Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949): Forskjell mellom sideversjoner
({{bm}}) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Thumb| Reichborn Kjennerud, Ingjald.jpg| Ingjald Reichborn-Kjennerud.|Ukjent/I. Kobro 1915: Norges læger 1800-1908.}} | ||
'''[[Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949)| Ingjald Reichborn-Kjennerud ]]''' (født 27. juni 1865 på [[Hamar]], død 7. august 1949 i [[Oslo]]) var lege og medisinalhistoriker. Gjennom det meste av sin karriere var han militærlege, men kombinerte dette med en omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. | '''[[Ingjald Reichborn-Kjennerud (1865–1949)| Ingjald Reichborn-Kjennerud ]]''' (født 27. juni 1865 på [[Hamar]], død 7. august 1949 i [[Oslo]]) var lege og medisinalhistoriker. Gjennom det meste av sin karriere var han militærlege, men kombinerte dette med en omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Ingjald Reichborn-Kjennerud var sønn av skolebestyrer Hans Konrad Kjennerud (1837–1921) og Hermana Reichborn (1846–1921). Han var først gift med Margit Fredrikke Schydtz (f. 1866), ekteskapet oppløst i 1900, deretter med Aagot | Ingjald Reichborn-Kjennerud var sønn av skolebestyrer Hans Konrad Kjennerud (1837–1921) og Hermana Reichborn (1846–1921). Han var først gift med Margit Fredrikke Schydtz (f. 1866), ekteskapet oppløst i 1900, deretter med Aagot Jost (1872-1949). Navneendring til Reichborn-Kjennerud ble foretatt ved kgl.res. i 1903. Han var far til blant andre odontologi-professor [[Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901–1981)|Ingjald Reichborn-Kjennerud]] (1901-1981) og tannlege-dosent [[Odd Reichborn-Kjennerud]] (1903-1992), og var sønnesønns dattersønn av den tysk-norske arkitekten [[Johan Joachim Reichborn]] (1715-1783). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Gjennom hele sin medisinske karriere var Reichborn-Kjennerud hovedsakelig militærlege, først som vernepliktig sekondløytnant ved siden av legepraksis i [[Kristiania]] fra 1892, fra 1894 som fastlønnet militærlege i [[Kristiansand]]. Fra 1900 virket han i Kristiania. Ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen [[Hegdehaugsveien]] 23. | Gjennom hele sin medisinske karriere var Reichborn-Kjennerud hovedsakelig militærlege, først som vernepliktig sekondløytnant ved siden av legepraksis i [[Kristiania]] fra 1892, fra 1894 som fastlønnet militærlege i [[Kristiansand]]. Fra 1900 virket han i Kristiania. Ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen [[Hegdehaugsveien]] 23. | ||
Mellom [[1911]] og [[1918]] virket Reichborn-Kjennerud ved [[Tromsø Stifts Distriktskommando]], som ble til [[6. Brigade (6. Distriktskommando)]] da han tiltrådte og enda seinere [[6. Divisjon]] i [[Harstad]]. Mens han var i Nord-Norge var det han som virket til at [[Røde Kors]] fikk sine første avdelinger i [[Troms]], i [[Tromsø]] fra mai [[1916]] og i Harstad fra oktober samme år. Fra 1919 til 1930 bodde og virket | Mellom [[1911]] og [[1918]] virket Reichborn-Kjennerud ved [[Tromsø Stifts Distriktskommando]], som ble til [[6. Brigade (6. Distriktskommando)]] da han tiltrådte og enda seinere [[6. Divisjon]] i [[Harstad]]. Mens han var i Nord-Norge var det han som virket til at [[Røde Kors]] fikk sine første avdelinger i [[Troms]], i [[Tromsø]] fra mai [[1916]] og i Harstad fra oktober samme år. Fra 1919 til 1930 bodde og virket han i [[Halden]] som divisjonslege. Han flyttet deretter til Oslo, og virket som privatpraktiserende lege. I adresseboka for Oslo for 1936 er han oppført som lege med praksis i [[Uranienborgveien]] 11c. | ||
Ved siden av sin medisinske virksomhet | Ved siden av sin medisinske virksomhet drev Reichborn-Kjennerud allsidig og omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. I 1923 tok han den medisinske doktorgraden med avhandlingen ''Legerådene i den eldre Edda''. Som hans hovedverk regnes ''Vår gamle trolldomsmedisin'' I-V (1927–47). En samling av Reichborn-Kjenneruds arbeid knyttet til folkemedisin er å finne i arkivet [[Norsk Folkeminnesamling]] ved Universitetet i Oslo. | ||
Reichborn-Kjennerud hadde også en rekke verv, blant annet i offentlige komiteer, samt kommunale verv og sakkyndigoppgaver. | Reichborn-Kjennerud hadde også en rekke verv, blant annet i offentlige komiteer, samt kommunale verv og sakkyndigoppgaver. | ||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
{{ | {{Thumb| Ingjald Reichborn-Kjennerud familiegravminne Oslo.jpg| Ingjald Reichborn-Kjennerud er gravlagt i familiegrav på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49268/1251/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1936] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49268/1251/?size=bigger&mode=0 Adressebok for Oslo 1936] | ||
*Aftenposten 8. august 1949, nekrolog. | *Aftenposten 8. august 1949, nekrolog. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
*[http://nbl.snl.no/Ingjald_Reichborn-Kjennerud/utdypning Øivind Larsen om Reichborn-Kjennerud i Norsk biografisk leksikon]. | *[http://nbl.snl.no/Ingjald_Reichborn-Kjennerud/utdypning Øivind Larsen om Reichborn-Kjennerud i Norsk biografisk leksikon]. | ||
*Kristiansen, Gunnar E.: ''Hospitalskipet «Viking»'', Harstad U.Å. (2009). | *Kristiansen, Gunnar E.: ''Hospitalskipet «Viking»'', Harstad U.Å. (2009). | ||
*[https://www.hf.uio.no/ikos/tjenester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/folkeminnesamlere/reichborn-kjennerud/index.html NFS Reichborn-Kjennerud. Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.] | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
| Linje 40: | Linje 41: | ||
* {{hbr1-1|pf01036392039130|Ingjald Reichborn-Kjennerud}}. | * {{hbr1-1|pf01036392039130|Ingjald Reichborn-Kjennerud}}. | ||
{{DEFAULTSORT: Reichborn-Kjennerud, Ingjald}} | {{DEFAULTSORT:Reichborn-Kjennerud, Ingjald}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Leger]] | [[Kategori:Leger]] | ||
| Linje 52: | Linje 53: | ||
[[Kategori:Historikere]] | [[Kategori:Historikere]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
[[Kategori:Folkeminnesamlere]] | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:28
Ingjald Reichborn-Kjennerud (født 27. juni 1865 på Hamar, død 7. august 1949 i Oslo) var lege og medisinalhistoriker. Gjennom det meste av sin karriere var han militærlege, men kombinerte dette med en omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet.
