Jacob Vogt (1819–1906): Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
m (→Liv og virke) |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
{{thumb|Jacob Vogt lege gravminne.JPG|Jacob Vogt er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2021)}}Jacob Vogt tok examen artium i 1838 og ble cand. med. i 1848. Etter endt studium arbeidet han først ved [[Rikshospitalet]] og ved Fødselsstiftelsen. Våren 1849 var han koleralege i Bergen, før han vervet seg som underlege i den danske hær fra sommeren 1849 til 1850 i forbindelse med [[Første slesvigske krig]]. | {{thumb|Jacob Vogt lege gravminne.JPG|Jacob Vogt er gravlagt på [[Gamle Aker kirkegård]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2021)}}Jacob Vogt tok examen artium i 1838 og ble cand. med. i 1848. Etter endt studium arbeidet han først ved [[Rikshospitalet]] og ved Fødselsstiftelsen. Våren 1849 var han koleralege i Bergen, før han vervet seg som underlege i den danske hær fra sommeren 1849 til 1850 i forbindelse med [[Første slesvigske krig]]. | ||
Etter hjemkomsten til Norge høsten 1850 begynte Vogt å praktisere som lege i Christiania. Inntil 1854 praktiserte han hos professor [[Carl Wilhlem Boeck]], men var i denne perioden også koleralege ved Tukthuset i Christiania og skipslege på korvetten Nordstjernen under tokt til Østersjøen og Edinburgh. Fra mai 1854 fungerte han i noen år som reservelege ved Rikshospitalet. Fra 1859 til 1862 var han fattiglege i Christiania. | Etter hjemkomsten til Norge høsten 1850 begynte Vogt å praktisere som lege i Christiania. Inntil 1854 praktiserte han hos professor [[Carl Wilhlem Boeck]], men var i denne perioden også koleralege ved Tukthuset i Christiania og skipslege på korvetten ''Nordstjernen'' under tokt til Østersjøen og Edinburgh. Fra mai 1854 fungerte han i noen år som reservelege ved Rikshospitalet. Fra 1859 til 1862 var han fattiglege i Christiania. | ||
Vogt fortsatte også sin karriere som militærlege. I 1862 ble han utnevnt til korpslege i Bergenske Brigade, og i 1863 ble han korpslege i 1. Akershus Infanteribrigade. I 1877 ble han utnevnt til brigadelege ved samme brigade, og flyttet i den anledning til [[Fredrikshald]]. Han avsluttet i den forbindelse sin karriere som privatpraktiserende lege. I 1889 ble han utnevnt til sanitetsmajor. | Vogt fortsatte også sin karriere som militærlege. I 1862 ble han utnevnt til korpslege i Bergenske Brigade, og i 1863 ble han korpslege i 1. Akershus Infanteribrigade. I 1877 ble han utnevnt til brigadelege ved samme brigade, og flyttet i den anledning til [[Fredrikshald]]. Han avsluttet i den forbindelse sin karriere som privatpraktiserende lege. I 1889 ble han utnevnt til sanitetsmajor. Vogt tok avskjed fra Forsvaret i 1897. Han forble boende i Fredrikshald, fra 1882 i en villa i Violgata 14 (senere barndomshjemmet til politimester Rolf B. Wegner på 1950-tallet). | ||
Vogt hadde flere verv, blant annet var han 1864-1865 formann i direksjonen for [[Christiania Theater]], et teater der han også i flere år var medlem av representantskapet. Han var fra 1859 medlem av direksjonen for oppdragelsesanstalten [[Toftes gave]]. Mellom 1874 og 1877 var han medlem av kommisjonen for oppførelse av nytt Rikshospital. I sin tid i Fredrikshald hadde han flere kommunale verv. Vogt var også høy frimurer. | Vogt hadde flere verv, blant annet var han 1864-1865 formann i direksjonen for [[Christiania Theater]], et teater der han også i flere år var medlem av representantskapet. Han var fra 1859 medlem av direksjonen for oppdragelsesanstalten [[Toftes gave]]. Mellom 1874 og 1877 var han medlem av kommisjonen for oppførelse av nytt Rikshospital. I sin tid i Fredrikshald hadde han flere kommunale verv. Vogt var også høy frimurer. | ||
Sideversjonen fra 26. jul. 2021 kl. 00:36
Jacob Vogt (født 26. april 1819 i Christiania, død 23. juli 1906 samme sted) var lege med en variert sivil og militær karriere, blant annet deltok han i Første slesvigske krig rundt 1850.
Familie
Jacob Vogt var sønn av statsråd Jørgen Herman Vogt (1784-1862) og Ingeborg Marie, født Lorenzen (1788–1821). Han forble ugift.
Liv og virke
Jacob Vogt tok examen artium i 1838 og ble cand. med. i 1848. Etter endt studium arbeidet han først ved Rikshospitalet og ved Fødselsstiftelsen. Våren 1849 var han koleralege i Bergen, før han vervet seg som underlege i den danske hær fra sommeren 1849 til 1850 i forbindelse med Første slesvigske krig.
Etter hjemkomsten til Norge høsten 1850 begynte Vogt å praktisere som lege i Christiania. Inntil 1854 praktiserte han hos professor Carl Wilhlem Boeck, men var i denne perioden også koleralege ved Tukthuset i Christiania og skipslege på korvetten Nordstjernen under tokt til Østersjøen og Edinburgh. Fra mai 1854 fungerte han i noen år som reservelege ved Rikshospitalet. Fra 1859 til 1862 var han fattiglege i Christiania.
Vogt fortsatte også sin karriere som militærlege. I 1862 ble han utnevnt til korpslege i Bergenske Brigade, og i 1863 ble han korpslege i 1. Akershus Infanteribrigade. I 1877 ble han utnevnt til brigadelege ved samme brigade, og flyttet i den anledning til Fredrikshald. Han avsluttet i den forbindelse sin karriere som privatpraktiserende lege. I 1889 ble han utnevnt til sanitetsmajor. Vogt tok avskjed fra Forsvaret i 1897. Han forble boende i Fredrikshald, fra 1882 i en villa i Violgata 14 (senere barndomshjemmet til politimester Rolf B. Wegner på 1950-tallet).
Vogt hadde flere verv, blant annet var han 1864-1865 formann i direksjonen for Christiania Theater, et teater der han også i flere år var medlem av representantskapet. Han var fra 1859 medlem av direksjonen for oppdragelsesanstalten Toftes gave. Mellom 1874 og 1877 var han medlem av kommisjonen for oppførelse av nytt Rikshospital. I sin tid i Fredrikshald hadde han flere kommunale verv. Vogt var også høy frimurer.
Vogt ble ridder av St. Olavs Orden i 1890.
Ettermæle
Jacob Vogt er gravlagt på Gamle Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Brigadelæge er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Kiær, F.C.: Norges læger i det nittende aarhundrede. Utg. Alb. Cammermeyer. Christiania. 1873. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kobro, I.: Norges læger. Utg. Centraltrykkeriet. 1915. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Kiær, F.C.: Norges Læger i det nittende Aarhundrede. Utg. Alb. Cammermeyer. 1890. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norske militærlæger. Utg. [Det militærmedicinske selskap i Kristiania]. Grøndahl & søn. 1907. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Aftenposten 26. juli 1906: dødsannonse for Jacob Vogt