| Om Vennesla kommune
|
| Vennesla kommune ligger i Agder fylke (før 1. januar 2020 i Vest-Agder), med grense mot Kristiansand i sør, Kristiansand og Lindesnes i vest, Evje og Hornnes i nord samt Iveland og Birkenes i øst. I 1964 ble kommunene Hægeland og Øvrebø innlemma i Vennesla. Det er to tettsteder i kommunen: Administrasjonssenteret Vennesla og Skarpengland. Nord i kommunen finner man tettbebyggelse ved Hægelandskrossen.
Vannkraft fra Otra gjorde tidlig Vennesla til en industrikommune. Særlig viktig er treindustrien, men man finner også blant annet verksted-, jern- og metall- og kjemisk industri. Innen landbruket er særlig levering av tømmer til industrien og melkeproduksjon viktig.
Tettsteds- og kommunenavnet er av noe usikkert opphav. Det kan komme fra norrønt Vindislár, fra vindil, «krum» og la, «strandvatn». I så fall henspiller nok dette på Otras krumning ved Venneslafjorden.
Kommunevåpenet består av tre elver, stiliserte trestammer og to tannhjul i gull på rød bakgrunn. Dette symboliserer skogsdriften, industrien og elva.
Navnet kommer kanskje av norrønt Vindislár; vindil, 'krum', la, 'strandvatn', etter Otras bøyning ved Venneslafjorden. Les mer ...
|
|
|
| Smakebiter fra artikler
|
 Harry Arntzen som rallar på museumskveld ved Vennesla museum Foto: Reidar Kollstad (født 29. juli 1927 i Vennesla, død 16. februar 2009) vokste opp i Vennesla, som den femte av åtte søsken. Han utdannet seg til baker og reiste til sjøs i 1946 som kokk. Senere som anleggsarbeider var han bl.a. med å bygge Hallandsbrua i Vennesla. I 1957 fikk han jobb på Hunsfos fabrikker, og var maskinfører der i mange år. Han fikk Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste der i 1987. Les mer …
 Truleg har Peder her fotografert kona si. Foto: Peder B. Frøysnes (ukjend) (født 20. desember 1859 på Sandtveit i Hægeland, død 1. desember 1928) var omreisande fotograf. Bilete finst i Gamle Bergen Museum og på Setesdalsmuseet på Rysstad, sjå Knut Jonsson Heddis samling, truleg også andre stader.
Peder vart fødd på den vesle garden Vintermyran under Sandtveit i Hægeland (Vest-Agder), og foreldra Anne Katrine Ånonsdotter (f. Tjomsås, 1830–1891) og Bård Simonson (1824–1891) let guten døype 15. januar 1860. Han var den sjette av ein syskjenflokk på ni, fire brør og fem systre. Faren arbeidde som «lastehugger» og åtte den vesle garden. Han sette upp huset dei budde i, og dei hadde tre sauer. Ein gong mellom folketeljinga 1865 og 1869 vart bruket seld for 30 spd., og familien tok med hus og alt til Frøysneset. Der fortel folketeljinga 1875 at faren arbeidde som «fyrbøder ved dampskibet i Sætersdalen» ved sida av at han var husmann. I 1875 hadde Peder allereie reist heimanfrå.
6. juli 1893 vigde han med Gyro (skrive som Guro i folketeljingane), dotter til Torbjørg Olsdotter Helle (1842–1885) og Olav Bjørnson Uppstad (1834–1890) i Valle prestegjeld. Ho kom frå husmannsplassen Mo nede ved Otra i Hylestad (Setesdal). Peder er «fotografist, f.t. Kvæstad» i Valle. Frå Setesdal reiste dei over fjellet til Dalen, der han arbeidde som fotograf.
I folketeljinga 1900 bur han, Gyro og tri ungar på Tønsberg i Mo i Telemark, som no er ein del av Tokke kommune. Her budde familien frå 1898 til 1905. Ti år seinare er dei busett på Nystad i Mo, og kalla «Hyttebyen». Pe(r)der er «Husmand Veivogter» medan Guro tek seg av huset og driv kaffihandel. Seks ungar he dei fengje, yngstedottera Selma er berre 9 månader då teljinga fann stad. Les mer …
|
|
|
| Se også
|
|
|
|
|
| Kategorier for Vennesla kommune
|
|
|
|
|
| Andre artikler
|
|
|
|
|
|
.jpg)
