Jan Baalsruds plass: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt til bilder)
Linje 7: Linje 7:
Midt på 2000-tallet var det store ombygginger i Kolbotn sentrum. Høringsfristen for innspill var satt til 29. februar 2008, og Utvalg for miljø og plan i daværende [[Oppegård kommune]] vedtok i sitt møte 8. april 2008 navnet Jan Baalsruds plass. Begrunnelsen for forslaget var blant annet at den kjente krigshelten [[Jan Baalsrud]] hadde tilknytning i kommunen og burde hedres her. Han flyttet til Kolbotn i 1934 sammen med resten av familien, og bidro etter krigen i stor grad med å samle Arbeideridrettslaget og idrettsklubben på Kolbotn til [[Kolbotn idrettslag]].
Midt på 2000-tallet var det store ombygginger i Kolbotn sentrum. Høringsfristen for innspill var satt til 29. februar 2008, og Utvalg for miljø og plan i daværende [[Oppegård kommune]] vedtok i sitt møte 8. april 2008 navnet Jan Baalsruds plass. Begrunnelsen for forslaget var blant annet at den kjente krigshelten [[Jan Baalsrud]] hadde tilknytning i kommunen og burde hedres her. Han flyttet til Kolbotn i 1934 sammen med resten av familien, og bidro etter krigen i stor grad med å samle Arbeideridrettslaget og idrettsklubben på Kolbotn til [[Kolbotn idrettslag]].


== Minnepark  ==
Det er opparbeidet en minnepark på Jan Baalsruds plass, der både bauta over krigsinnsatsen til Milorg, samt [[Snublesteiner på Jan Baalsruds plass|snublesteiner]] for de åtte jødene som bodde i Oppegård er lagt ned.
Det er opparbeidet en minnepark på Jan Baalsruds plass, der både bauta over krigsinnsatsen til Milorg, samt [[Snublesteiner på Jan Baalsruds plass|snublesteiner]] for de åtte jødene som bodde i Oppegård er lagt ned.
   
   
==Eiendommer==
{| class="wikitable"
!
!
!
|-
|1–3
|[[Bilde:Nordre Follo Jan Baalsruds plass 1-3 230602.jpg|thumb|250px|{{byline|Leif-Harald Ruud|2023}}]]
|
|-
|2
|[[Bilde:Nordre Follo Jan Baalsruds plass 2 230622.jpg|thumb|250px|{{byline|Leif-Harald Ruud|2023}}]]
|
|-
|4–12
|[[Bilde:Nordre Follo Jan Baalsruds plass 4-12 230622.jpg|thumb|250px|{{byline|Leif-Harald Ruud|2023}}]]
|
|-
|5
|[[Bilde:Nordre Follo Jan Baalsruds plass 5 230622.jpg|thumb|250px|{{byline|Leif-Harald Ruud|2023}}]]
|
|}
== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* Breivik, Severin: ''Endelig minnesteiner.'' Oppegård Avis, 04.07.2019, s. 20. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_oppegaardavis_null_null_20190704_7_25_1}}
* Breivik, Severin: ''Endelig minnesteiner.'' Oppegård Avis, 04.07.2019, s. 20. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_oppegaardavis_null_null_20190704_7_25_1}}

Sideversjonen fra 22. jun. 2023 kl. 20:55

Jan Baalsruds plass på Kolbotn, nedre plan. Kolben kulturhus i bakgrunnen til venstre.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Jan Baalsruds plass på Kolbotn, øvre plan.
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
Snublesteiner over Gunst-familien på Jan Baalsruds plass.
Foto: Chris Nyborg (2019).

Jan Baalsruds plass er en plass i sentrum av tettstedet Kolbotn i Nordre Follo kommune. Den er anlagt på to nivåer: Nedre plan utgjør det åpne feltet mellom Kolben kulturhus og kjøpesenteret Kolbotn torg, mens øvre plan befinner seg like på østsiden av Kolbotnveien og Gamle Tårnhus.

Midt på 2000-tallet var det store ombygginger i Kolbotn sentrum. Høringsfristen for innspill var satt til 29. februar 2008, og Utvalg for miljø og plan i daværende Oppegård kommune vedtok i sitt møte 8. april 2008 navnet Jan Baalsruds plass. Begrunnelsen for forslaget var blant annet at den kjente krigshelten Jan Baalsrud hadde tilknytning i kommunen og burde hedres her. Han flyttet til Kolbotn i 1934 sammen med resten av familien, og bidro etter krigen i stor grad med å samle Arbeideridrettslaget og idrettsklubben på Kolbotn til Kolbotn idrettslag.

Det er opparbeidet en minnepark på Jan Baalsruds plass, der både bauta over krigsinnsatsen til Milorg, samt snublesteiner for de åtte jødene som bodde i Oppegård er lagt ned.

Eiendommer

1–3
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
2
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
4–12
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).
5
Foto: Leif-Harald Ruud (2023).

Kilder og litteratur