Forside:Lindesnes kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Agder
TIDLIGERE FYLKE: Aust-Agder • Vest-Agder
KOMMUNE: Farsund • Flekkefjord • Hægebostad • Kristiansand • Kvinesdal • Lindesnes • Lyngdal • Sirdal • Vennesla • Åseral
TIDLIGERE KOMMUNE: Mandal • Marnardal

Om Lindesnes kommune
1029 Lindesnes komm.png
Lindesnes kommune ligger i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Vest-Agder) og grenser til Lyngdal i vest og nord, Evje og Hornnes i nordøst og Vennesla og Kristiansand i øst. Lindesnes fyr står på det sørligste punktet i fastlands-Norge. Kommunen fikk nye grenser 1. januar 2020, da Mandal og Marnardal kommuner ble innlemma.

Administrasjonssenteret Mandal er det største tettstedet i kommunen. Vigeland var senteret i gamle Lindesnes kommune. Også Spangereid ligger i gamlekommunen. Man finner tettbebygde områder i blant annet strandbygdene Snig, Åvik og Høllen. Kommunen omfatter flere øyer, hvorav (bare?) Unnerøy har fast bosetning.

Fiske har tradisjonelt vært en svært viktig næringsvei. Industrien har også fått betydning, og da særlig kjemisk industri. Turisme er også en betydelig inntektskilde.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Dagfinn Slettan (født 13. november 1941 i Holum i Vest-Agder, død 5. juni 1999Karmøy) var ein av høvdingane i norsk lokalhistorie dei siste par tiåra av 1900-talet. Slettan hadde lærarskule før han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Trondheim i 1972 med hovudoppgåva Søren Jaabæk og bondevennbevegelsen i Lister og Mandals amt. Ho kom seinare ut som bok på Universitetsforlaget. I åra etter avlagt hovudfagseksamen var Slettan m.a. dels assistent og dels vikar for professor Edvard Bull. I 1978 ble han tilsett ved Trøndelag folkemuseum som «trønderamanuensis», ei stilling som var delt mellom universitetet og museet, der han skulle støtte opp om den lokalhistoriske verksemda i trøndelagsfylka i brei forstand. Dette var eit arbeid han gjekk inn i med stor entusiasme og gode resultat.   Les mer …

Erling Aagedal
Foto: Norske skolefolk, 1952
Erling Aagedal (fødd 17. oktober 1904 på Bjelland i noverande Marnardal kommune, død?) var lærar.

Han var son av bonde Ole Aagedal og Tomine f. Øygarden. Erling Aagedal tok eksamen ved Kristiansand lærarskule i 1925 og eksamen artium ved Firda gymnas i 1929.

Deretter hadde han fleire lærarvikariat i folkeskulen; frå 1931 var Aagedal vikar for andrelæraren ved Fredheim ungdomsskule i Brønnøy.

  Les mer …

Heradsstyret på Utsira 1926–1928, med elleve kvinner og ein mann. Aasa Helgesen er nummer 8 på biletet. Frå Inntrøndelagen sitt julenummer 1925.

Aasa Helgesen (fødd 11. februar 1877 i Bjelland, død 29. april 1968Utsira) var første kvinnelege ordførar i Noreg, i Utsira kommune frå 1926 til 1928. Ho var med dét også Europas første kvinnelege ordfører.

Ho var dotter av gardsarbeidar Ole Sørensen Røinesdal (1852–1938) og Sissel Johnsdotter Kåland (1841–1902), og voks opp på husmannsplassen Røinesdal i Bjelland, no i Marnardal kommune. Etter grunnskulen blei ho hushjelp hos ein bonde der. Med et garanti for eit lån på 300 kroner frå bonden og lensmannen kunne ho utdanne seg til jordmor i Kristiania. Då ho var ferdig utdanna i 1902 prøvde ho å få jordmorjobben i Bjelland, men blei innstilt som nummer to og måtte søkje andre stader.

Aasa Røinesdal fekk i 1903 jobben som jordmor på øya Utsira i Rogaland, utafor Karmøy. Den gongen tok det ni timar med båt ut dit, og det var ein stor overgang frå skogsbygda ho hadde vokse opp i. Ho blei raskt kjend med folk på Utsira, og fann seg godt til rette. Ho møtte mellom anna fiskaren Sivert Helgesen (1883–1941), som ho blei gift med den 24. juni 1907. Dei fekk åtte born: Karoline, Solveig, Johan, Olaf, Sigurd, Louise, Thomas og Arne.

