Holmenkollbanen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 4. feb. 2015 kl. 10:30 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb|0231-096 0029 Holmenkollbanevogn.jpg|Holmenkollbanevogn i 1938.|Anders Beer Wilse}} {{thumb|Valkyrie plass nedgang til Holmenkollbanen OB.Ø63 1331.jpg|Nedgang til Holmenkollbane...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Holmenkollbanevogn i 1938.
Foto: Anders Beer Wilse
Nedgang til Holmenkollbanen på Valkyrie plass, nå nedlagt.
Foto: Leif Ørnelund (1963).

Holmenkollbanen er en forstadsbane fra Stortinget stasjon til Frognerseteren stasjon i Oslo, en strekning på 14,25 kilometer med 21 stasjoner. Den betjenes pr. 2015 av linje 1 mellom Frognerseteren og Helsfyr/Bergkrystallen.

Banen ble åpna av det private selskapet A/S Holmenkolbanen den 16. mars 1898, og var landets første elektriske forstadsbane. Ved starten var det bare strekningen Majorstuen til Slemdal, en strekning på 3,4 kilometer som var i drift. Først i 1915 kunne den åpne opp til Holmenkollen. Det var da tre stasjoner: Majorstuen, Slemdal og Holmenkollen/Besserud. I 1917 ble den så forlenga til Frognerseteren, på det som da ble kalt Tryvannsbanen. Vettakollen stasjon ble åpna omtrent samtidig. Arkitekt Erik Glosimodt tegna de nye stasjonsbygningene med unntak av Lillevann stasjon. I 1928 nådde den Nationaltheatret stasjon da tunnelen ned til sentrum ble åpna, og først i 1987 kom den fram til Stortinget stasjon.

I 2009–2010 ble banen ombygd med strømskinne som en forberedelse til ski-VM i 2011. Den ble ikke utbygd til full T-banestandard; plattformene ble ikke forlenga, og planoverganger er beholdt. I T-banevognene er dører som ikke kan brukes på de korteste perrongene merka, slik at passasjerene benytter andre dører. At man så lenge brukte strømledning og at det er planoverganger på linja har ført til at mange fortsatt omtalter Holmenkollbanen som «trikken», selv om det nå er vanlige T-banetog som kjører der.

Ved siden av å være nyttig for beboerne langs linja, er den i likhet med Sognsvannsbanen mye brukt av folk som skal til Nordmarka samt at den er viktigste transportmiddel under idrettsarrangement i Holmenkollbakken og Holmenkollen skianlegg.

Galleri

Kilder