 Øyfred Fuglevik på 1920-tallet. ( Fred Fuglevik i USA) (født 26. mars 1900 på Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 25. august 1964 i Øvrebø) var en sjømann som i en periode i 1930-årene arbeidet som industri-, gruve- og jernbanearbeider i USA. Han ble etter hvert en respektert fagforeningsleder/-aktivist tilknyttet Industry Workers of the World (IWW).I august 1931 var han en av lederne under en streik i forbindelse med byggingen av Hooverdammen på grensen mellom Nevada og Arizona. Misnøye med hasardiøse arbeidsforhold ved demningen førte til streik blant bygningsarbeiderne da ledelsen avslo kravet om å dele ut kaldt og rent drikkevann til arbeiderne. På denne årstiden var det dagtemperaturer på over 45 grader. Arbeidsgiverne svarte med å sende inn folk bevæpnet med skytevåpen og klubber, og Øyfred Fuglevik var en av lederne i IWW som ble angrepet med våpen. Les mer …
 Johannes Belsheim. Foto: Ukjent, hentet fra Aure 1924: Prestar som talar nynorsk. Johannes Belsheim (født i Vang i Valdres 21. januar 1829, død 15. juli 1909 i Kristiania) var prest med virke blant annet i Sør-Varanger, der han også var ordfører, men er kanskje mest kjent som bibelforsker og bibeloversetter. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk på 1880-tallet, med Ivar Aasen som rådgiver.
Johannes Belsheim vokste opp i Vang i Valdres, der faren tjente under gården Belsheim. I 1851 ble han omgangsskolelærar i hjembygda, han gikk ved Asker seminar i 1855, og ble i 1856 lærer i Grue i Solør. Examen artium tok han ved Heltbergs skole i Kristiania i 1858.
I 1861 ble Belsheim teologisk kandidat, men fortsatte som lærer 1862-1863 ved Porsgrunds borgerskole og 1863-1864 ved Vefsn lærerskole.
Belsheim var sogneprest i 11 år, først seks år i Sør-Varanger og deretter fem år i Bjelland. I Sør-Varanger var han også ordfører 1868-1970.
I 1875 tok Belsheim avskjed som prest, og flyttet til Christiania. Han ble forfatter med bibelhistorie og Bibelens kildeskrifter som sine spesialiteter, finansiert av årlige statsstipend fra 1880. Sammen med Elias Blix og Matias Skard oversatte han Det nye testamentet til nynorsk, med Ivar Aasen som rådgiver, utgitt i 1889. Belsheim var personlig venn av Aasen. Les mer …
 Hægland bnr. 2 i Vigmostad 2017. Hægland er en gård i Vigmostad i nåværende Lindesnes kommune. Det har bestått av tre bruk, men det er bare bygninger på ett i dag (vestre, «der nede»).
Gardsnavnet kommer ifølge Oluf Rygh av adjektivet heilagr, hellig og betyr at stedet har stått i et eller annet forhold til hedens Gudsdyrkelse. Les mer …
 Lindesnes fyr i 2010. Foto: Selmer van Alten Lindesnes fyrstasjon ligger på Norges sydligste fastlandspunkt, Neset. Fyrstasjonen ble opprettet i 1655. Det ble snart nedlagt og først tent igjen i 1725. Fyrstasjonen har visuell og funksjonell forbindelse med Markøy fyrstasjon som ble tent samtidig for å unngå forveksling med Skagen fyr i Danmark. I 1822 ble det oppført et lukket kullblussfyr som var i bruk frem til 1854, da ny lykt med linseapparat ble innstallert. Dette er en 1. ordens fransk linse, en av de største som finnes. Den ble overført til dagens fyr i 1915.
Anlegget er som landets eldste og syldligste beliggende fastlandsfyr et viktig landemerke med nasjonal symbolverdi. Ruinen av kullblussfyret og støpejernstårnet viser til sammen den historiske spennvidden i området, samt den fyrtekniske utviklingen. Fyret er medlem av Norsk Fyrhistorisk Forening. Les mer …
 Galeasen «Den Gode Hensigt» i Thisted 1908. Kaptein Gabrielsen. Foto: Lindesnes bygdemuseum Den nybygde sluppen «Den gode Hensigt» ble ifølge Kristiansand tollkammers skipsmålingsprotokoll målt til 4,5 kml den 19. september 1862 og skipper var Ths. Tønnesen, Søgne. Den skulle være bygget i Kristiansand ved det gamle ferjeleiet eller i østre enden av Tordenskjoldsgate mot elven. Den var klinkbygget, halvdekk akter og en mast med stor seilføring, slik det var vanlig for Danmarkssluppene. Den ble satt inn i seilas på Danmark, trelast fra Sørlandet nedover og landbruksvarer tilbake.
Høllen ble hjemstedet i flere år og her ble også lasten fra Danmark ofte losset. I 1899 ble skuten satt på land i Fuglevik, øst om Tånes, og forlenget, forhøyet og forandret til å bli en kravellbygget, to-mastet skute, det vi kaller en galeas, som målte 41 brt og 29 nrt.
Et navn kan til sine tider ha sin egen historie. Som ny hette den altså «Den gode Hensigt» og var ofte innom Høllen. Det fortelles fra den gang om en lærer fra stedet som sjelden lot en slupp komme hjem fra Danmark uten å være nede på havnen og ombord for å ønske mannskap og skip velkommen hjem. På en av disse turene var han ombord meget lenge og da han kom i land var plutselig veien gjennom tettbebyggelsen blitt så altfor smal. EN mann som han møtte sa at det gikk ikke an at en mann som han kom i land på den måten. Dette var læreren helt enig i, men det var gjort i den gode hensigt.
Etter at skuten ble ombygget i Fuglevik ble navnet forkortet på navnebrettet til å bli «D.G. Hensigt». Det var ikke ende på oppfinnsomhet blant folk om hva de to første bokstaver stod for.
I 1975 ble skuten brukt til et arbeid i havnen på Sævik på utsiden av Karmøy. Etter en natt med vinden inn fra havet fant mannskapet om morgenen skuten fyllt av vann. Igjen ble «Udvår» hevet, og det som var av verdi ble demontert og satt på land.
Skipet som var bygget i 1862, sluppen «Den gode Hensigt», senere galeasen «Hensigten», nå med navnet «Udvår» ble tauet til Ryfylkefjorden utenfor Nedstrand, der den ble senket 113 år gammel. Sjøfartsdirektoratet har her pekt ut en plass som er meget dyp hvor utrangerte skip kan senkes, og vår gamle, gode venn ligger der sammen med så mange av sine tidligere konkurrenter. Les mer …
Herstøl er en husmannsplass ved Vigeland i Lindesnes kommune, som har hørt til under Valle prestegård. De eldste spor i kildene er i prestegårdsarkivet, og der nevnes det i et bygselsbrev i 1725 at Christen Larsen Lien hadde ryddet plassen Herstøl. Her henvises det til et rydningsbrev av 29. oktober 1703, men dette brevet eksisterer trolig ikke i dag. I dette eldste bevarte brevet fra 1725 bygsler Ingier Aslagsdatter plassen Herstøl etter hennes svoger Christen Larsen.
Christen Larsen er dermed den første brukeren av Herstøl vi kjenner til, og det ser ut til at han i 1725 var flyttet til Lian. Les mer …
| 
