Forside:Kristiansand kommune

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

ØSTLANDET  • SØRLANDET • VESTLANDET • MIDT-NORGE • NORD-NORGE
Aust-Agder • Vest-Agder
Kristiansandsregionen • Lindesnesregionen
Iveland • Birkenes • Lillesand • Kristiansand • Vennesla • Songdalen • Søgne

Om Kristiansand kommune
1001 Kristiansand komm.png
Kristiansand, tidligere Christianssand, er en kommune i Vest-Agder fylke. Nåværende kommunegrenser stammer fra 1965, etter sammenslåingen av de tidligere kommunene Oddernes, Randesund og Tveit. Byen ble grunnlagt 15. juli 1641 av Christian IV, og var lenge Agders eneste kjøpstad.De kommunale arkivkildene for disse kommunene finnes i dag hos Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS (IKAVA). Dette inkluderer protokoller fra for eksempel kommunestyre Formannskap og kommunestyre - arkiver, fattigstyre Fattigkommisjon og fattigstyre - kilder og arkiver og skolestyre Skolekommisjon og skolestyre - arkiver og arkiver med blant annet personopplysninger i form av klientarkiver, skatteprotokoller, men også skoleprotokoller.   Les mer ...
 
Smakebiter fra artikler
Kvitsøygt. 18 i Stavanger. Bygd som fabrikklokale og bustad for familien Fugellie ca. 1868.
Foto: Erling Jensen 2012.
Johan Peter Fugellie, også omtala som Petter Fugellie, (fødd i Kristiansand 26. november 1829, død i Stavanger 20. juli 1908) var gardbrukar og fabrikkgründar. Særleg er han kjend for sydvest- og oljehyreproduksjon som han og mor hans, Christiane Heede Fugellie, så smått byrja med på 1850-talet, og som var blitt ei betydeleg protoindustriell verksemd da Fugellie måtte gje tapt i konkurransen mot nye materialar og metodar i 1898. Eilert Sundt omtalar Fugellie i sin rapport om husfliden i Norge frå 1867, og gjev han følgjande attest: «Manden er en af disse driftige folk, om hvem det heder: ‘Sæt ham paa et bart Fjeld, og han vil faa noget ud deraf’». Fugellie slutta seg til kvekarsamfunnet og var aktiv i det organiserte fredsarbeidet.   Les mer …

Lars Andreas Oftedahl (fødd i København 13. el. 19. mai 1781, død i Eiker 17. mars 1843), var teolog (sokneprest og prost), lærar og eidsvollsmann. På Eidsvoll vart han rekna til Unionspartiet. Han var ein utprega opplysningsprest, rasjonalistisk i teologien og orientert mot praktiske reformer i samfunns- og produksjonsliv. Førenamnet blir også ofte skrive Laurentius.

I Rennesøy gjorde Oftedahl seg til talsmann for å starte opp igjen og vidareutvikle hummarfiske i sjøen der, som hadde vore drive i eit visst omfang tidlegare, men som hadde lege nede i mange år. Frå ca. 1814 tok det seg opp att, og soknepresten arbeidde ivrig for at dette skulle bli ei næring til beste for bygda, ikkje minst for dei mindre velståande strandsitjarar, husmenn og andre fattigfolk.

Han arbeidde elels hardt for å betre skulestellet i bygda, mellom anna ved å gje systematisk undervisning av ungdomar som skulle bli lærarar der. I 1813 fekk han i gang ein fastskule i Rennesøy i eit hus som han fekk bygd for føremålet. Det var ein framhaldsskule, dvs eit påbygg på allmugeskulen. Den var berre for gutar, som fekk undervisning i naturkunnskap, historie, morsmål og rekning. Skulesesongen vara frå mai til september. Elevar som ikkje hadde heime i nærleiken, budde i andre etasjen i skulehuset eller leigde seg inn hjå familiar i grannelaget. Skulen var i verksemd til 1821, da læraren der døydde.   Les mer …

