Hjulkors: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Solkors Herøy kirke.jpg|Et hjulkorsene som er | {{thumb|Solkors Herøy kirke.jpg|Et hjulkorsene som er konswekrasjonskorsene i blant andre [[Herøy kirke (Nordland)|Herøy kirke]].|Børge Evensen}} | ||
{{thumb|Uvdal stavkrike Numedal.jpg|Hjulkors på porten inn til [[Uvdal stavkirke]]|[[Stig Rune Pedersen]]}} | |||
'''[[Hjulkors]]''', eller '''solkors''' er et likearmet kors omskrevet av en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen, slik at det framstår som et hjul med fire eiker. Hjulkorset er et av de eldste og mest utbredte symboler i verden, og denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Navnet ''solkors'' ble tatt i bruk på [[1800-tallet]], under påvirkning av [[Tyskland|tysk]] historietolkning under [[romantikken]]. Benevnelsen ''hjulkors'' blir mer nøytralt og beskrivende. I Norge og i Norden har symbolet i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning grunnet [[Vidkun Quisling]]s parti [[Nasjonal Samling]]s bruk av dette. | '''[[Hjulkors]]''', eller '''solkors''' er et likearmet kors omskrevet av en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen, slik at det framstår som et hjul med fire eiker. Hjulkorset er et av de eldste og mest utbredte symboler i verden, og denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Navnet ''solkors'' ble tatt i bruk på [[1800-tallet]], under påvirkning av [[Tyskland|tysk]] historietolkning under [[romantikken]]. Benevnelsen ''hjulkors'' blir mer nøytralt og beskrivende. I Norge og i Norden har symbolet i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning grunnet [[Vidkun Quisling]]s parti [[Nasjonal Samling]]s bruk av dette. | ||
Sideversjonen fra 20. aug. 2016 kl. 11:03
Hjulkors, eller solkors er et likearmet kors omskrevet av en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen, slik at det framstår som et hjul med fire eiker. Hjulkorset er et av de eldste og mest utbredte symboler i verden, og denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Navnet solkors ble tatt i bruk på 1800-tallet, under påvirkning av tysk historietolkning under romantikken. Benevnelsen hjulkors blir mer nøytralt og beskrivende. I Norge og i Norden har symbolet i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning grunnet Vidkun Quislings parti Nasjonal Samlings bruk av dette.
Gammel bruk
Hjulkorset er kjent over hele verden, og har trolig oppstått uavhengig innen ulike kulturgrupper til ulik tid.[1] Symbolet er blitt benyttet som et religiøst, magisk tegn og ornament. Såvel sirkelen som korset er universelle og helt enkle tegn som går tilbake til forhistorisk tid, kanskje blant de eldste symboler i verden.[2]
I Norge går sirkelen med korset tilbake til bronsealderen, til rundt 1500–500 f.Kr. Figuren finnes i helleristninger, eksempelvis som ved Sporaneset i Rauland, hvor det finnes i kombinasjon med jordbrukssymboler. Det er derfor blitt hevdet at sirkelfiguren er knyttet til jordbruk og kanskje også til fruktbarhetskultus. Sirkel med kors forekommer senere plassert på låvevegger, som på Tvitekkja i Rauland.[3] Vi finner hjulkorset i mange norske bumerker, men det er uvisst i hvilken mening eller symbolikk det ble gitt. Denne enkle figuren kan ha blitt brukt bare som et praktisk kjennetegn velegnet til å risse inn, gravere og utføre med håndskrift.
Kirkelig bruk
Hjulkorsene har blitt tatt opp som et kristent symbol på Gud, og kan finnes i katakombene og i de eldste kirkene.[1]
Hjulkors har blitt benyttet som innvielseskors (konsekrasjonskors) på norske kirkevegger, og brukes fortsatt i katolske kirker ved innvielse av nye kirker som markering av de tolv stedene i kirkerommet hvor det er strøket hellig olje under innvielsen.[4] En finner hjulkors på gravmonumenter, samt som kjennetegn i segl og i bumerker som har mange varianter med tilleggsstreker.
Nasjonal Samling
Ibestad kommune
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Hjulkorset i Store norske leksikon
- ↑ Liungman, C. G. (1974): Symboler, side 197, Sverige.
- ↑ Østmoe, Åsta Kostveit: Kors i kake, skurd i tre, side 54
- ↑ Konsekrasjonskors på Store norske leksikon
Litteratur
- Kostveit, Østmoe Åsta: Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen. Landbruksforlaget 1997. ISBN 82-529-2231-7
- Hans Cappelen og Knut Johannessen (redaktører): Norske kommunevåpen, Oslo 1987, side 204
- Hans Cappelen: «Bumerker i Norge – en oversikt» i Anders Bjønnes m.fl. (red.): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 60