Nordisk Folkereisning i Norge
- Må ikke forveksles med det samtidige, men kortlivede forsøket Norsk Folkereisning
Nordisk Folkereisning i Norge ble stiftet i mars 1931 da Frederik Prytz og Vidkun Quisling inviterte til dannelse av denne. Dette var et nettverk innen innflytelsesrike miljøer med et fascistisk tankegods. Organisasjonen ble forløperen til partiet Nasjonal Samling.
Stiftelse
Invitasjonen gikk med utgangpunkt i et politisk miljø som fra våren 1930 hadde begynt å møtes hjemme hos Prytz i Hafrsfjordsgata 7.
På stiftelsesmøtet var det 34 personer til stede, og dette var stort sett høyt utdannede folk som leger, advokater, disponenter, næringslivsfolk og offiserer. Ved siden av Prytz var Vidkun Quisling sentral i organisasjonen. Med seg hadde de folk som Ragnvald Hvoslef (også leder i organisasjonen Samfundsvernet), Herman Harris Aall, Herman Schultz, Adolf Munthe, Halvor Hansson, Johan Bernhard Hjort og Carl Dietrich Hildisch.
På stiftelsesmøtet erklærte Prytz at formålet var «å bygge op en politisk doktrine bevisst avledet av vårt folks rasemessige egenart», mens Quisling beskrev folkereisningen som «en religiøst bestemt nasjonal og sosial nordisk bevegelse», som var «veien til vårt norske folks redning og fremgang».
Politisk plattform
Organisasjonen var tenkt å skulle være en lukket og elitepreget nettverk av lukkede klubber i næringsliv, administrasjon, hæren og marinen. Disse skulle forberede en ny forfatning og i en gitt situasjon skulle kunne springe frem som ny maktstruktur i Norge. Etter et par måneder hadde organisasjonen rundt 100 medlemmer. Organisasjonen tok i bruk solkorset som symbol. Dette ble senere videreført av NS.
Quisling brukte mye av sitt tidligere materiale som grunnlag for Nordisk Folkereisnings politiske program, slik som tankene han fremmet i boken Russland og vi. Det parlamentariske system var ikke i stand til å motstå presset fra kommunismen, mente Quisling, og han skrev i programmet at «den bosjevikiske og rabulistiske ånd brer sig i våre byer og bygder, og i bakgrunnen truer en blodig social revolusjon…».
Quisling tok selv formannsvervet i Nordisk Folkereisning. Ved siden av formannen ble organisasjonen ledet av en sentralkomité, som styrte «celler» på alle plan i samfunnet. Organisasjonen opererte også med fylkesmøter og fylkeshøvdinger, og på sikt skulle sentralkomiteen utvikle seg til et «Riksting».
Prytz overtok som formann i Nordisk Folkereisning etter kort tid, da Quisling fikk vervet som forsvarsminister i Bondepartiregjeringen.
Selv om stiftelsen av Nordisk Folkereisning ikke var offentlig, offentliggjorde Arbeiderbladet 28. mai samme år organisasjonens program. Arbeiderbladet stemplet straks organisasjonen som fascistisk, og pekte blant annet på likhetene mellom Nordisk Folkereisnings Solkors-emblem og det tyske nasjonalsosialistiske partiet NSDAPs hakekors-emblem. Forøvrig ble Nordisk Folkereisning omtalt som «forvrøvlet» og «barnaktig» i arbeiderpressen.
Kilder
- Dahl, Hans Fredrik: Vidkun Quisling : En fører blir til, Aschehoug, Oslo 1991, ISBN 825-74-0904-9. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Heradstveit, Per Øyvind: Quisling - hvem var han?, Hjemmenes forlag 1976, ISBN 827-00-6154-9. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Høidal, Oddvar K.: Quisling : en studie i landssvik, Universitetsforlaget, 1988, ISBN 820-01 8401 3. Digital versjon på Nettbiblioteket