Hjula veveri (vise): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
August Mauritzen beskriver Jacobsens opptreden slik i boka ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 113: | August Mauritzen beskriver Jacobsens opptreden slik i boka ''Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978'', Oslo 1979, s. 113: | ||
{{sitat| | {{sitat|Sjelden hører man en tekst gli så vidunderlig inn i en myk, gripende toneinnfatning. Inger Jacobsen sto på scenen i sitt skaut, i et konsentrert og tett spotlight, og nummeret ble mottatt med en respons og lydbarhet som bare sjelden registreres i en norsk revysal der kravet om latter og moro henger over direktørene som det rene Damokles-sverd.}} | ||
== Innspilling == | == Innspilling == | ||
Sideversjonen fra 31. mai 2014 kl. 11:33
«Hjula veveri» er ei revyvise. Melodien ble skrevet av Frithjof Granli og Carsten Klouman. Teksten ble skrevet av Fritjhof Granli til Chat Noir-revyen Smilebåndet i 1956, hvor den ble framført av Inger Jacobsen som «én av jentene til Oskar Braaten». Hjula Væverier var en av de store industribedriftene var Akerselva, og er sterkt knytta til Oskar Braatens fortellinger om arbeiderne på Sagene.
August Mauritzen beskriver Jacobsens opptreden slik i boka Toner fra Tigerstaden : musikk, mennesker og miljø fra Oslos revyliv 1905-1978, Oslo 1979, s. 113:
| Sjelden hører man en tekst gli så vidunderlig inn i en myk, gripende toneinnfatning. Inger Jacobsen sto på scenen i sitt skaut, i et konsentrert og tett spotlight, og nummeret ble mottatt med en respons og lydbarhet som bare sjelden registreres i en norsk revysal der kravet om latter og moro henger over direktørene som det rene Damokles-sverd. | ||
Innspilling
- Inger Jacobsen. Utgitt på den doble LP-platen Jeg har mitt hjerte i Oslo - Toner fra Tigerstaden (Talent TLS 6011) i 1979.