Hjelp:Titler på artikler (retningslinjer)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra Hjelp:Titler på artikler)
Hopp til: navigasjon, søk

Retningslinjer på Lokalhistoriewiki

Brukerkontoer

Innhold og samskriving

Juridiske spørsmål

Tekniske/praktiske spørsmål

Dette er en oversikt over konvensjoner for titler på artikler, som har vokst frem over tid på lokalhistoriewiki.no. Du vil derfor finne artikkeltitler på wikien som ikke følger konvensjonene. Siden vil dessuten fortsette å være under kontinuerlig oppdatering, antagelig like lenge som wikien finnes til.

Gode basisregler

  • Bruk det navnet som er mest vanlig i dagligtalen, og som det er mest sannsynlig at folk vil søke på.
  • Når generelle ord (fellesnavn) er en del av et offentlig geografiske navn, bruker vi lokal form. For eksempel kirke eller kyrkje. Lag eventuelt omdirigering(er) fra andre varianter.
  • Unngå spennende titler av den typen som ofte brukes i nettaviser for å friste oss til å klikke.

Flertydige titler

Når et navn eller ord kan vise til flere forskjellige ting, må artikler opprettes med parentesform, f.eks. Storgata (Larvik) og Storgata (Oslo). Hvordan dette gjøres i praksis er beskrevet nedenfor under de ulike emner.

Et godt hjelpemiddel for å finne ut om stedsnavn er unike eller om de brukes flere steder i landet er Statens kartverks tjeneste Norgeskart (ekstern lenke).

Pekersider og omdirigeringer

Vi har to redskap på wikien som kan gjøre det lettere å komme til riktig sted: pekersider og omdirigeringer.

  • Pekersider gir leseren valget mellom forskjellige artikler med likelydende navn, for eksempel Storgata. De brukes når vi har flere artikler med sammenfallende navn.
  • Omdirigeringer sender leseren rett til artikkelen det omdirigeres til. De brukes når navnet er unikt, slik at man trygt kan sende folk videre.

Her er det noe det er viktig å være oppmerksom på. Dersom man flytter ei side, for eksempel fra 'Ole Olsen' til 'Ole Olsen (1880–1940)', opprettes det i utgangspunktet en omdirigering. Men poenget med slik flytting er ofte at man skal «frigjøre» et artikkelnavn som deles av flere. Da kan man enten klikke bort valget om oppretting av omdirigering, slik at den opprinnelige tittelen blir rød – men aller helst bør man opprette ei pekerside for å fortelle om alternativene. Man trenger ikke å ha oversikt over alle som heter Ole Olsen for å gjøre det, for det går fint å skrive «Ole Olsen kan vise til blant annet...» og så legge inn de man har oversikt over.

Stedsnavn

  • Vedtatt og godkjent skrivemåte, slik det er angitt i Sentralt stedsnavnregister, brukes alltid som tittel, og også som innledende ord i artikkelen og som overskrift i eventuell infoboks.
  • Oppgi gjerne alternative navn i artikkelen. De kan legges i parentes rett etter innledende ord, i infoboks eller i et eget avsnitt om navnet. I tillegg til å være informativt, vil alternative navn komme fram i søk. Konflikter om navn kan også gjerne omtales i artikkelen.
  • Dersom alternative navn er hyppig i bruk er det en fordel om det opprettes omdirigering eller pekerside slik at lesere uansett finner fram.

Flertydige stedsnavn

  • Hovedformen er Navn (kommunenavn). Ordet kommune skal ikke være med. Eks.: Vaterland (Fredrikstad), ikke Vaterland (Fredrikstad kommune).
  • Finnes det flere steder med samme navn innafor en kommune, velg det tillegget som er lettest å forstå for leserne. Eks: Abbediengen (gård) og Abbediengen (strøk).
    • Det kan være nødvendig å gå et skritt lenger, som for Grorud (gård i Oslo), da man også finner et strøk med navnet i Oslo og gårder med navnet i andre kommuner.
  • Det bør alltid opprettes en pekerside som viser til de forskjellige artiklene, inkludert lenker til artikler som ennå ikke er oppretta. Se f.eks. Storgata.
  • I noen tilfeller er det hensiktsmessig å ha en artikkel på oppslagsordet uten parentesform, fordi det er overveiende sannsynlig at det er nettopp den leseren er ute etter. Det bør da opprettes pekerside med formen Navn (andre betydninger). Eks.: Karl Johans gate og Karl Johans gate (andre betydninger)

Gater og veier, plasser, torg

  • Når slike navn er unike for én kommune kan de skrives uten parentesform i tittelen.
  • Hovedform er ellers Navn (kommunenavn), ev. Navn (stedsnavn/bydel) dersom dette er mer informativt.
  • Der slike navn er svært like, men ikke helt identiske, er det best å regne dem som flertydige. F.eks. bør Kirkegata (Oslo) og Kirkegaten (Fredrikstad) regnes som versjoner av samme gatenavn og tas med på felles pekerside; det samme gjelder former som Strandvegen (Hamar) og Strandveien (Larvik).

Kommuner og tidligere kommuner, herreder

Garder og husmannsplasser

Se også Hjelp:Hvordan skrive om garder, bruk og plasser?