Familie
Ingjald Reichborn-Kjennerud var sønn av skolebestyrer Hans Konrad Kjennerud (1837–1921) og Hermana Reichborn (1846–1921). Han var først gift med Margit Fredrikke Schydtz (f. 1866), ekteskapet oppløst i 1900, deretter med Aagot Jost (1872-1949). Navneendring til Reichborn-Kjennerud ble foretatt ved kgl.res. i 1903. Han var far til blant andre odontologi-professor Ingjald Reichborn-Kjennerud (1901-1981) og tannlege-dosent Odd Reichborn-Kjennerud (1903-1992), og var sønnesønns dattersønn av den tysk-norske arkitekten Johan Joachim Reichborn (1715-1783).
Liv og virke
Ingjald Reichborn-Kjennerud ble født på Hamar som eldst av 11 søsken, men vokste opp i Fredrikshald (Halden). Ved folketellingen for Fredrikshald for 1875 er han oppført på adressen Borgergade 6. Han tok examen artium i 1883 og anneneksamen i 1884.
Reichborn-Kjennerud begynte å studere filologi i Kristiania, men gikk i 1885 over til medisinstudiet, som han fullførte i 1891.
Gjennom hele sin medisinske karriere var Reichborn-Kjennerud hovedsakelig militærlege, først som vernepliktig sekondløytnant ved siden av legepraksis i Kristiania fra 1892, fra 1894 som fastlønnet militærlege i Kristiansand. Fra 1900 virket han i Kristiania. Ved folketellingen for 1910 er han oppført på adressen Hegdehaugsveien 23.
Mellom 1911 og 1918 virket Reichborn-Kjennerud ved Tromsø Stifts Distriktskommando, som ble til 6. Brigade (6. Distriktskommando) da han tiltrådte og enda seinere 6. Divisjon i Harstad. Mens han var i Nord-Norge var det han som virket til at Røde Kors fikk sine første avdelinger i Troms, i Tromsø fra mai 1916 og i Harstad fra oktober samme år. Fra 1919 til 1930 bodde og virket han i Halden som divisjonslege. Han flyttet deretter til Oslo, og virket som privatpraktiserende lege. I adresseboka for Oslo for 1936 er han oppført som lege med praksis i Uranienborgveien 11c.
Ved siden av sin medisinske virksomhet drev Reichborn-Kjennerud allsidig og omfattende medisinsk historisk og kulturhistorisk forskningsvirksomhet. I 1923 tok han den medisinske doktorgraden med avhandlingen Legerådene i den eldre Edda. Som hans hovedverk regnes Vår gamle trolldomsmedisin I-V (1927–47). En samling av Reichborn-Kjenneruds arbeid knyttet til folkemedisin er å finne i arkivet Norsk Folkeminnesamling ved Universitetet i Oslo.
Reichborn-Kjennerud hadde også en rekke verv, blant annet i offentlige komiteer, samt kommunale verv og sakkyndigoppgaver.
Ettermæle
Ingjald Reichborn-Kjennerud er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Kilder og referanser
- Adressebok for Oslo 1936
- Aftenposten 8. august 1949, nekrolog.
- Folketellingen 1865 for Hamar, oppført som Ingjald Kjennerud på adressen Jarmanngaarden.
- Folketellingen 1875 for Fredrikshald
- Folketellingen 1885 for Kristiania
- Folktellingen 1900 for Kristiania, fødselsåret er her feilaktig oppgitt til 1856.
- Folketellingen 1910 for Kristiania
- Hvem er Hvem 1948
- I. Kobro: Norges læger 1800-1908, Kristiania 1915
- Øivind Larsen om Reichborn-Kjennerud i Norsk biografisk leksikon.
- Kristiansen, Gunnar E.: Hospitalskipet «Viking», Harstad U.Å. (2009).
- NFS Reichborn-Kjennerud. Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo.