Hjelp:Hvordan skrive bibliotekhistorie?

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Hjelpesiden for bibliotekhistorie gir tips og råd om hvordan du kan skrive slik historie på Lokalhistoriewiki.no. Den er ikke ment som noen tvangstrøye.

• Om du ikke har mye tid til disposisjon, kan du starte med å kikke på minimumskravene.
• Om du vil gå mer grundig til verks, kan du bruke sjekklisten vår for bibliotekhistorie, der du får mange gode tips til aktuelt innhold i artikkelen.
• Om du vil overføre artikler fra NBFs bibliotekhistoriske wiki, Norsk bibliotekhistorie, kan du gå til artikkelen om dette delprosjektet i Lokalhistoriewiki.

Til inspirasjon

Vi har allerede en del artikler om bibliotekhistorie på wikien. Se kategorien for bibliotek, der du både finner artikler om institusjoner, bibliotekfolk og annet som er relevant for bibliotekhistorie. På forsiden for bibliotek, finner du smakebiter på artikler og tilknyttet den en oversikt over arbeidsoppgaver. Her kan du bidra med å legge inn bilder eller koordinater, der slike mangler. Du kan også hjelpe spirer til å vokse seg store og sterke.

Om du trenger mer inspirasjon, kan du for eksempel ta en kikk på disse artiklene:

• Gjøvik bibliotek
• Østre Toten folkebibliotek
• Øvre Eiker Bibliotek
• Rjukan bibliotek

Hvilken enhet skal vi skrive om?

• For folkebibliotek kan vi skrive om hovedbibliotek og underliggende enheter i en felles artikkel eller vi kan ha egne artikler om hver enkelt enhet. I det siste tilfellet skal artikkelen om hovedbiblioteket ha lenker, gjerne i form av en punktliste, til underliggende enheter. På samme måte skal underliggende enheter lenke til hovedbiblioteket.
• Fagbibliotek kan behandles i en egen artikkel eller i egne avsnitt i artikkelen om moderinstitusjonen.
• Også nedlagte bibliotek kan behandles i egne artikler.

Minimumskrav til artikler om bibliotek

Som et minimum bør inneholde:

• Navnet på biblioteket per dato (med utheva skrift).
• Lokalisering av hovedbibliotek og evt. filialer og bokbusser.
• Årstall for etablering og evt. nedlegging.
• Organisasjonsform
  • For folkebibliotek: Dreier det seg om et hovedbibliotek, en filial, en spesialsamling eller annet?
  • For fagbibliotek: Hvilken institusjon, bedrift eller organisasjon ligger biblioteket under?
• Eventuelle spesielle kvaliteter, satsingsområder o.l. som karakteriserer biblioteket.
• Kildene du har brukt for å finne informasjonen i punktene over (se Hjelp:Kilder - hvordan?)

Aktuelle emner for utdyping

Se også egen spørreliste for bibliotekhistorie.

Minimumsdelen (bortsett fra avsnittet om kilder) kan inngå som innledning i en lenger artikkel om et bibliotek.

Hoveddelen kan for eksempel skrives som en kronologisk gjennomgang av milepæler i bibliotekets historie. Aktuelle emner for utdyping kan være:

• Organisering og finansiering
• Lokaler og beliggenhet
• Spesielle avdelinger og tjenester
• Spesielle prosjekter og oppnådde resultater
• Situasjonen for biblioteket under andre verdenskrig eller andre kriser
• Bibliotekets ansatte og personer som har vært viktige for bibliotekets utvikling
• Lokalsamlinger og andre relevante ressurser, gjerne med lenke til katalogen på nett.

Aktuelle tillegg

• Tabeller over biblioteksjefer
• Oversikt over eksisterende og nedlagte underliggende enheter

Egne artikler om bibliotekfolk

Enkeltpersoner har ofte hatt stor betydning både for opprettelsen av bibliotek og for videre utvikling.

Veiledning om hvordan skrive biografiske artikler, finner du i Hjelp:Hvordan skrive biografier?.

Kilder til bibliotekhistorie

Bibliotekenes nettsider og arkiver

Innhold til minimumsartikkel eller innledning finner du gjerne på bibliotekenes hjemmeside eller ved å henvende deg til biblioteket.

