Jacob S. Worm-Müller: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (hbr)
(utvider artikkelen kraftig)
Linje 1: Linje 1:
'''Jacob S. Worm-Müller''' (fødd 1884, død 1963) var historikar.
'''[[Jacob S. Worm-Müller|Jacob Stenersen Worm-Müller]]''' (født 25. desember 1884 i [[Kristiania]], død 12. november 1963 i Oslo) var  historiker, professor ved Universitetet i Oslo fra 1928 til 1954,  men han utmerket seg også på andre samfunnsområder, blant annet var han utsending for Norge i ulike internasjonale fora, som [[Folkeforbundet]] og [[FN]].


==Litteratur og kjelder==
== Familie ==
Jacob S. Worm-Müller (som han var kjent som), var sønn av lege og professor [[Jacob Worm-Müller]] (1834–1889) og Aurora Olivia Eleonore Louise Olsen, født Heyerdahl (1855–1926). Han ble gift i 1910 i Kristiania med Johanne Caroline Elisabeth Lippestad (f. 13.5.1888), datter av spesialskolemann  [[Johan Anton Lippestad]] (1844–1913), ekteskapet oppløst i 1927, deretter i 1939 i Gränna, Sverige, med Asta Josefina Blidberg (1903–1965). Han var onkel (mors bror) til lege [[Ole Jacob Worm-Müller Malm]] (1910-2005).
 
== Liv og virke ==Worm-Müller vokste opp i Kristiania og i Aker. Han tok examen artium i Kristiania i 1902.  Han ble vernepliktig offiser i 1903,  og var innkalt til tjeneste i frigjøringsåret 1905. Utdanningsmessig hadde Worm-Müller   en uvanlig vei. Han var i flere år plaget av sykdom, men studerte likevel i København, Roma, Paris og Berlin. Noen egentlig eksamen avla han imidlertid ikke før han i 1919 tok doktorgraden på det store  arbeidet ''Norge gjennom nødsaarene'', om tiden omkring 1814. Allerede i 1902, som gymnasiast, hadde Worm-Müller  engasjerte seg for boernes sak, og fikk da utgitt boken ''Boergeneralen Christian de Wet''. I 1922 utga Worm-Müller ''Christiania og krisen efter Napoleonskrigene'', bygget  på omfattende arkivstudier. Samme år ble han engasjert av Norges Rederiforbund for å overta redaksjonen av Norges sjøfartshistorie, hvor han selv skrev selv fremstillingen om storhetstiden for norsk sjøfart i tidsrommet 1850-1880 (hele verket ble avsluttet i 1951).
 
I 1919 ble Worm-Müller beskikket til dosent i historie ved universitetet i Kristiania, og i 1928 til professor. Han satt i stillingen som professor til han gikk av for aldersgrensen i 1954. I en årrekke foretok Worm-Müller  omfattende arkivstudier og innsamling av kilder, både i Norge og i utlandet, et materiale som i dag er samlet på Universitetsbiblioteket i Oslo.
 
Worm-Müller var en aktiv deltaker i den offentlige debatten. Han var redaktør i tidsskriftet [[Samtiden]] fra 1925 til 1940 og igjen fra 1945 til 1963. Han var også en mye benyttet taler. Politisk sognet han til [[Venstre]]. Både i 1930-årene og i det første etterkrigsvalget i 1945 var han stortingskandidat for Venstre (fra byene i Vestfold), men ble ikke valgt inn. Han var i stedet leder for Norges Venstrelag 1945–1952.
 
Worm-Müller var på 1930-tallet tidlig ute med å advare mot farene fra  nazismen og Hitler-Tyskland. Sommeren 1940, under [[Riksrådsforhandlingene]], rådet han sterkt Venstres stortingsgruppe om å stå imot det tyske kravet om avsettelse av kongen.  Resten av krigen oppholdt Worm-Müller seg i Storbritannia og USA, hvor han fikk flere tillitsverv og var aktiv deltaker fro Norges sak som både taler og publisist. I 1945 var han delegat ved FNs stiftelseskonferanse i San Francisco, og han representerte Norge i FN 1946-1951. I mellomkrigsårene hadde Worm-Müller vært norsk utsending til Folkeforbundet.
 
Worm-Müller  ble i 1951 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.
 
== Enkelte bosteder ==Ved folketellingen i 1885 er Worm-Müller oppført sammen med foreldre og søsken på adressen [[Torggata (Oslo)|Torggata]] 13 a i Kristiania. Ved den kommunale folketellingen i 1891 er familien (nå uten faren, som døde i 1889) oppført på adressen [[Uranienborgveien]] 1. Ved folketellingen i 1900 er han oppført i Aker herred, på eiendommen Furuly. Nærmere adresse ikke angitt, men i folketellingen for 1910 er navnet Furuly opplyst å ligge i Bestum (i Ullern i Aker). Ved denne folketellingen står Worm-Müller for øvrig oppført med København som oppholdssted, og at han har bodd på Furuly til han giftet seg tidligere i 1910.  I adresseboka for Oslo for 1929 er Worm-Müller  oppført i [[Camilla Colletts vei (Oslo)|Camilla Colletts vei]] 15. I adresseboka samme sted for 1938 er han oppført i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]] 27. Han er oppført med den samme adressen i adresseboka for  1960.== Ettermæle ==Jacob S. Worm-Müller er gravlagt i familiegrav på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Titlene professor og Dr. er benyttet på gravminnet.
 
==Litteratur og kilder ==
*Kirkhusmo, Anders: Jacob S Worm-Müller i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 10. august 2021 fra https://nbl.snl.no/Jacob_S_Worm-M%C3%BClle
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053257061849 Worm-Müller i folketellingen for Kristiania 1885]
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052721043899 Worm-Müller i folketellingen (kommunal) for Kristiania 1891]
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037028015086 Worm-Müller i folketellingen for Aker 1900]
*[https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036372004204 Worm-Müller i folketellingen for Aker 1910]
*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1929. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081120_001}}.
*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1938. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2019091381010_001}}.
*''Oslo adressebok''. Utg. Adresseboka. Oslo. 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2018013081128_001}}.


* {{hbr1-1|pf01053257061849|Jacob S. Worm-Müller}}.
* {{hbr1-1|pf01053257061849|Jacob S. Worm-Müller}}.


{{Spire}}
 
{{DEFAULTSORT:Worm-Müller, Jacob S.}}
{{DEFAULTSORT:Worm-Müller, Jacob S.}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
Linje 11: Linje 34:
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]
[[Kategori:Historikere]]
[[Kategori:Historikere]]
{{nn}}
[[Kategori:Professorer]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 10. aug. 2021 kl. 16:03

Jacob Stenersen Worm-Müller (født 25. desember 1884 i Kristiania, død 12. november 1963 i Oslo) var  historiker, professor ved Universitetet i Oslo fra 1928 til 1954,  men han utmerket seg også på andre samfunnsområder, blant annet var han utsending for Norge i ulike internasjonale fora, som Folkeforbundet og FN.

Familie

Jacob S. Worm-Müller (som han var kjent som), var sønn av lege og professor Jacob Worm-Müller (1834–1889) og Aurora Olivia Eleonore Louise Olsen, født Heyerdahl (1855–1926). Han ble gift i 1910 i Kristiania med Johanne Caroline Elisabeth Lippestad (f. 13.5.1888), datter av spesialskolemann  Johan Anton Lippestad (1844–1913), ekteskapet oppløst i 1927, deretter i 1939 i Gränna, Sverige, med Asta Josefina Blidberg (1903–1965). Han var onkel (mors bror) til lege Ole Jacob Worm-Müller Malm (1910-2005).

== Liv og virke ==Worm-Müller vokste opp i Kristiania og i Aker. Han tok examen artium i Kristiania i 1902.  Han ble vernepliktig offiser i 1903,  og var innkalt til tjeneste i frigjøringsåret 1905. Utdanningsmessig hadde Worm-Müller   en uvanlig vei. Han var i flere år plaget av sykdom, men studerte likevel i København, Roma, Paris og Berlin. Noen egentlig eksamen avla han imidlertid ikke før han i 1919 tok doktorgraden på det store  arbeidet Norge gjennom nødsaarene, om tiden omkring 1814. Allerede i 1902, som gymnasiast, hadde Worm-Müller  engasjerte seg for boernes sak, og fikk da utgitt boken Boergeneralen Christian de Wet. I 1922 utga Worm-Müller Christiania og krisen efter Napoleonskrigene, bygget  på omfattende arkivstudier. Samme år ble han engasjert av Norges Rederiforbund for å overta redaksjonen av Norges sjøfartshistorie, hvor han selv skrev selv fremstillingen om storhetstiden for norsk sjøfart i tidsrommet 1850-1880 (hele verket ble avsluttet i 1951).

I 1919 ble Worm-Müller beskikket til dosent i historie ved universitetet i Kristiania, og i 1928 til professor. Han satt i stillingen som professor til han gikk av for aldersgrensen i 1954. I en årrekke foretok Worm-Müller  omfattende arkivstudier og innsamling av kilder, både i Norge og i utlandet, et materiale som i dag er samlet på Universitetsbiblioteket i Oslo.

Worm-Müller var en aktiv deltaker i den offentlige debatten. Han var redaktør i tidsskriftet Samtiden fra 1925 til 1940 og igjen fra 1945 til 1963. Han var også en mye benyttet taler. Politisk sognet han til Venstre. Både i 1930-årene og i det første etterkrigsvalget i 1945 var han stortingskandidat for Venstre (fra byene i Vestfold), men ble ikke valgt inn. Han var i stedet leder for Norges Venstrelag 1945–1952.

Worm-Müller var på 1930-tallet tidlig ute med å advare mot farene fra  nazismen og Hitler-Tyskland. Sommeren 1940, under Riksrådsforhandlingene, rådet han sterkt Venstres stortingsgruppe om å stå imot det tyske kravet om avsettelse av kongen.  Resten av krigen oppholdt Worm-Müller seg i Storbritannia og USA, hvor han fikk flere tillitsverv og var aktiv deltaker fro Norges sak som både taler og publisist. I 1945 var han delegat ved FNs stiftelseskonferanse i San Francisco, og han representerte Norge i FN 1946-1951. I mellomkrigsårene hadde Worm-Müller vært norsk utsending til Folkeforbundet.

Worm-Müller  ble i 1951 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden.

== Enkelte bosteder ==Ved folketellingen i 1885 er Worm-Müller oppført sammen med foreldre og søsken på adressen Torggata 13 a i Kristiania. Ved den kommunale folketellingen i 1891 er familien (nå uten faren, som døde i 1889) oppført på adressen Uranienborgveien 1. Ved folketellingen i 1900 er han oppført i Aker herred, på eiendommen Furuly. Nærmere adresse ikke angitt, men i folketellingen for 1910 er navnet Furuly opplyst å ligge i Bestum (i Ullern i Aker). Ved denne folketellingen står Worm-Müller for øvrig oppført med København som oppholdssted, og at han har bodd på Furuly til han giftet seg tidligere i 1910.  I adresseboka for Oslo for 1929 er Worm-Müller  oppført i Camilla Colletts vei 15. I adresseboka samme sted for 1938 er han oppført i Nobels gate 27. Han er oppført med den samme adressen i adresseboka for  1960.== Ettermæle ==Jacob S. Worm-Müller er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Titlene professor og Dr. er benyttet på gravminnet.

Litteratur og kilder