J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Litteratur: bokhylla)
Linje 26: Linje 26:


== Litteratur ==
== Litteratur ==
* [[Christian Gierløff]], ''Tobakkens krønike, J. L. Tiedemanns Tobaksfabrikk 1778-1928'' (1928), med en epilog «Ad Tabacum» av [[Olaf Bull]], illustrasjoner av [[Arnold Thornam]]
* [[Christian Gierløff]], ''Tobakkens krønike, J. L. Tiedemanns Tobaksfabrikk 1778-1928'' (1928), med en epilog «Ad Tabacum» av [[Olaf Bull]], illustrasjoner av [[Arnold Thornam]]. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2006121201058}}
* [[Francis Sejersted]] og [[Arnljot Strømme Svendsen]], ''Blader Av Tobakkens Historie: J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik 1778-1978'' ([[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], 1978)
* [[Francis Sejersted]] og [[Arnljot Strømme Svendsen]], ''Blader Av Tobakkens Historie: J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik 1778-1978'' ([[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendal]], 1978) {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2007080100001}}


{{DEFAULTSORT:Tiedemann}}
{{DEFAULTSORT:Tiedemann}}

Sideversjonen fra 1. mai 2018 kl. 19:42

J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik i Falbes gate 1 fra 1897, ark. Ingvar Hjorth, fabrikken etablerte seg her året etter og var her fram til flytting til Ensjø.
Foto: Anders Beer Wilse (1920).
Den opprinnelige Ekebergrestauranten fram til rundt 1924 var gjenbruk av Tiedemanns paviljong på Jubileumsutstillingen på Frogner 1914, arkitekt: Erik Glosimodt
Foto: Mittet & Co A.S. / Oslo Museum (1917–1924).

J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik ble grunnlagt i Christiania av rådmann Jens Jacobsen i 1730-årene. I 1778 fikk bedriften kongelig privilegium til å produsere og selge tobakk, og ble med det Norges første tobakksfabrikk. Fabrikken produserte pipe- og rulletobakk, sigaretter, sigarer og snus. Bedriften fikk sitt navn i 1833 da den ble overtatt av Johann Ludwig Tiedemann, som i 1849 solgte til grosserer Johan Henrik Andresen (1815-1874). Den var landets eldste og lengst overlevende tobakksfabrikk og det største fabrikkanlegget på Ensjø var i virksomhet til 2008.

Historie

De første produksjonssteder

J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik har sine røtter til Jens Jacobsens tobakksspinneri i Brugata 22 som ble startet i 1730-årene. I 1753 overtok han tobakkanstalten til Christiania Tugt- og Manufacturhus med 40 arbeidere. I 1778 fikk fabrikken kongelig privilegium til å produsere og selge tobakk. En senere eier var Claus Winther, som også eide blant annet byløkka Rosenkrantzhaven en periode. Winthers enke solgte fabrikken «med 9 tobakkspresser og alle andre til Tobaksspinderiet høernde apparater» i 1833 til Johann Ludwig Tiedemann som den siden har hatt navn etter. Den lå da i Linaaes gate, på hjørnet mot Torggata.

I 1849 ville Tiedemann reise tilbake til sitt hjemlige Schleswig/Holstein for sin alderdom og fabrikken ble den solgt til grosserer Johan Henrik Andresen. I familien Andresens eie ekspanderte bedriften og allerede i 1880 ble det også etablert en fabrikk i Charlottenberg i Sverige for å tilpasse seg skiftende tollregler på tobakk på 1870- og 1880-tallet.

Fabrikken i Falbes gate

Fabrikken på Ensjø

En av fabrikkbygningene i daværende Joh. H. Andresens vei på Ensjø i Oslo, etablert her i årene 1968-2008, revet 2010-2011 for boligbygging
Foto: Vidar Iversen (2010).

Opphør

Tiedemannsbyen og den nye Sigurd Hoels vei på Ensjø.
Foto: Vidar Iversen (2013).

Bedriften ble i 1998 slått sammen med den danske Skandinavisk Tobakskompagni, hvor Andresen ble minoritetseier. Familen Andresen solgte seg helt ut i 2005, og produksjonen ved fabrikken i Oslo ble nedlagt i 2008 og flyttet til Danmark. Samme år ble distribusjonsselskapet Tiedemanns Tobakk solgt til British American Tobacco (BAT), som overtok forretningsområdene sigaretter og snus fra Skandinavisk Tobakskompagni.

Anlegget på Ensjø ble revet i årene 2010-2011 og er senere blitt utviklet til boligområdet som bringer minnet om fabrikken videre gjennom navnet Tiedemannsbyen. I 2012 ble den tidligere Joh. H. Andresens vei, hvor fabrikken hadde adresse i nr. 5, en ny trase og omdøpt til Sigurd Hoels vei.

Kilder

Litteratur