 Oppofte i 1950. Foto: Ukjent Oppofte er en matrikkelgård i tidligere Feda kommune, nå i Kvinesdal kommune. Gårdens innmark danner en lun gryte innimellom heiene som rager flere hundre meter opp rundt gården. Oppofte har alltid ligget sentralt langs det som skulle bli den vestlandske hovedveg. Gården har vært stormannssete, postgård og vegkryss. I gravhaugen Dæsehaugen er det gjort oldfunn, blant annet da masser fra haugen ble brukt til grusing og oppbygging av hovedvegen.
Innmarka og bosettinga på Oppofte ligger i en nordvendt skråning omkring bekken som renner ut i nordenden av Oppoftsvann. Oppoftsvann strekker seg helt sør til Sæveland i Herad.
Gårdens grenser minner om et parallellogram som strekker seg tvers over gamle Feda kommune, med den gamle kommunegrensa med Kvinesdal kommune og den gamle kommunegrensa med Herad, i dag Farsund kommune, som motstående paralleller. Fra østsida av Oppoftsvatn går grensa et stykke østover til Vareheia, hvor grensa bøyer nordøstover. Fra Vareheia skifter Oppofte med Lande til rett nord for Åljersvatn. Vestover herfra skifter gården med Guse til Gravåsen, før grensa går sørvestover i nesten rett linje til bekken som renner fra Ullandstjødn ut i Oppoftsvann. Les mer …
 Spikkeland i 2019. Foto: Amund Pedersen Spikkeland er ein matrikkelgard i Fjotland sokn i Kvinesdal kommune. Han har i dag gardsnummer 173, og hadde tidlegare gnr. 4 i Fjotland kommune, i 1838 matrikkelnummer 175 og gamalt matrikkelnummer 346.
Spikkeland ligg sørvendt inne på heia rett vest for Nedre Kvinlaug, mellom Stølsheia i nord og Buknumsheia i sør. Spikkeland har grense mot Gyland sokn i Flekkefjord frå Kråknuden i nord til Bjorvatnet i sør. Garden grensar òg til Øvre Kvinlaug i nord og Risøya i nordaust.
Spikkeland blei fråflytta under befolkningskrisa i seinmiddelalderen. Han blei ein såkalla øydegard, og låg inn att under Nedre Kvinlaug i fleire hundre år etter Svartedauden. På førstninga av 1600-talet førte dyre krigsutgifter til at Kongen trong fleire objekt å krevja skatt frå. Han gav derfor skattefritak i tre år til personar som dyrka opp att ein øydegard. Spikkeland blei likevel ikkje tatt i bruk att før om lag 1640. Det var gjerne gardane som låg litt vanskelegare tilgjengeleg eller hadde kortare vekstsesong og hardare vilkår, som blei fråflytta først på 1300-talet og folka att sist på 1600-talet.
I 1665 hadde dei ikkje hest på Spikkeland, men fire kyr og seks småfe, alt ifølgje kommisjonen som reiste rundt på gardane. Desse tala skulle leggja grunnlaget for utmålinga av skatten og må i beste fall reknast som eit minimumstal, då bonden hadde interesse av å gje opp lågast mogleg tal. I skiftet etter Eivind Annbjørnsson i 1682 står det likevel rekna opp 8 kyr, 4 ungkyr, 5 kalvar, 26 vaksne sauer og 16 ungsauer, som skulle fordelast på arvingane. Les mer …
Jenny Severine Lindefjell (født 17. april 1905, død 28. juni 2015 i Fjotland) var gardkone, bosatt i Kvinesdal. 17. april 2015 fylte hun 110 år og var da Norges nest eldste person etter Elisabeth Julie Ekenæs.
I 1923 gifta hun seg med den 20 år eldre Anders Lindefjell, og i 1927 drog de til Amerika. Jenny Lindefjell arbeidde som kokk i New York. Seinere dreiv hun og Anders dreiv gard på Lindefjell i Fjotland, men mannen reiste tilbake til Amerika igjen, og hun hadde derfor noen slitsomme år på Lindefjell med eneansvaret for eiendommen og ungene. Ekteparet fikk i alt sju barn, og av disse lever nå fire (pr. 2015). Les mer …
 Turen kan enten gås fra Josdal eller Salmeli, og den kan gås som en rundtur. Detaljert rutekart finnes på UT.no. er en historisk vandrerute som går langs en gammel ferdselvei mellom kommunene Sirdal og Kvinesdal. Ruta er i dag laget som en rundtur hvor det er mulig å starte enten fra Josdal i Sirdal eller fra Salmeli i Kvinesdal. Navnet brudleruta har sitt utgangspunkt i «brudled» – et brudefølge. I Agder er det spesielle at et brudled ikke bare var selve brudefølget, men også en rad med steiner lagt etter hverandre i en linje på bart fjell. Historien forteller at det var brudefølget som la steinene til minne om bryllupsdagen da brudefølget gikk over heia. Det kunne være heieovergangen mellom bryllupsgården og kirken, eller det kunne være heieovergangen der bruden kom i fra og heieovergangen der brudgommen kom i fra. For hver deltaker i brudefølget ble det lagt ned en stein. Historien forteller at de største steinene skulle symbolisere brud og brudgom. I noen brudler finnes det mindre steiner, og det var gjettet på at det var barn som la ned de små steinene. Les mer … | 
