteket (nb.no)