Hjulkors

Hjulkors, eller solkors er et likearmet kors omskrevet av en sirkel, hvor korsarmenes ender berører sirkelen, slik at det framstår som et hjul med fire eiker. Hjulkorset er et av de eldste og mest utbredte symboler i verden, og denne gamle grafiske figuren kjennes fra alle store kulturer rundt i verden. Navnet solkors ble tatt i bruk på 1800-tallet, under påvirkning av tysk historietolkning under romantikken. Benevnelsen hjulkors blir mer nøytralt og beskrivende. I Norge og i Norden har symbolet i moderne tid tapt mye av sin opprinnelige betydning grunnet Vidkun Quislings parti Nasjonal Samlings bruk av dette.

Et hjulkorsene som er konsekrasjonskors i blant andre Herøy kirke.
Foto: Børge Evensen
Hjulkors på porten inn til Uvdal stavkirke

Gammel bruk

Hjulkorset er kjent over hele verden, og har trolig oppstått uavhengig innen ulike kulturgrupper til ulik tid.[1] Symbolet er blitt benyttet som et religiøst, magisk tegn og ornament. Såvel sirkelen som korset er universelle og helt enkle tegn som går tilbake til forhistorisk tid, kanskje blant de eldste symboler i verden.[2]

I Norge går sirkelen med korset tilbake til bronsealderen, til rundt 1500–500 f.Kr. Figuren finnes i helleristninger, eksempelvis som ved Sporaneset i Rauland, hvor det finnes i kombinasjon med jordbrukssymboler. Det er derfor blitt hevdet at sirkelfiguren er knyttet til jordbruk og kanskje også til fruktbarhetskultus. Sirkel med kors forekommer senere plassert på låvevegger, som på Tvitekkja i Rauland.[3] Vi finner hjulkorset i mange norske bumerker, men det er uvisst i hvilken mening eller symbolikk det ble gitt. Denne enkle figuren kan ha blitt brukt bare som et praktisk kjennetegn velegnet til å risse inn, gravere og utføre med håndskrift.

Kirkelig bruk

Hjulkorsene har blitt tatt opp som et kristent symbol på Gud, og kan finnes i katakombene og i de eldste kirkene.[1]

Hjulkors har blitt benyttet som innvielseskors (konsekrasjonskors) på norske kirkevegger, og kan fortsatt brukes i katolske kirker ved innvielse av nye kirker som markering av de tolv stedene i kirkerommet hvor det er strøket hellig olje under innvielsen.[4] En finner hjulkors på gravmonumenter, samt som kjennetegn i segl og i bumerker som har mange varianter med tilleggsstreker.

Nasjonal Samling

 
Nasjonal Samlings utgave i gul og rødt, fargene i det norske riksvåpen
 
Billettene på trikken i Oslo under okkupasjonsårene var på ført NS' solkors som en del av nazifiseringen av samfunnet.
Foto: Oslo byarkiv

I 1933 ble solkorset[5] i de «nasjonale» fargene gull på rødt fra riksvåpenet innført som offisielt merke for Quislings parti, Nasjonal Samling, allerede tatt i bruk av forløperen Nordisk Folkereisning i Norge. For NS var det spesielt viktig at solkorset angivelig var blitt brukt som symbol av Olav den hellige. I NS-litteraturen ble solkorset ofte kalt for «Olavskorset».

Da NS under okkupasjonen 1940-1945 ble det eneste lovlige og styrende partiet, ble korsfiguren tatt inn i et nytt statssymbol etter tysk forbilde, hvor det blir båret av en stilisert ørn med utspilte vinger, og dette ble et alternativ til riksvåpenet. Dette kom blant annet i stedet for riksvåpenet på frimerkene det offentlige brukte («Offentig sak») fra høsten 1942. I dette statssymbolet kan ørnen ses som enten å sitte på korsfiguren eller å bære den i klørne.

Denne bruket av et gammel kristent symbol var imidlertid kontroversielt innad i Nasjonal Samling. For den hedenske venstrefløyen, anført av Hans S. Jacobsen, var symbolet for kristent, og Jacobsen skrev i tidsskriftet Ragnarok nr. 3 i 1937 at det var unordisk.[6][7]

Ibestad kommune

 
Ibestads kommunevåpen ble fastsatt i kgl. res. den 19. desember 1986 med følgende blasonering: I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.

Under restaureringen av Ibestad kirke i Troms i 1967 ble det funnet en sarkofagstein under kirkegulvet. Kirkestedet på Ibestad stammer sannsynligvis fra 1200-tallet, så steinen kan ha blitt hugget ut på denne tiden eller noe senere. Steinen har et hjulkors som relieffmotiv, og dette motivet ble senere til Ibestads kommunevåpen, med sølvfarge på blå bunn. Kommunevåpenet er tegnet av Steinar Hanssen og ble fastsatt i kgl. res. den 19. desember 1986 med følgende blasonering: I blått et sølv hjulkors med utbøyde armer.

Referanser

  1. 1,0 1,1 Hjulkorset i Store norske leksikon
  2. Liungman, C. G. (1974): Symboler, side 197, Sverige.
  3. Østmoe, Åsta Kostveit: Kors i kake, skurd i tre, side 54
  4. KonsekrasjonskorsStore norske leksikon
  5. Oddvar K. Høidal (1988) Quisling: En studie i landssvik, Revidert utgave 2002. utg., s. 153 – Orion, Oslo. ISBN 82-458-0528-9 [[Quisling] følte han hadde en oppgave i livet når han identifiserte seg med fordums helter, først og fremst Olav den hellige. Nasjonal Samling benyttet derfor mer historisk symbolikk enn noe annet parti. Emblemet var Olavskorset, Hirden hadde fått navn etter vikinghøvdingenes livgarde, og partiets hilsen var det gammelnordiske «heil og sæl»].
  6. Oddvar K. Høidal (1988) Quisling: En studie i landssvik, Revidert utgave 2002. utg., s. 61 – Orion, Oslo. ISBN 82-458-0528-9 [[Hans S. Jacobsen] mente kristendommen hadde brakt noe «uekte og unaturlig inn i vårt folks liv». Av den grunn kritiserte han valget av Olavskorset som partiemblem og hevdet at partisymbolet var unordisk.].
  7. Terje Emberland (2003) Religion og rase – Humanist Forlag AS, Oslo. ISBN 82-90425-53-8.

Litteratur

  • Kostveit, Østmoe Åsta: Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen. Landbruksforlaget 1997. ISBN 82-529-2231-7
  • Hans Cappelen og Knut Johannessen (redaktører): Norske kommunevåpen, Oslo 1987, side 204
  • Hans Cappelen: «Bumerker i Norge – en oversikt» i Anders Bjønnes m.fl. (red.): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, utgitt av Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010, side 60