Øyfred Fuglevik på 1920-tallet.
Øyfred Fuglevik (Fred Fuglevik i USA) (født 26. mars 1900 på Fuglevik i Halse og Harkmark kommune, død 25. august 1964 i Øvrebø) var en norsk sjømann som i en periode i 1930-årene arbeidet som industri-, gruve- og jernbanearbeider i USA. Han ble etter hvert en respektert fagforeningsleder/-aktivist tilknyttet Industry Workers of the World (IWW).I august 1931 var han en av lederne under en streik i forbindelse med byggingen av Hooverdammen på grensen mellom Nevada og Arizona. Misnøye med hasardiøse arbeidsforhold ved demningen førte til streik blant bygningsarbeiderne da ledelsen avslo kravet om å dele ut kaldt og rent drikkevann til arbeiderne. På denne årstiden var det dagtemperaturer på over 45 grader. Arbeidsgiverne svarte med å sende inn folk bevæpnet med skytevåpen og klubber, og Øyfred Fuglevik var en av lederne i IWW som ble angrepet med våpen.   Les mer …

Loveleen Rihel Brenna (fødd 6. oktober 1967 i India) er ein forfattar frå Agder. Faren hennes var sikh og mora var hindu. Ho kom til Kristiansand i 1972 saman med foreldra sine. Loveleen Rihel Brenna er utdanna i pedagogikk, psykologi og sosialpedagogikk med vidareutdaning i migrasjon og fleirkulturell forståing, og ho driv eit eige konsulentfirma for fleirkulturelle spørsmål. Ho driv òg foredrags- og kursverksamheit kring dette.   Les mer …

Adelsvåpen tildelt stiftanmtmann Hans Hagerup ved adelspatent 23. februar 1781. Blasonering: sjå biletfila.
Hans Hagerup Gyldenpalm (fødd 21. mai 1774 i Kristiansand, død 31. desember 1827) var teolog og adelsmann. Han var res.kap. i Lom, sokneprest i Holt (nå i Tvedestrand kommune) og prost i Nedenes. Bestefaren Hans Hagerup de Gyldenpalm, stiftamtmann i Kristiansand, hadde vorte adla i 1781, og sonesonen Hans Hagerup Gyldenpalm var ein av dei som søkte og fekk anerkjent sitt adelskap i samband med adelslova 1821.

Foreldra var Eiler Hagerup Gyldenpalm (1740-1817) og Aasille Andrea Dedekam (1752-1793). Faren var president og borgarmeister i Kristiansand, seinare mellom anna lagmann i Skien og justisråd. Hans var den eldste av åtte sysken.

Hans Hagerup Gyldenpalm vart student 1792 og cand. theol. 19. januar 1802 ved Universitetet i København. Han gifta seg i København 15. august same året med danske Karen Marie Mariager (1779-1851). Ho var dotter til reipslagarmeister Christian Nielsen Mariager og Karen Ammonsdatter. Etter mannens død flytta ho attende til familie sin i København. Ekteparet hadde ikkje born.   Les mer …

Camilla Collett var den første kvinnen som skrev om kvinnesaken i offentligheten.

Camilla Collett (1813-1895) var forfatter og feminist. Hun var den første kvinnen som skrev en samfunnsrefsende roman. Det meste av forfatteskapet brukte hun til å vise skjevhetene i samfunnet, og da spesielt forholdet mellom menn og kvinner. Camilla hadde et langt og innholdsrikt liv, og vil for alltid bli stående som et symbol på kvinnesaken. Camilla Collett hadde en god og trygg oppvekst på prestegården på Eidsvoll. Hun var farens øyensten, og han greide ikke å nekte henne noe. De foretok reiser sammen, og han sørget for at hun fikk en mye bedre utdannelse enn det som var vanlig for kvinner på den tiden.

Småpiker skulle gjerne være pyntedokker og sitte stille med hendene i fanget. Dette er langt fra en beskrivelse på Camilla Collett. Hun var veldig god til å gå på stylter, og til manges forundring gikk hun opp prestegårdtrappa på stylter som ingenting. Noen ganger gikk det ikke så bra med henne.En gang akte hun på holka ned mot elven sammen med lillebroren Oscar. Hun tok han på fanget og akte i full fart. Det gikk bra med broren, men Camilla fikk et gjenklistret øye og ble forslått.   Les mer …
 
Se også


 
Eksterne ressurser
Forside:Kristiansand kommune/Eksterne ressurser
 
Kategorier for Kristiansand kommune
ingen underkategorier
 
Andre artikler