Hjelp:Hvordan skrive biografier?

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til: navigasjon, søk

Se også: Biografi som sjanger og fagdisiplin

Denne manualen gir en pekepinn om hvordan biografier kan skrives på lokalhistoriewiki.no. Den er ikke ment som noen tvangstrøye. Men en viss konsistens i artiklene kan være ønskelig, både hva gjelder form og innhold. Et standardisert utseende hjelper på lesbarheten og gjør sidene mer redigeringsvennlige. Med hensyn til innholdet, kan det være hensiktsmessig med en minimumsliste for hva slags type opplysninger som hører med, blant annet for lettere å kunne jamføre forskjellige livsløp i en større historisk sammenheng. NB! Ikke vær redd for å skrive en biografisk artikkel selv om du ikke har mulighet for å oppfylle «ønskelista» under avsnittet «Hva skal det skrives…» nedenfor! Påbegynte artikler kan kompletteres av deg eller andre brukere i ettertid.

Navn på person og artikkel

  • Som tittel på artikkelen brukes den omtalte personens navn. Det vil som hovedregel være navnet personen er best kjent under, i formen «Ole Olsen» (ikke «Olsen, Ole»).
  • For kvinner som skifter etternavn ved inngåelse av ekteskap, er det som oftest hensiktsmessig å bruke det nye navnet i artikkeltittelen. I tilfelle navnebytte som følge av oppløsning av ekteskap eller inngåelse av nye, bør en bruke det navnet vedkommende selv sist brukte.
  • Varierende navn og navneformer for en og samme person bør gjøres rede for i artikkelen, og variantene må gjøres søkbare ved omdirigering.
  • Når det finnes artikler om ulike personer med samme navn, må det opprettes en pekeside på dette navnet. Artikkeltitlene får tilføyd et utmerkende ledd etter navnet, f.eks. fødsels- og dødsår, «den eldre» (d.e.) «den yngre» (d.y.) eller annet. Eksempel: Ole Evenstad.
  • Etter innledningen (se nedenfor) kan man velge å benytte kun etternavnet på personen. For personer uten slektsnavn, hvilket vil si de fleste nordmenn før det ble innført krav i navneloven (1923) om at alle skal ha slektsnavn, er det naturlig å bruke fornavnet eller hele navnet.
  • Når det mest kjente navnet er et pseudonym, innledes artikkelen med dette etterfulgt av fødselsnavnet, f.eks. slik: «Herman Wildenvey er et pseudonym for Herman Theodor Portaas...»

Hvem kan det skrives om?

Ingen er for liten eller for stor i betydning til å få sin biografi på lokalhistoriewiki.no. Ethvert livsløp er en del av historien. På dette nettstedet bør imidlertid livshistoriene skrives slik at det forteller en del av lokalhistorien, jf. formuleringene om dette i retningslinjene.

Gjør framstillingen lokalhistorisk relevant for eksempel ved å fortelle om barndom og oppvekst og knytte dette til det stedet/de stedene vedkommende bodde. Den lokale dimensjonen er en viktig begrunnelse for å skrive artikler på Lokalhistoriewiki også om kjente personer som ellers er behørig omtalt i andre oppslagsverk.


Hva skal det skrives om dem?

En biografisk framstilling krever en avveining av forholdet mellom «liv» og «virke». For berømtheter vektlegges gjerne det siste - hva vedkommende utrettet og skapte, hans eller hennes rolle i historisk viktige begivenheter osv. I lokalhistorisk sammenheng er det på mange måter selve livsløpet fra fødsel til død som er det interessante. Det vil kunne fortelle om oppvekstvilkår, utdanningsmuligheter, flyttemønster, sosial mobilitet, kjønnsroller osv i lokal kontekst. Derfor bør en på lokalhistoriewikien bestrebe seg på å få med hele livsløpet også om det er berømtheter med store livsverk en skriver om.

Følgende stikkordliste kan være til hjelp for få til en helhetlig livsløpsframstilling. Det er selvsagt ikke en uttømmende emneoversikt. Og ikke alle punktene i lista vil det være naturlig å ta opp for alle omtalte personer.

Familie

  • Foreldre, søsken, eventuelle ektefeller og egne barn, helst med fødsels- og dødsår iallfall for foreldrene.
  • Referer gjerne også til andre slektninger, særlig slike som er omtalt eller bør omtales på wikien, og som det kan lenkes til. Dette gjøres i tilfelle fordi det kan si noe om relasjoner, miljøer og nettverk som den biograferte har inngått i. Det bør ikke være bare til «dekor», f.eks. for å gjøre en mindre kjent person mer interessant ved å påvise slektskap med berømtheter .
NB! For nålevende og nylig avdøde personer må en være tilbakeholden med å gi opplysninger om de nærmeste, se nedenfor under personvern.

Barndom, oppvekst og utdanning

  • Foreldrenes yrke/leveveg, stand og stilling.
  • Hjemmet og hjemstedet. Gard, plass, stue, villa, bygård...? By, bygd, grend, nabolag...
  • Skolegang fra og med grunnskolen, evt. videregående utdanning. Yrkesopplæring utenom utdanningsinstitusjonene.

Leveveg, yrkesgjerning, karriere

  • Hvor har vedkommende bodd og virket?
  • Hva har han/hun levd av?
For personer som har hatt flere bosteder, mange stillinger og karrieretrinn etc, kan det være hensiktsmessig med summariske punktoversikter.

Samfunnsengasjement

  • Verv og aktivitet i politikk, kulturliv og annen offentlig og frivillig virksomhet. Også her kan det i noen tilfeller være bruk for punktoversikter.
  • Holdninger, meninger, ideologi, standpunkter - så sant dette er historisk relevant, og i den utstrekning vedkommende sjøl har eksponert dette (jf. nedenfor om personvern.)

Virke og verk

  • Spesielle virkefelter.
  • Livsverk. I tilfelle skapende yrker (forfattere, billedkunstnere, fotografer, håndverkere, byggmestere ...) bør større verker og den samlede innsatsen omtales.


Hvordan skal artikkelen se ut? Disposisjon

Innledning (ingress)

Innledningen bør inneholde:

  • Navn (i uthevet skrift) og evt. titler (ikke uthevet skrift).
  • Dato og sted for fødsel og død (i formatet «født dag måned år i … kommune/sted, død dag måned år i … kommune/sted»)
  • Yrke, beskjeftigelse, stilling (hva vedkommende «var»).
  • Ut over opplysningene om yrke etc., bør det kort framheves hva vedkommende er særlig kjent for, eller som er spesielt verdt å merke seg. Det er fint om ingressen gjøres egnet til å fange umiddelbar interesse for personen og artikkelen, og gjerne pirre nysgjerrigheten hos leseren.
  • Det er ønskelig at et portrett eller en annen illustrasjon inkluderes i ingressen («onlyinclude»).

Hoveddelen

kan for eksempel disponeres etter stikkordlista ovenfor («Hva skal det skrives om dem?»). Det gis imidlertid rikelig rom for tillempninger til hver enkelt spesielle livshistorie.

Tillegg

  • Kilder og litteratur som ved andre typer artikler, jf. artikkel Hjelp:Kilder - hvordan?
  • Eventuell liste over verker (for eksempel bibliografier).


Kilder

Oppslagsverk

For nasjonalt og internasjonalt kjente personer er leksika et naturlig startpunkt for å finne opplysninger, for eksempel Store norske leksikon og Norsk biografisk leksikon. I nynorskleksikonet Norsk allkunnebok (1948-1964) finner du en god del personer, særlig knyttet til norskdomsrørsla og distriktene, som ikke har kommet med i de andre vanlige leksika. De fleste personer som har tatt examen artium i tidsrommet 1831-1943 har fått biografisk omtale i jubileumsbokserien Studentene fra … (år)

De fleste personer som har tatt examen artium i tidsrommet 1831-1943 har fått biografisk omtale i jubileumsbokserien Studentene fra … (år)

For den som skriver biografier om personer knyttet til ulike yrker, profesjoner og embeter, finnes det flere gode, biografiske oppslagsverk, eksempelvis Norske skolefolk, Norges landbrukskandidater, Norges filologer og realister, Norges håndverkere, Norges tannlæger. Norges læger. Den norske hærs officerer, Norges vegdirektører og vegsjefer og en lang rekke andre. En fyldig oversikt finnes på nettstedet til Norsk Slektshistorisk Forening (se eksterne nettsteder nedenfor) De fleste av disse verkene er digitalisert og kan finnes på Nasjonalbibliotekets nettside Nettbiblioteket.

