Hoffsdammen (Oslo)

Hoffsdammen i 2021. Uttaket skimtes nede i midten av dammen. Den gamle veitraséen over dammen er nå turvei og pilegrimsled

Foto: Håvard Kongsrud

Hoffsdammen er en betongdam i Hoffselva rett øst for tunet på gården Hoff, bydel Ullern i Oslo. Den er også kalt Hoffdammen, lokalt «Andedammen». Det var først mølle- og gårdsdam her, seinere anlagt som privat vannmagasin for deler av Skøyen-området. Om vinteren gjorde dammen nytte som isdam, og er den nederste av fire slike dammer i Hoffselvvassdraget. Dammen har gitt navn til Damliveien og Damlihaugen. Nedenfor dammen renner Møllefossen, navngitt etter mølla det fremdeles er spor etter i gjelet nedenfor. Over damkonstruksjonen er det bru for turvei A3 fra Frognerparken i øst og nordover langs Makrellbekken og til Strømsdammen i Sørkedalen. Pilegrimsleden krysser samme bru.

Mølledam

Kvern eller mølle i Møllefossen er kjent tilbake til Hoffs eldste bevarte branntakst fra 1858, og med henvisning til eldre, tapte takster. Ti år seinere får vi for første gang detaljer om mølla. Den var tømret opp på steinpillarer, hadde en grunnflate på 12 x 9 alen og var 5 alen høy. Det var ett enkelt høyt rom i mølla hvor det stod sammalskvern og sikte drevet av hver sin kvernkall. Det er en gårdskvern av eldre type vi får beskrevet her.

Det er avmerket mølle på stedet på kart fra 1860, og på kart fra 1881 skimtes en mindre bygning sør for dammen, antakelig møllebygningen. Dammen er inntegnet med dagens omriss på kart fra 1904/5, også der med bygninger i sør. Mølla framstår som nærmest uforandret gjennom branntakstene til og med 1896, men den manglet da en ny takst ble tatt opp i 1902. Som vi kommer inn på nedenfor, forbeholdt gardbrukeren på Hoff seg i år 1900 vann nok til å gi en vannturbin 16 hesters kraft. Det antyder at det hadde skjedd en viss modernisering av mølla gjennom årene, om ikke det gjevne kraftbehovet vitner om annen bruk. (Det er ikke nevnt innlagt strøm på gården i 1902, kun "elektriske ringeledninger".)

Vannmagasin

Hoffsdammens rolle som vannkilde for Skøyenområdet er lite omtalt i lokalhistorisk litteratur, og var blant annet ukjent for Oslo byleksikon. Jubileumsskriftet for Aker forteller imidlertid at et interessentskap i 1879 la en 4 tommers vannledning fra en dam i Hoffselva.

Pantebøkene gir oss utdypende informasjon om interessentskapets etablering: I 1879 ble "Interessentskabet for Vandledningen fra Hofselven" etablert av huseiere og næringsdrivende i området, fabrikkeier Hans Skabo og lensmann J. Aars på Sjølyst, kandidat Rasmus Olsen på Fridheim, tannlege A. J. Hovland på Birkelund, enkefru C. Holmen på Sofienlund og proprietær og gårdbruker Engebret Hoff. Interessentskapet bygde ny dam og anla vannledning ned til Drammensveien. Med unntak av Engebret Hoff, som hadde egen vannledning lenger opp i elva, skulle interessentene ha vann til egne boliger. I tillegg skulle Hovland ha vann til tre boliger på "Bygdøhus" og Skabo til sin fabrikk og arbeiderbolig. Foruten de nevnte eiendommene krysset ledningen Bestums og Fayeløkkens (e.g. Sofienlunds?) grunn. Nye abonnementer kunne koble seg på med sideledninger. Ved vannmangel var det vannet som var til teknisk bruk i Skabos fabrikk som først skulle skrus av.

Kontrakten fra 1879 forteller oss om omgivelsene rundt dammen: Selve bassenget var på drøye tre mål (3 gamle norske mål og 2001 kvadratalen), i tillegg kom forhøyet vei og annet areal på drøye ett mål. Endelig måtte det legges kloakkledning over gardsområdet til Hoff. Engebret Hoff hadde tydeligvis mølle i drift, og den reduserte vannføringa som ble mølla til del skulle erstattes med 100 kroner en gang for alle. Allerede ved byggingen gikk det veg over dammen. Det het at "Interessentskabet pligter at holde den anlagte dæmning i saadan stand, at den danner forsvarligt Fundament for den over samme anlagte vei. Ligeledes vedligeholdes det paa denne Veis sider over dammen anbragte Rekvært af Interessentskabet." Gardbrukeren skulle derimot sjøl vedlikeholde gjerdet rundt bassenget, og han forbeholdt seg retten til å ha en båt der, foruten fiskerett, retten til å hente is og retten til å hente vann fra dammen til gårdens behov når hans egen ledning rant tørr og til å gi til naboer når det var nødvendig. Endelig forbeholdt han seg, om høsten når vannføringa var stor nok til å betjene forbruket, retten til å drenere dammen og hente ut løsmassene der.