En del bibliotek har noe historikk på hjemmesidene, eventuelt lenker til digitaliserte jubileumsskrift. Disse kan riktignok være av variabel kvalitet og sjelden eller aldri utarbeidet av historikere. Se opp for subjektive vurderinger særlig i de litt eldre tekstene, da disse ofte ble skrevet av biblioteksjefene sjøl eller entusiastiske bibliotekstyreformenn av den gamle skolen (de ofte ganske "upolitiske" bibliotekstyrene var vanlige inntil kulturstyrer overtok på 1970-tallet). Men viktige primærkilder kan komme for dagen i litteraturlister, referanseapparat og lenker.

Nasjonalbiblioteket

Full oversikt over alle typer bibliotek fås ved søk på kommunenavn i Base bibliotek, forutsatt at man i søket huker av for "Også nedlagte biblioteker".

Folkebibliotekene blir dessuten hvert år registert med viktige opplysninger i Nasjonalbibliotekets bibliotekstatistikk.

Et godt sted å begynne er bokhylla.no. Nasjonalbiblioteket (NB) prioriterte skanning av bibliotekstoff i forbindelse med Norsk Bibliotekforenings 100-årsjubileum i 2013. Normalt dekker bokhylla.no bare bøker og materiale fram til og med 2000, men på bibliotekområdet ser de ut til å ha gjort avtaler med utgivere om å skanne og legge ut også en god del nyere materiale. I tillegg til at mange bibliotekhistorisk interessante statlige offentlige utredninger og publikasjoner er skanna, Disse kan også lastes ned som pdf-er, noe som forenkler sitering ved hjelp av merk - kopiér - lim inn.

NBs jubileumsgave til NBF var portalen "Bibliotekhistorie". Søkeruta i midten går til hele innholdet i bokhylla.no, men bak hvert av de fem undertemaene nederst på sida ligger det spesielle bibliografier og annet som er gjort for denne anledninga. Ordskyen er noen enkle, faste søk i bokhylla.no, men når søket er åpna kan man lage mer spesifikke søk og/eller avgrense med "filterne" i venstre kolonne. For eksempel et søk som dette, som er avgrensa til bøker: jubile* AND (bibliotek* OR folkebibliotek*).

Under temaet "Norge rundt" kan Norgeskartet som kommer opp gi inntrykk av at det bare fins stoff fra de tre største byene, men alle fylkene er klikkbare og gir et utvalg lenker til regionalt og lokalt innhold. Her er riktignok ikke alt spesifikt historisk. Her ligger også lenke til NBs Flickr-konto, med historiske bibliotekbilder. Bruken av disse i wikien må klareres med NB.

En annen nyttig bibliografi med lenker til konkret innhold i bokhylla.no ligger under "Organisasjon og samarbeid": Publikasjoner om norsk bibliotekvesen og generell norsk bibliotekhistorie (pdf).

Bokhylla.no innholder stadig flere gamle og også relativt nye aviser. Kjenner man dato eller måned for f.eks. opprettelsen av en bibliotekfilial, vil det ofte være mulig å finne omtale i lokalavisa. Merk at søk i aviser kan utføres hvor som helst og av hvem som helst (i Norge), men for å åpne artiklene må man bruke utstyr i lokalene til et norsk offentlig bibliotek. Det enkelte biblioteket må registrere seg hos NB for å kunne bruke denne tjenesten.

Merk at bokhylla.no ikke bare rommer skanna fulltekstmateriale, men også bibliografiske poster til nyere bøker og innhold. Se valgmulighetene oppe til høyre, der du kan skille mellom "Alt", "Digitalt tilgjengelig" og nedlastbart i to format. Likevel tilbyr fagbibliotekas nettkatalog Oria mer fininnstilte søk. Her fins også lenker til bokhylla-forekomster.

Arkivmateriale

Digitalarkivet er Arkivverkets tjeneste for digitaliserte og søkbare kilder. Her gir f.eks. et personsøk på "bibliotek*" 274 treff på personer med tilknytning til bibliotek.

Kommunearkiv og -protokoller er sjølsagt viktige kilder. Disse er i liten grad digitaliserte og de har i eldre tider vært ført og indeksert på noe ulike måter. Det er derfor en fordel å kunne ta utgangspunkt i presise eller omtrentlige datoer. Kommunen kan i mange tilfeller være behjelpelig med å angi hvilket organ det er som har fatta beslutninger. Nyere kommunearkiver oppbevares hos de enkelte kommunene, men mange kommuner har satt bort eldre arkiver til interkommunale eller fylkeskommunale depot, som Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS og Arkiv i Nordland.