Bygdebøker og slektshistorier

Bygdebøkene, særlig gards- og slektshistorie, utgjør et stort reservoar av opplysninger om enkeltpersoner og familier, kjente og ukjente. Det samme gjelder bøker og nettsteder om slektshistorie. Oversikt over bygdebøker finnes i bibliografirommeet.

Jubileumsomtaler og nekrologer

Arkivkilder

Nettsida Digitalarkivet er det mest innholdsrike og tilgjengelige stedet for å lete etter arkivopplysninger om personer. Pr. 2014 inneholder arkivet blant annet digitaliserte (og til dels søkbare) versjoner av blant annet folketellinger, kirkebøker, skifteprotokoller, adressebøker (for Oslo og Aker), panteregistre, pantebøker og matrikler.

Digitalt Museum ligger det pr. januar 2014 over 1,3 millioner bilder, inkludert portretter. Disse kan lastes opp og brukes som illustrasjoner til artikler, vel og merke hvis de ikke har opphavsrettslig vern.

Særlige utfordringer

Å skrive om personer utenfor de mer berømtes rekker, kan by på ekstra utfordringer når det gjelder å finne kilder, ikke bare i oppslagsverk og bygdebøker, men også i arkivkildene. Det kan være bestemte sosiale grupper som husmenn og ulike minoritetsgrupper. Det gjelder generelt for kvinner som kan være vanskelige å finne i kildene, for eksempel fordi de kanskje bare omtales som noens hustru eller datter.

Personvern

Det må tas hensyn til personvernet i artiklene. Dette gjelder både i forhold til lovens bokstav og i forhold til alminnelig skikk og bruk. Generelt gjelder at sensitive opplysninger kun kan oppgis i artiklene dersom det finnes pålitelig kildebelegg. Dessuten må opplysningene være historisk relevante, dvs. nødvendige for å kunne belyse viktige sider ved livsløpet og de historiske omstendigheter vedkommende var involvert i.

Noen spesielle hensyn:

  • Man må være spesielt forsiktig med opplysninger om nålevende personer. Informasjon med manglende kildeangivelse, som er av usikker opprinnelse eller som er av straffbar karakter, må ikke forekomme.
  • Sykdommer og medisinske/psykiatriske diagnoser må kunne dokumenteres, og bør kun tas med dersom det er historisk relevant. Spekulasjoner om diagnoser frarådes såfremt det ikke har vært en offentlig debatt som bør refereres for å gi et helhetlig bilde.
  • Vær forsiktig ved omtale av selvmord.
  • Politisk tilhørighet kan omtales dersom personen åpenlyst har søkt til et politisk miljø.
  • Religiøs tilhørighet bør kun omtales dersom det er historisk relevant.
  • Etnisk tilhørighet bør kun omtales dersom det er historisk relevant.
  • Ved omtale av utenomekteskapelige forhold, seksuell legning og annet som berører en persons seksualliv må det utvises forsiktighet, og må kun omtales dersom det er historisk relevant.
  • Opplysninger av annen art som kan skade en persons ry eller ettermæle må være behørig dokumentert og de må være klart historisk relevante.

Kategorisering

Personen skal kategoriseres i følgende kategorier:

  • Etter virke (f.eks. gardbrukere)
  • Etter område (f.eks. Øvre Eiker kommune)
  • Kategoriene for fødsler og dødsfall i de relevante år
  • Dersom dato eller år for fødsel og dødsfall ikke er oppgitt, bruk egne kategorier for dette. Se: Kategori:Fødselsår ukjent og Kategori:Dødsår ukjent.

Konferer

Eksterne lenker