Holm (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{Infoboks gard | målform = | bgfarge = | navn = Holm | bilde = Holm (Skedsmo).jpg | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = Ca. 1390 | ryd...) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (15 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| utskilt = | | utskilt = | ||
| sted = | | sted = [[Skedsmokorset]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[ | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[Akershus fylke]] | | fylke = [[Akershus fylke|Akershus]] | ||
| gnr = 53 | | gnr = 53 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
}} | }} | ||
'''[[Holm (Skedsmo)|Holm]]''' (gnr. 53) er en [[matrikkelgard]] på [[Skedsmokorset]] i [[ | '''[[Holm (Skedsmo)|Holm]]''' (gnr. 53) er en [[matrikkelgard]] på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]]. I 1863 ble gården delt i Nordre og Søndre Holm. | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
| Linje 30: | Linje 29: | ||
==Fra gårdshistorien== | ==Fra gårdshistorien== | ||
Holm nevnes som [[Leksikon: Ødegård|ødegård]] i [[Leksikon: Lensregnskap|lensregnskapene]] i 1577. Det forteller at den har vært ryddet før [[Svartedauen]], men at folket på gården har dødd, og at den har ligget øde en tid. I [[Skattematrikkelen 1647|skattematrikkelen fra 1647]] er den ført opp som [[Leksikon: | Holm nevnes som [[Leksikon: Ødegård|ødegård]] i [[Leksikon: Lensregnskap|lensregnskapene]] i 1577. Det forteller at den har vært ryddet før [[Svartedauen]], men at folket på gården har dødd, og at den har ligget øde en tid. I [[Skattematrikkelen 1647|skattematrikkelen fra 1647]] er den ført opp som [[Leksikon:Halvgård|halvgård]]. | ||
Holm er nevnt i flere kilder: i en [[Leksikon: Kvegskatt|kvegskatt]], i en rettssak 1653, i kvegtellingen 1657, i [[Titus Bülches manntall 1663-1666]] og matrikkelen 1666. I matrikkelen får vi vite at Holm er en halvgård, at den eies av Kronen og at kongens rettigheter er blant annet fôr og [[Leksikon: Leidang|leidang]]. | Holm er nevnt i flere kilder: i en [[Leksikon: Kvegskatt|kvegskatt]], i en rettssak 1653, i kvegtellingen 1657, i [[Titus Bülches manntall 1663-1666]] og matrikkelen 1666. I matrikkelen får vi vite at Holm er en halvgård, at den eies av Kronen og at kongens rettigheter er blant annet fôr og [[Leksikon: Leidang|leidang]]. | ||
| Linje 36: | Linje 35: | ||
Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon|dragon]] i 1666. | Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til [[Leksikon: Dragon|dragon]] i 1666. | ||
I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en kvern ved Holmsbekken, og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern. | I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en [[Bekkekverna på Holm (Skedsmo)|kvern]] ved [[Holmsbekken (Skedsmo)|Holmsbekken]], og i [[Matrikkelforarbeidet 1723]] er den oppført som en «ringe» bekkekvern. | ||
Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950. | Et [[Bygdesaga på Holm (Skedsmo)|sagbruk]] ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, [[Holm Sag & Høvleri (Skedsmokorset)|Holm Sag & Høvleri]], satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950. | ||
Den første [[Hagebruk i Skedsmo|hagen]] ble anlagt med eple- og plommetrær omkring 1790. | |||
I 1940 hadde Nordre Holm 135 mål innmark og 300 mål skog. Størrelsen på Søndre Holm var 140 mål innmark og 800 mål skog. | Gården hadde også en [[Gårdssmier i Skedsmo|smie]] som ble revet i 1888. | ||
I 1940 hadde Nordre Holm 135 mål innmark og 300 mål skog. Størrelsen på Søndre Holm var 140 mål innmark og 800 mål skog. | |||
==Eierforhold== | ==Eierforhold== | ||
Fra 1600-tallet foregikk flere eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 645 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. {{ | Fra 1600-tallet foregikk flere eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 645 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | ||
