Uvdal stavkirke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Uvdal stavkirke
Uvdal stavkrike Numedal.jpg
Foto: Stig Rune Pedersen (2007).
Sted: Kirkebygda, Uvdal
Byggeår: 1100-tallet
Endringer: Utvida 1684, renovert 1760, retaurert 1960 og 2003
Kirkesamfunn: Før 1537: Den katolske kirke
1537–1893: Den norske kirke
Bispedømme: Oslo bispedømme[1]
Periode: Romansk
Teknikk: Stavbygg
Materiale: Tømmer
Sitteplasser: 170
Motiv fra interiøret.
Foto: Stig Rune Pedersen (2019).

Uvdal stavkirke står i Kirkebygda i Uvdal i Nore og Uvdal kommune, der den var soknekirke fram til 1893. Siden da har den vært i Fortidsminneforeningens eie, og fungerer som museumskirke. Den dateres gjerne til slutten av 1100-tallet, og framstår etter som en korskirke. Uvdal kirke, som er oppført i dragestil, ble innvia i 1893 og tok over som soknekirke. På grunn av dragestilen blir de to kirkene ofte forveksla av turister.

Datering

Tømmeret i kirka har blitt årringsdatert til 1168. Analyser av treverket viser at tømmeret ikke var skikkelig tørt da kirke ble bygd, hvilket betyr at den må ha blitt reist kort tid etter fellingsåret.

I 1978–1979 ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse, der man fant spor etter minst én eldre bygning på stedet, trolig ei stolpekirke. I to av stolpefullene ble det funnet mynt fra tida rett etter 1100. Blant de eldste av de 552 myntene som ble funnet under kirkegulvet er noen fra Sverre Sigurdssons tid, 1177–1202. Dette styrker en datering av kirka til andre halvdel av 1100-tallet, med spor etter en eldre bygning fra rundt 1100.

Bygningen

Kirka er ei enskipa midtmastkirke, av samme type som flere stavkirker i Numedal og Hallingdal fra samme periode. I senere ombygginger ble det i stor grad brukt stavteknikk; bare sakristiet fra 1819 er lafta. Selv korsarmene fra 1721–1723 er oppført som stavbygg; i andre stavkirker ser vi ofte laft i så senere ombygginger.

I løpet av middelalderen ble skipet forlenga med omkring tre meter mot vest. Apsiden ble fjerna, og koret fikk rett avslutning. Det beholdt samme bredde som tidligere, omkring 2,6 meter mot omkring 5 meters bredde i skipet. Det ble også satt opp en ekstra midtmast der den opprinnelige vestveggen sto. Den utskårne vestportalen er fra denne ombygginga i senmiddelalderen.

Det opprinnelige koret ble revet i 1684 og gjenoppført i samme bredde som skipet. Materialene ble i stor grad gjenbrukt. Korsarmene ble som nevnt oppført 1721–1723, og samtidig ble det satt opp en takrytter over krysningspunktet.

I 1760 ble kirka panelt utvendig. Det ble lagt ny spon på takrytter og utsatte deler av taket i 2003, etter at de ikke hadde vært restaurert siden 1960.

Vestportalen

Vestportalen fra senmiddelalderen har utskjæringer med bladranker og drager, og en framstilling av historia om Gunnar Gjukesson fra Volsungesaga. En mindre portal som står i våpenhuset er trolig fra samme tid, og kan ha vært en del av lektoriet (se under).

Interiør

På stavene ved koråpningen er det utskåret masker som antas å være opprinnelige. På den sekundære midtmasta fra senmiddelalderen er det skåret ut et kapitél med rankedekor.

Det ble installert benker med utskårne vanger i 1624.

Den omfattende dekoren i kirka går tilbake til 1656 og 1684. I tverrarmene er det rokokko-elementer, som trolig er fra oppføringa i 1720-åra.

Gulvbordene fra middelalderen er delvis bevart. Den flate takhimlinga er trolig ikke opprinnelig, men det har ikke vært mulig å datere den sikkert. Da kirka ble forlenge ble det også oppført et lektorium mellom skip og kor. Etter reformasjonen ble denne flytta til vestveggen og montert som galleri for menigheten. Trolig skjedde dette tidlig på 1600-tallet.

Døpefonten er grovt tilhogd i tre. En klebersteinskum ble funnet i deler under gulvet i 1979. Kirka har også en lysekrone i smijern fra middelalderen og øverste del av et prosesjonskors i sengotisk stil. Et røkelseskar i brone og et alterkrusifiks i forgylt kobber og emalje befinner seg på Kulturhistorisk museum. Krusifikset er trolig fra Limoges. En kopi av dette er laget av sølvsmeden Gro Kollandsrud.

Noter

  1. Kirka ligger i dag i Tunsberg bispedømme, som ble oppretta i 1947, etter at kirka gikk ut av bruk.

Litteratur og kilder