J-stempling: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[J-stempling]]''' henviser til stemplingen av «legitimasjonskort, passersedler og tjenstebevis» tilde norske jødene under [[andre verdenskrig]] for at de skulle være gyldige. Dette skulle bli et viktig kartlegging og registeringsverktøy som sammen med det påfølgende ''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]'' som lå til grunn for [[Deportasjonen av jødene|arrestasjon og deportasjon av de norske jødene]] under [[holocaust]]. | '''[[J-stempling]]''' henviser til stemplingen av «legitimasjonskort, passersedler og tjenstebevis» tilde norske jødene under [[andre verdenskrig]] for at de skulle være gyldige. Dette skulle bli et viktig kartlegging og registeringsverktøy som sammen med det påfølgende ''[[Spørreskjema for jøder i Norge]]'' som lå til grunn for [[Deportasjonen av jødene|arrestasjon og deportasjon av de norske jødene]] under [[holocaust]], hvor nettopp stemplingen var arrestasjonskriteriet, mens spørreskjemaene var verktøyet for å oppsøke den enkelte. | ||
I oktober [[1941]] tok sjefen for [[Sipo|det tyske sikkerhetspoliti]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]] initiativ til stempling av legitimasjonspapirene til de norske jødene med en to cm høy rød «'''J'''». Dette var et tiltak som Tyskland hadde gjennomført for lenge siden overfor sine egne borgere, også tyske immigranter som oppholdt seg i Norge før krigen, som [[Wilhelm Reich]] måtte på den tyske legasjonen i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 74 for å få et slikt stempel. De norske NS-myndighetene fant det derfor naturlig at det samme ble gjort gjeldende her, og utad framsto at dette som et norsk tiltak. 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser et slikt pålegg fra [[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]] gjennom ''Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder'' og at dette skulle være gjennomført innen 1. mars samme år. Det ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom. | I oktober [[1941]] tok sjefen for [[Sipo|det tyske sikkerhetspoliti]] i Norge, [[Heinrich Fehlis]] initiativ til stempling av legitimasjonspapirene til de norske jødene med en to cm høy rød «'''J'''». Dette var et tiltak som Tyskland hadde gjennomført for lenge siden overfor sine egne borgere, også tyske immigranter som oppholdt seg i Norge før krigen, som [[Wilhelm Reich]] måtte på den tyske legasjonen i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 74 for å få et slikt stempel. De norske NS-myndighetene fant det derfor naturlig at det samme ble gjort gjeldende her, og utad framsto at dette som et norsk tiltak. 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser et slikt pålegg fra [[Politidepartementet (1940–1945)|Politidepartementet]] gjennom ''Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder'' og at dette skulle være gjennomført innen 1. mars samme år. Det ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
* {{Holocaust i Norge 2017}} | * {{Holocaust i Norge 2017}} | ||
* [https://www.hlsenteret.no/manedens-gjenstand/februar.html J-stemplet pass] hos [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-senteret]] | * [https://www.hlsenteret.no/manedens-gjenstand/februar.html J-stemplet pass] hos [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter|HL-senteret]] | ||
* [[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører for fall'', side 369- | * [[Hans Fredrik Dahl|Dahl, Hans Fredrik]]: ''Quisling – En fører for fall'', side 369-371, [[Aschehoug forlag|Aschehoug]], 1992, ISBN 82-03-16960-0, {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008061300024|side=410}} | ||
* Espen Søbye: ''Kathe, alltid vært i Norge'', side 83-84, Oslo: [[Forlaget Oktober]], utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9 | * Espen Søbye: ''Kathe, alltid vært i Norge'', side 83-84, Oslo: [[Forlaget Oktober]], utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9 | ||
Sideversjonen fra 22. okt. 2018 kl. 13:17
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
J-stempling henviser til stemplingen av «legitimasjonskort, passersedler og tjenstebevis» tilde norske jødene under andre verdenskrig for at de skulle være gyldige. Dette skulle bli et viktig kartlegging og registeringsverktøy som sammen med det påfølgende Spørreskjema for jøder i Norge som lå til grunn for arrestasjon og deportasjon av de norske jødene under holocaust, hvor nettopp stemplingen var arrestasjonskriteriet, mens spørreskjemaene var verktøyet for å oppsøke den enkelte.
I oktober 1941 tok sjefen for det tyske sikkerhetspoliti i Norge, Heinrich Fehlis initiativ til stempling av legitimasjonspapirene til de norske jødene med en to cm høy rød «J». Dette var et tiltak som Tyskland hadde gjennomført for lenge siden overfor sine egne borgere, også tyske immigranter som oppholdt seg i Norge før krigen, som Wilhelm Reich måtte på den tyske legasjonen i Drammensveien 74 for å få et slikt stempel. De norske NS-myndighetene fant det derfor naturlig at det samme ble gjort gjeldende her, og utad framsto at dette som et norsk tiltak. 20. januar 1942 kunngjorde norske aviser et slikt pålegg fra Politidepartementet gjennom Kunngjøringen om stempling av legitimasjonskort som tilhører jøder og at dette skulle være gjennomført innen 1. mars samme år. Det ble fulgt opp med en diskret, men omfattende registrering av jødisk eiendom.
Omtrent samtidig gikk det ut et pålegg til alle jøder over 15 år som oppholdt seg i Norge om innen 7. mars å fylle ut Spørreskjema for jøder i Norge fra Nasjonal Samlings statistiske kontor og levere dette inn på sin nærmeste politistasjon. Det var tydelig for embetsverket at det lå skumle hensikter bak denne registreringen, men det var få som unnlot å gjennomføre kartleggingen.
Imidlertid var det en del som så farene ved en slik registering, og unnlot å gjøre dette. Av rundt 1 800 jøder i Norge på dette tidspunktet, ble 1 536 totalt registret på denne måten, hvorav 1 419 var voksne.
Litteratur
- Bruland, Bjarte: Holocaust i Norge : registrering, deportasjon, tilintetgjørelse. Utg. Dreyer. Oslo. 2017. ISBN 978828265142
- J-stemplet pass hos HL-senteret
- Dahl, Hans Fredrik: Quisling – En fører for fall, side 369-371, Aschehoug, 1992, ISBN 82-03-16960-0, Mal:Bokhylla
- Espen Søbye: Kathe, alltid vært i Norge, side 83-84, Oslo: Forlaget Oktober, utgave 2018, ISBN 978-82-495-2016-9