Holtet hageby

Holtet hageby er et boligfelt på Bekkelagshøgda i Oslo, i bydel Nordstrand. Det avgrenses av Ekebergsletta i øst, Ekebergskogen i nord og vest og av Sandstuveien i sør, og har adresser til Einerveien, Ekebergveien, Erlandstuveien, Høgdefaret, Fredveien, Samvirkeveien, Smedstusvingen og Sandstuveien.

Boligfeltet består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Det ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som Den røde by. Noe av bakgrunnen var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen. Mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse.

Initiativ og utbygging

Det var fagforeningsmannen Edward Mørk som i tok initiativ til å få bygget en hageby på Ekeberg spesielt beregnet på arbeiderfamilier. Mørk var pådriver for og første formann i Oslo Faglige Samorganisasjon, som ble stiftet i 1919/1920. Denne organisasjonen vedtok i januar 1920 å danne Fagforeningenes kooperative Bolig- og Byggeselskap (FKBB).

I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt Jacob Christie Kielland. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av Gunnar Bjerke.

Det ble bygget frittliggende hus i to etasjer, i nyklassisistisk stil, og med for- og bakhager. Det var oprinnelig 36 firemannsboliger, 16 tomannsboliger og fire eneboliger. Leilighetene ble rimelige i forhold til sammenlignbare prosjekter i samtida. Byggeprisen ble 4800 kroner pr. rom, mens tilsvarende tall for Ullevål hageby var 10100, Torshov 6800 og Lille Tøyen hageby 6500. De fleste husene er i ettertid blitt både ombygget og påbygget.

Hvem bodde der?

Fra først av var fagforeningsmedlemskap en betingelse for å kjøpe leilighet i hagebyen, et prinsipp som etter hvert ble gitt opp da det viste seg å bli for få kjøpere.

De fleste som flyttet inn, kan sies å ha tilhørt det øvre sjiktet av arbeiderklassen (fagarbeidere, formenn etc.) og fra den lavere funksjonærstand (jernbanefunksjonærer, ansatte i tolletaten og andre offentlige etater, kasserere, kontordamer og lignende). Det var dessuten ekstra mange fagforeningssekretærer som skaffet seg bolig der.

Mange kjente navn kan telles blant beboerne. En tid var det flere statsråder i Gerhardsen-regjeringen som bodde i Einerveien, og som derfor ble kalt «regjeringsgata». Blant dem var Lars S.M. Evensen og Oscar Torp. Halvdan Eyvind Stokke, som var formann i byggeselskapet fra 1934, var den første arbeiderparti-ordføreren i Aker herred og den første ordføreren i storkommunen etter at Aker ble slått sammen med Oslo i 1948. NKP-formannen og redaktøren Henry W. Kristiansen bodde der med sin kone Miriam og hennes sønn Boris Hansen. I styret for byggeselskapet satt i begynnelsen formannen i papirarbeiderforbundet (Kåre Pehrsen) og i elektrikerforbundet (xxx Klafstad).

Kilder og litteratur

• Bølstad, Arild: «Krig og fred i Holtet Haveby». Utdrag av foredrag holdt i Bekkelagets lokalhistoriske forening (BLF) lagt ut på BLFs nettsted
• Hopstock, Michael: «Holtet Haveby - en rød bydel?» i Bing, M. og Johnsen, E. (red.) Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden. By og bygd xxxv. Norsk Folkemuseums Årbok 1997-1998. Oslo 1998.
• Oslo byleksikon, femte utg. (2010).

Referanser

(kommer)