Jacob S. Worm-Müller: Forskjell mellom sideversjoner
m (hbr) |
(utvider artikkelen kraftig) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Jacob S. Worm-Müller''' ( | '''[[Jacob S. Worm-Müller|Jacob Stenersen Worm-Müller]]''' (født 25. desember 1884 i [[Kristiania]], død 12. november 1963 i Oslo) var historiker, professor ved Universitetet i Oslo fra 1928 til 1954, men han utmerket seg også på andre samfunnsområder, blant annet var han utsending for Norge i ulike internasjonale fora, som [[Folkeforbundet]] og [[FN]]. | ||
==Litteratur og | == Familie == | ||
Jacob S. Worm-Müller (som han var kjent som), var sønn av lege og professor [[Jacob Worm-Müller]] (1834–1889) og Aurora Olivia Eleonore Louise Olsen, født Heyerdahl (1855–1926). Han ble gift i 1910 i Kristiania med Johanne Caroline Elisabeth Lippestad (f. 13.5.1888), datter av spesialskolemann [[Johan Anton Lippestad]] (1844–1913), ekteskapet oppløst i 1927, deretter i 1939 i Gränna, Sverige, med Asta Josefina Blidberg (1903–1965). Han var onkel (mors bror) til lege [[Ole Jacob Worm-Müller Malm]] (1910-2005). | |||
== Liv og virke ==Worm-Müller vokste opp i Kristiania og i Aker. Han tok examen artium i Kristiania i 1902. Han ble vernepliktig offiser i 1903, og var innkalt til tjeneste i frigjøringsåret 1905. Utdanningsmessig hadde Worm-Müller en uvanlig vei. Han var i flere år plaget av sykdom, men studerte likevel i København, Roma, Paris og Berlin. Noen egentlig eksamen avla han imidlertid ikke før han i 1919 tok doktorgraden på det store arbeidet ''Norge gjennom nødsaarene'', om tiden omkring 1814. Allerede i 1902, som gymnasiast, hadde Worm-Müller engasjerte seg for boernes sak, og fikk da utgitt boken ''Boergeneralen Christian de Wet''. I 1922 utga Worm-Müller ''Christiania og krisen efter Napoleonskrigene'', bygget på omfattende arkivstudier. Samme år ble han engasjert av Norges Rederiforbund for å overta redaksjonen av Norges sjøfartshistorie, hvor han selv skrev selv fremstillingen om storhetstiden for norsk sjøfart i tidsrommet 1850-1880 (hele verket ble avsluttet i 1951). | |||
I 1919 ble Worm-Müller beskikket til dosent i historie ved universitetet i Kristiania, og i 1928 til professor. Han satt i stillingen som professor til han gikk av for aldersgrensen i 1954. I en årrekke foretok Worm-Müller omfattende arkivstudier og innsamling av kilder, både i Norge og i utlandet, et materiale som i dag er samlet på Universitetsbiblioteket i Oslo. | |||
Worm-Müller var en aktiv deltaker i den offentlige debatten. Han var redaktør i tidsskriftet [[Samtiden]] fra 1925 til 1940 og igjen fra 1945 til 1963. Han var også en mye benyttet taler. Politisk sognet han til [[Venstre]]. Både i 1930-årene og i det første etterkrigsvalget i 1945 var han stortingskandidat for Venstre (fra byene i Vestfold), men ble ikke valgt inn. Han var i stedet leder for Norges Venstrelag 1945–1952. | |||
Worm-Müller var på 1930-tallet tidlig ute med å advare mot farene fra nazismen og Hitler-Tyskland. Sommeren 1940, under [[Riksrådsforhandlingene]], rådet han sterkt Venstres stortingsgruppe om å stå imot det tyske kravet om avsettelse av kongen. Resten av krigen oppholdt Worm-Müller seg i Storbritannia og USA, hvor han fikk flere tillitsverv og var aktiv deltaker fro Norges sak som både taler og publisist. I 1945 var han delegat ved FNs stiftelseskonferanse i San Francisco, og han representerte Norge i FN 1946-1951. I mellomkrigsårene hadde Worm-Müller vært norsk utsending til Folkeforbundet. | |||