Den 1. juli 1924 blei Utsira eigen kommune, etter å så langt ha vore ein del av Torvastad kommune. Det blei utpeika eit mellombels heradsstyre, og Sivert Helgesen blei første ordførar. Første val i den ny kommunen blei halde den 29. oktober 1925. Det var eit reint fleirtalsval, utan omsyn til lister. Det blei sett opp ei kvinneliste med tolv namn, mellom anna Aasa Helgesen. Så hende det at elleve kvinner og ein mann blei valde.   Les mer …

Lærer, klokker og postmester Knud Aukland.
Knud Aukland (født 13. desember 1854Aukland der Oppe, død 11. desember 1938 i Solvang) var barnevandrer og en kjent lærer i Vigmostad, som i tillegg til 50 år i ulike kretser i sognet (Hægland og Håland 1872–1876, Einarsmo og Kleiven 1878–1897, Vigmostad 1897–1924), var postmester, kirkesanger, organist, og hadde flere ulike tillitsverv i herredet. Likevel ble han husket som en stillfarende person som ikke blandet seg opp i utenforstående ting. Det var skolen som fikk hans tid og interesse.Hans far var bare en simpel bonde og omgangsskolelærer og ingen av disse yrkene ga velstand den gangen.I 16-17–årsalderen fikk han komme inn på Søgne lærerskole, «dannelsesanstalt for omgangsskolelærere», et lærerkurs med varighet på 1 år og 3 måneder. Det var kort tid, men Knud tok tiden godt i bruk, og han og medelevene skal ikke ha oppført seg dårlig overfor lærerne. Han var såvidt fylt 18 år da han tok examen artium. Like etter, i 1872, fikk han sin første lærerpost på Austheim som omgangsskolelærer for Hægland og Håland kretser. Siden dette var omgangsskole, satt som oftest hele husttanden inne i skoletimene og fulgte undervisningen. Disse første fire årene skal Knud ha minnes med glede. Knud skjønte etter hvert siden at det ville være både trivelig og nyttig å lære seg mer. Derfor, fire år etter, i 1876, begynte han på Christiansand Stifts Skolelærerseminarium på Holt. Men i den tid han studerte der, ble skolen flyttet til Kristiansand, så halve kurset ble gående på hvert sted, og examen artium avla han i Kristiansand i 1876. Da han var ferdig med seminaret i 1878, fikk han bli lærer for Einarsmo og Kleivens kretser.   Les mer …

Det som er igjen av hovedhuset på bnr 1 i 2015.
Foto: Rolf Steinar Bergli
Solhellaren (Solhelleren) er en fraflyttet gård på heia i Vestbygda i Lindesnes kommune. Den har gnr. 397 og ligger på om lag 205 moh. Gården var en av de siste gårdene i bygda som i ca 1914 fikk kommunal vei. Men etter bare knappe 50 år mistet den status som kommunal vei ca. 1962. I gårdsmatrikkelen står det notert om uttalen av navnet: "Udt. Solheddaren."[1]   Les mer …

Bjørn Slettan (født 11. oktober 1931 i Holum, død 23. mai 2014) var en historiker fra Mandal kommune. Slettan hadde lærerutdanning fra Kristiansand lærerskole og underviste i grunnskolen. Han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo i 1970 med en hovedoppgave om Laksefisket i Mandal til år 1900. Den ble året etter gitt ut som bok med tittelen: Laksefisket i Mandalselva i eldre tid . - Mandal, 1971. Slettan ble siden førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Agder. Han var også redaktør av Heimen fra 1999 til 2002. Slettan satt i styret for Landslaget for lokalhistorie 1976-1987. Han var nestleder der 1982-1983 og leder 1983-1987. Bjørn Slettan var Landslagets representant i Nordisk forbund for lokalkultur/Nordiska Förbundet för Hembygdsarbete 1985-1988.   Les mer …
 
Se også


 
Kategorier for Lindesnes kommune
Holum
ingen underkategorier
Mandal
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
 
Andre artikler


  1. Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den ... i ... amt : Lister og Mandals Amt - Nasjonalbiblioteket (nb.no)