Gårdsnavn går ofte igjen flere steder i landet, og til og med flere steder i en kommune. Derfor er det sjelden nok å skrive gårdsnavnet som tittel.

Hovedform på titler er: Gårdsnavn (kommune gnr. x/x), f.eks. Øvre Haugane (Fyresdal gnr. 95/2). Tallene er gårds- og bruksnummer. Skriver man om hele matrikkelgården brukes bare gårdsnummeret.

Dette gjelder alt fra småbruk til herregårder. Men det kan være unntak:

  • Hvis du ikke kjenner til gårds- og bruksnummer: Gårdsnavn (kommunenavn) eller Gårdsnavn (gård/gard i kommunenavn)]]. Siste form er praktisk hvis et område heter det samme som gården.
  • Gårder som opphørte før matrikulering har ikke gårdsnummer. Bruk: Gårdsnavn (kommunenavn) eller Gårdsnavn (gård/gard i kommunenavn)]].
  • Husmannsplasser var ikke matrikulert. Bruk: Navn under gårdsnavn, eller Navn (kommunenavn). Eks. Heggedalen under Søndre Hauger eller Godtnok (Østre Toten). Mange husmannsplasser ble matrikulert som småbruk, og kan da opptre med gårds- og bruksnummer i tittel. Legg gjerne inn omdirigeringer.

Hvis du må improvisere kan det godt hende at en annen bruker flytter artikkelen for å sikre at ting fungerer som det skal på wikien. Det ligger ikke noe kritikk i det – det er bare en del av dugnaden på Lokalhistoriewiki.

Fjell, elver og vassdrag

  • Ved flertydig navn er hovedformen Navn (kommune), f.eks. Slora (Skedsmo). I en del tilfeller kan det være mer hensiktsmessig med former som Navn (område), Navn (by) eller lignende, f.eks. Vesleelva (Hakavika). Dersom elv/bekk og bygd/tettsted med samme navn ligger i samme område kan former som Navn (elv/bekk) brukes, f.eks. Makrellbekken (bekk) for å skille den fra Makrellbekken (strøk) i samme område. Husk pekerside!
  • En elv kan få flere artikler under ulike navn, der den har ulikt navn i ulike kommuner. Da bør en samleartikkel opprettes der generelle og felles aspekter behandles, som geografi, vannføring, hva den har blitt brukt til osv. I denne er det lurt å lenke til artikler om elven i de enkelte kommuner.

Bedrifter, organisasjoner og institusjoner

  • Bedriftsnavn skal være uten ansvarsform (AS, KS osv.). Kun dersom artikkelnavnet ellers blir flertydig legges ansvarsformen inn i artiklenes navn. Lag gjerne pekerside fra bedriftens navn med ansvarsform.
  • Navnet skrives i henhold til bedriftenes eller organisasjonenes egen skrivemåte, selv om de strider mot norske rettskrivningsregler, f.eks. foretakene Det Norske Veritas og InterMedia, organisasjonene Den norske lægeforening og Norsk Terrier Klub og institusjonen Ombudsmannen for Forsvaret.
  • Navn på utenlandske institusjoner og foreninger som oversettes til norsk skrives etter norske rettskrivningsregler, med stor forbokstav i egennavn, men ellers små bokstaver, som i Den amerikanske bowlingkongressen og Det britiske parlamentet.

Personnavn

Flertydige personnavn

  • Hovedformen er Navn (fødselsår–dødsår). Eks.: Ole Olsen Evenstad (1739–1806) og Ole Olsen Evenstad (1766–1833). Mellom årstallene brukes tankestrek (–, finnes i lista under redigeringsvinduet, eller ved å bruke ALT-0150). Det skal ikke være mellomrom før og etter tankestreken.
    • For nålevende personer, eller der et av årene ikke er kjent, brukes bare det året man kjenner dersom det antas å være nok for å skille personen fra andre. Eks.: Lars Monsen (f. 1963) og Jacob Olsen (d. 1789).
  • Dersom fødsels- og dødsår ikke er kjent er hovedformen Navn (tittel/betegnelse). Eks.: Nils Jensson (handelsknape).
    • Opprett gjerne en pekerside fra denne formen til årstallform, da det gjør det lettere for andre å lage lenker.
  • Der to nære slektninger har samme navn, og dette ikke er et navn de deler med andre, kan man bruke d.e. og d.y., sr. og jr. eller lignende, fortrinnsvis i tråd med personenes egen praksis.

Normalisering av personnavn

Utdypende artikkel: Hjelp:Normalisering av personnavn

  • Det er fordelaktig om man normaliserer eldre fornavn i tråd med lokal uttale og navnetradisjoner, for eksempel i tråd med praksis i ei bygdebok for området man skriver om.
  • Fornavn skrevet ned etter ca. 1850, evt. fornavnene til personer født etter 1830, skrives slik de er angitt i kildene, såfremt det ikke er åpenbare avvik.
  • Fornavnsdelen av patronym behandles i tråd med reglene for normalisering av fornavn, og må stå i samsvar med resten av artikkelen.
  • Suffikset i patronym skrives –son/-sson og –dotter/-sdotter (normalt brukes genitivs-s for alle navn unntatt de som slutter på -s) for personer født før 1830. Dette er det nærmeste man kommer en standardform som var i bruk over hele landet.