Worm-Müller ble i 1951 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden. | |||
== Enkelte bosteder ==Ved folketellingen i 1885 er Worm-Müller oppført sammen med foreldre og søsken på adressen [[Torggata (Oslo)|Torggata]] 13 a i Kristiania. Ved den kommunale folketellingen i 1891 er familien (nå uten faren, som døde i 1889) oppført på adressen [[Uranienborgveien]] 1. Ved folketellingen i 1900 er han oppført i Aker herred, på eiendommen Furuly. Nærmere adresse ikke angitt, men i folketellingen for 1910 er navnet Furuly opplyst å ligge i Bestum (i Ullern i Aker). Ved denne folketellingen står Worm-Müller for øvrig oppført med København som oppholdssted, og at han har bodd på Furuly til han giftet seg tidligere i 1910. I adresseboka for Oslo for 1929 er Worm-Müller oppført i [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] 15. I adresseboka samme sted for 1938 er han oppført i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 27. Han er oppført med den samme adressen i adresseboka for 1960.== Ettermæle ==Jacob S. Worm-Müller er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Titlene professor og Dr. er benyttet på gravminnet. | |||
==Litteratur og kilder == | |||
*Kirkhusmo, Anders: Jacob S Worm-Müller i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 10. august 2021 fra https://nbl.snl.no/Jacob_S_Worm-M%C3%BClle | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257061849 Worm-Müller i folketellingen for Kristiania 1885] | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721043899 Worm-Müller i folketellingen (kommunal) for Kristiania 1891] | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037028015086 Worm-Müller i folketellingen for Aker 1900] | |||
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036372004204 Worm-Müller i folketellingen for Aker 1910] | |||
*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081120_001}}. | |||
*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1938. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381010_001}}. | |||
*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081128_001}}. | |||
* {{hbr1-1|pf01053257061849|Jacob S. Worm-Müller}}. | * {{hbr1-1|pf01053257061849|Jacob S. Worm-Müller}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Worm-Müller, Jacob S.}} | {{DEFAULTSORT:Worm-Müller, Jacob S.}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
Linje 11: | Linje 34: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1963]] | [[Kategori:Dødsfall i 1963]] | ||
[[Kategori:Historikere]] | [[Kategori:Historikere]] | ||
{{ | [[Kategori:Professorer]] | ||
{{bm}} |
Sideversjonen fra 10. aug. 2021 kl. 16:03
Jacob Stenersen Worm-Müller (født 25. desember 1884 i Kristiania, død 12. november 1963 i Oslo) var historiker, professor ved Universitetet i Oslo fra 1928 til 1954, men han utmerket seg også på andre samfunnsområder, blant annet var han utsending for Norge i ulike internasjonale fora, som Folkeforbundet og FN.
Familie
Jacob S. Worm-Müller (som han var kjent som), var sønn av lege og professor Jacob Worm-Müller (1834–1889) og Aurora Olivia Eleonore Louise Olsen, født Heyerdahl (1855–1926). Han ble gift i 1910 i Kristiania med Johanne Caroline Elisabeth Lippestad (f. 13.5.1888), datter av spesialskolemann Johan Anton Lippestad (1844–1913), ekteskapet oppløst i 1927, deretter i 1939 i Gränna, Sverige, med Asta Josefina Blidberg (1903–1965). Han var onkel (mors bror) til lege Ole Jacob Worm-Müller Malm (1910-2005).
== Liv og virke ==Worm-Müller vokste opp i Kristiania og i Aker. Han tok examen artium i Kristiania i 1902. Han ble vernepliktig offiser i 1903, og var innkalt til tjeneste i frigjøringsåret 1905. Utdanningsmessig hadde Worm-Müller en uvanlig vei. Han var i flere år plaget av sykdom, men studerte likevel i København, Roma, Paris og Berlin. Noen egentlig eksamen avla han imidlertid ikke før han i 1919 tok doktorgraden på det store arbeidet Norge gjennom nødsaarene, om tiden omkring 1814. Allerede i 1902, som gymnasiast, hadde Worm-Müller engasjerte seg for boernes sak, og fikk da utgitt boken Boergeneralen Christian de Wet. I 1922 utga Worm-Müller Christiania og krisen efter Napoleonskrigene, bygget på omfattende arkivstudier. Samme år ble han engasjert av Norges Rederiforbund for å overta redaksjonen av Norges sjøfartshistorie, hvor han selv skrev selv fremstillingen om storhetstiden for norsk sjøfart i tidsrommet 1850-1880 (hele verket ble avsluttet i 1951).
I 1919 ble Worm-Müller beskikket til dosent i historie ved universitetet i Kristiania, og i 1928 til professor. Han satt i stillingen som professor til han gikk av for aldersgrensen i 1954. I en årrekke foretok Worm-Müller omfattende arkivstudier og innsamling av kilder, både i Norge og i utlandet, et materiale som i dag er samlet på Universitetsbiblioteket i Oslo.
Worm-Müller var en aktiv deltaker i den offentlige debatten. Han var redaktør i tidsskriftet Samtiden fra 1925 til 1940 og igjen fra 1945 til 1963. Han var også en mye benyttet taler. Politisk sognet han til Venstre. Både i 1930-årene og i det første etterkrigsvalget i 1945 var han stortingskandidat for Venstre (fra byene i Vestfold), men ble ikke valgt inn. Han var i stedet leder for Norges Venstrelag 1945–1952.
Worm-Müller var på 1930-tallet tidlig ute med å advare mot farene fra nazismen og Hitler-Tyskland. Sommeren 1940, under Riksrådsforhandlingene, rådet han sterkt Venstres stortingsgruppe om å stå imot det tyske kravet om avsettelse av kongen. Resten av krigen oppholdt Worm-Müller seg i Storbritannia og USA, hvor han fikk flere tillitsverv og var aktiv deltaker fro Norges sak som både taler og publisist. I 1945 var han delegat ved FNs stiftelseskonferanse i San Francisco, og han representerte Norge i FN 1946-1951. I mellomkrigsårene hadde Worm-Müller vært norsk utsending til Folkeforbundet.
Worm-Müller ble i 1951 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
== Enkelte bosteder ==Ved folketellingen i 1885 er Worm-Müller oppført sammen med foreldre og søsken på adressen Torggata 13 a i Kristiania. Ved den kommunale folketellingen i 1891 er familien (nå uten faren, som døde i 1889) oppført på adressen Uranienborgveien 1. Ved folketellingen i 1900 er han oppført i Aker herred, på eiendommen Furuly. Nærmere adresse ikke angitt, men i folketellingen for 1910 er navnet Furuly opplyst å ligge i Bestum (i Ullern i Aker). Ved denne folketellingen står Worm-Müller for øvrig oppført med København som oppholdssted, og at han har bodd på Furuly til han giftet seg tidligere i 1910. I adresseboka for Oslo for 1929 er Worm-Müller oppført i Camilla Colletts vei 15. I adresseboka samme sted for 1938 er han oppført i Nobels gate 27. Han er oppført med den samme adressen i adresseboka for 1960.== Ettermæle ==Jacob S. Worm-Müller er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Titlene professor og Dr. er benyttet på gravminnet.
Litteratur og kilder
- Kirkhusmo, Anders: Jacob S Worm-Müller i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 10. august 2021 fra https://nbl.snl.no/Jacob_S_Worm-M%C3%BClle
- Worm-Müller i folketellingen for Kristiania 1885
- Worm-Müller i folketellingen (kommunal) for Kristiania 1891
- Worm-Müller i folketellingen for Aker 1900
- Worm-Müller i folketellingen for Aker 1910
- Oslo adressebok. Utg. Adresseboka. Oslo. 1929. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo adressebok. Utg. Adresseboka. Oslo. 1938. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo adressebok. Utg. Adresseboka. Oslo. 1960. Digital versjon på Nettbiblioteket.