Vi kan regne med en utbygging av det private vannverkets ledningsnett etter hvert som Skøyenområdet ble utbygd. For eksempel ble Vestre Aker Barnehjem gitt løfte om vannledning herfra ved opprettelsen i 1884. Ved århundreskiftet ser interessentskapet ut til å ha utspilt sin rolle, for år 1900 solgte eieren av Hoff på nytt vannrettigheter fra gården. Det skjedde et par år før Aker herred gjennom en overenskomst med Kristiania så seg i stand til å overta leveringsansvar i området med anlegg av ledninger til Bygdø og Bestum fra Kristianias ledning i Drammensveien. Dermed kan vi skimte konturene av en mer mangefaset privat vannutbygging enn det som hittil har vært kjent i forkant av den kommunale overtakelsen med mer høyereliggende og sentraliserte vannkilder.

I erklæringen som ble tinglyst år 1900 framtrer den nåværende Hoffsdammen for oss: Georg V. Hoff solgte til A/S Bygdø Kanaltomter adgang til å anlegge ny dam mellom hans eget private vanninntak og den eldre dammen. Den skulle strekke seg "fra den nuværende Hofsdams nordende opover til Faasefaldet og videre vestover til Hofsveiens Broovergang" etter tegninger angitt av ingeniør Anker. Reservoaret ville bli på 1100 m3 med 7 meters damhøyde og dekke et areal på 4700 m2. "Basinet vil faa tidsmæssigt Bundafløb", het det. Hoff forbeholdt seg driftsvann på 16 hestekrefter til turbinen sin nedenfor Hoffsdammen og retten til å ta ut is. Han hadde altså fremdeles egen virksomhet på stedet.

Bygdøkanalen ble ikke noe av, men industrieierne fikk nok sin dam. Om det vitner det "tidsmessige bundafløb" som fremdeles stikker ut av den støpte dammen med sine solide dimmensjoner. Ledningen har trolig gått gjennom kanalen som går delvis oppmurt og delvis gjennom en skjæring et femtitalls meter sørover over gjelet nedenfor dammen. Rørledningen finnes igjen som et hull i enden av kanalen. Om en slik tolkning er riktig er kanskje tørrmuren som ligger litt sør for nåværende dam restene etter dammen fra 1879?

Galleri

• 

  Tørrmur og støpt kanal med tannhjul for stengemekanismen.

• 

  Støpt kanal med Hoffsdammen i bakgrunnen

• 

  Enden av kanalen nedenfor Hoffsdammen.

Kilder

• Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Rolf Rasch-Engh 1975, Vest i Aker, Smestad skoles venner. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Carl Stabell 1940, "Vann- og Kloakkvesen", i Aker 1837-1937, bd 3. på Bokhylla.no.
• Hans Fredrik Horn, "Utenom asfalten", på Oslo Elveforum, besøkt 28. april 2021.
• "Om Hoffselven", på Oslo Elveforum, besøkt 28. april 2021.
• "Hoffsdammen", på Norsk naturarv, besøkt 28. april 2021.
• Gårdskart Hoff 1904/05, Oslo kommune.
• Kart 1:5000 1881, Kartverket.
• Kart 1:100 000 1860, Kartverket, besøkt 28. april 2021
• Hoffsdammen avbildet 1909, Oslobilder.
• Panteregister Aker, gnr 31 1892-1950, bnr 1.
• Kontrakt om dam og vannledning dat 2. tl. 5. desember 1879, Pantebok 28, Aker, s. 602, nr 43-46.
• Erklæring om dam og vannledning dat 28. aug. tl. 7. sept 1900, Pantebok 36, Aker, s. 625, nr 11.
• Branntakst 13. november 1858, VA 1, s. 118, hus nr 11. Se også Branntakstregisteret, Oslo byarkiv.
• Branntakst 16. april 1868, VA 2, fol 200a, nr 11.