==Husmannsplasser== | ==Husmannsplasser== | ||
*[[Holmseie (Skedsmo)|Holmseie]] er oppført med jord i folketellinga 1865. En husmann er også oppført i tellingene 1875 og 1891. Lå under Nordre Holm. | |||
*[[Nordli (Skedsmo)|Nordli]] er nevnt som husmannsplass i et salgsdokument i 1796. Skjøte på plassen i 1848, og oppført i matrikkelen 1886. | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Borgedal, Paul og Lars Berg (red.): ''Norske Gardsbruk. Akershus fylke''. Oslo 1941. S. 741. {{ | *Borgedal, Paul og Lars Berg (red.): ''Norske Gardsbruk. Akershus fylke''. Oslo 1941. S. 741. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}. | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{ | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
*[[Matrikkelforarbeidet 1723]]. | *[[Matrikkelforarbeidet 1723]]. | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon]. | |||
*[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Oluf Rygh: Norske Gaardnavne]. | *[http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Oluf Rygh: Norske Gaardnavne]. | ||
*[[Titus Bülches manntall 1663-1666]]. | *[[Titus Bülches manntall 1663-1666]]. | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Skedsmokorset]] | |||
Nåværende revisjon fra 11. mar. 2024 kl. 13:32
| Holm | |
|---|---|
.jpg)
| |
| Først nevnt: | Ca. 1390 |
| Sted: | Skedsmokorset |
| Fylke: | Akershus |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 53 |
Holm (gnr. 53) er en matrikkelgard på Skedsmokorset i Lillestrøm kommune. I 1863 ble gården delt i Nordre og Søndre Holm.
Navnet skriver seg fra det norrøne mannsnavnet Holmr, og dette navnet ble mye benyttet på Romerike. Dativforma av navnet, Holmom, nevnes første gang i Biskop Eysteins jordebok fra omkring 1390. Skriftformen er Holm i alle 1500-tallskildene, men med et unntak i matrikkelen i 1666 da den var Holmb.
Fra gårdshistorien
Holm nevnes som ødegård i lensregnskapene i 1577. Det forteller at den har vært ryddet før Svartedauen, men at folket på gården har dødd, og at den har ligget øde en tid. I skattematrikkelen fra 1647 er den ført opp som halvgård.
Holm er nevnt i flere kilder: i en kvegskatt, i en rettssak 1653, i kvegtellingen 1657, i Titus Bülches manntall 1663-1666 og matrikkelen 1666. I matrikkelen får vi vite at Holm er en halvgård, at den eies av Kronen og at kongens rettigheter er blant annet fôr og leidang.
Holm var utlagt til dragongård på 1600-tallet, og brukeren Trond ble utnevnt til dragon i 1666.
I skattemanntallet 1717 opplyses at gården har en kvern ved Holmsbekken, og i Matrikkelforarbeidet 1723 er den oppført som en «ringe» bekkekvern.
Et sagbruk ved Holmsbekken er nevnt på 1600-tallet. Det ble revet omkring 1840. I 1898 ble et nytt sagbruk, Holm Sag & Høvleri, satt i drift med vannkraft. I 1922 ble den flyttet og drevet med dampkraft, og fra omkring 1940 med elektrisk kraft. Sagbruket hadde ni arbeidere omkring 1950.
Den første hagen ble anlagt med eple- og plommetrær omkring 1790.
Gården hadde også en smie som ble revet i 1888.
I 1940 hadde Nordre Holm 135 mål innmark og 300 mål skog. Størrelsen på Søndre Holm var 140 mål innmark og 800 mål skog.
Eierforhold
Fra 1600-tallet foregikk flere eierskifter. Her vises det til den digitale utgaven av Halvor Haavelmos bok s. 645 ff.: Skedsmo. Bygdens historie. III. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Husmannsplasser
- Holmseie er oppført med jord i folketellinga 1865. En husmann er også oppført i tellingene 1875 og 1891. Lå under Nordre Holm.
- Nordli er nevnt som husmannsplass i et salgsdokument i 1796. Skjøte på plassen i 1848, og oppført i matrikkelen 1886.
Kilder og litteratur
- Borgedal, Paul og Lars Berg (red.): Norske Gardsbruk. Akershus fylke. Oslo 1941. S. 741. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Matrikkelforarbeidet 1723.
- Norsk historisk leksikon.
- Oluf Rygh: Norske Gaardnavne.
- Titus Bülches manntall 1663-1666.