Jan Eeg-Henriksen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 11. mar. 2016 kl. 21:00 av Siri J (samtale | bidrag) (Ryddet og lett omarbeidet versjon av https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jan_Eeg-Henriksen&oldid=15861081)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Jan Eeg-Henriksen (født 27. mai 1922 i Kristiania, død 15. mai 1969 i USA[1]) var en norsk jurist og etterretningsoffiser. Han var aktiv i XU under andre verdenskrig, og i Central Intelligence Agencys tjeneste under Vietnamkrigen.

Andre verdenskrig

Eeg-Henriksen var artianer ved krigsutbruddet i 1940, og tok ex.phil. ved Universitetet i Oslo høsten 1940. Deretter begynte han å studere jus samme sted, og tok 1. avdelings eksamen i 1942. Han ble del av etterretningsorganisasjonen XU i 1942, og fungerte først som vanlig agent. Senere klarte han å komme seg inn i Vidkun Quislings indre sirkel[2] og få stillingen som Finn Størens sekretær i Direktoratet for spesialorientering.[3] Her fikk han tilgang til hemmeligheter både ved Oslo Slott og ved Gestapo-hovedkvarteret ved Victoria terrasse. Han arbeidet også sammen med Egil Meidell Hopp, senere Arne Bonde, om «Sperretjenesten». Det var et illegalt nettverk med tilknytning til NTB som formidlet sensurert stoff som NTB-ansatte hadde tilgang til videre til de illegale avisene. Eeg-Henriksen beholdt den betrodde stillingen i Quisling-administrasjonen ut krigen, og skal ha sjokkert de tidligere kollegene da han møtte opp etter frigjøringen i uniform som norsk offiser.[4][5]

Etterkrigstiden

Eeg-Henriksen ble raskt renvasket for anklager om landssvik, ble tildelt Deltakermedaljen og ble ansatt i Forsvarets overkommando og Forsvarsstaben der han arbeidet fram til 1949. Han tok først del i vaktholdet og avhørene av tyske offiserer ved Akershus landsfengsel, og reiste så som forbindelsesoffiser i den amerikanske sonen i det okkuperte Tyskland med kapteins grad for å spore opp krigsforbrytere.[6] I 1949 fullførte han juss-studiet.[7]

1950–1965

Etter studier som Fulbrightstipendiat ved Bureau of Applied Social Research, Columbia University 1950-52, arbeidet han i sin fars, Haakon Eeg-Henriksen, firma H. Eeg-Henriksen A/S (fram til 1952 H. Eeg-Henriksen & Diderich Lund A/S) fram til 1962. I perioden 1955-1957 arbeidet han som representant for firma Eeg-Henriksen i Noreno og Norcontractors med prosjekt for NATO på Kreta. På slutten av femtitallet/begynnelsen av sekstitallet etablerte han seg som selvstendig næringsdrivende, med påfølgende konkurs i 1965. Da han døde var han ikke lenger knyttet til firmaet H. Eeg-Henriksen A/S.[8][9]

Vietnamkrigen

I 1966 gikk Eeg-Henriksen i amerikansk tjeneste, der han blant annet tjenestegjorde for CIA under Vietnamkrigen. Han arbeidet da i Saigon dels under dekke av å være journalist. Han døde på sykehus i Washington DC i 1969.[10][11]

Referanser

  1. ↑ Johansen, Ivar (1979): s. 69-72
  2. ↑ Dagbladet (2015): s. 8
  3. ↑ I Sæter og Sæters bøker om XU 1995 og 2007 står det at han meldte seg inn i NS, men i brev 26. juni 1991 meddeler Riksarkivet at han ikke ses registrert som medlem.
  4. ↑ regjeringen.no (2015)
  5. ↑ Sæter, Einar (1995): s. 59–60
  6. ↑ Sæter, Einar (1995): s. 59–60
  7. ↑ Møller, Tryggve Juul (1965)
  8. ↑ Dagens Næringsliv (1990): s. 17
  9. ↑ Johansen, Ivar (1979): s. 69–72
  10. ↑ Johansen, Ivar (1979): s. 69–72
  11. ↑ Sæter, Einar (1995): s. 59-60

Litteratur og kilder

  • Dagbladet (2015) «Quislings brev til Hitler», 21. juli, side 8. Artikkelen på retriever.no (krever innlogging)
  • Dagens Næringsliv (1990) «Onklenes smarte aksjekjøp», 2. juni, side 17. Artikkelen på retriever.no (krever innlogging)
  • Dahl, Hans Fredrik et al. (1995) Norsk krigsleksikon side 77, J.W. Cappelens Forlag, ISBN 82-02-14138-9. Mal:Bokhylla.
  • Johansen, Ivar (1979) «CIA i Norge», avsnitt om «Norsk etterretningstjeneste som arbeidsformidler for CIA», i Agee, Philip og Louis Wolf, (1979) CIA i Europa, Pax Forlag, ISBN 82-530-1047-8.
  • Møller, Tryggve Juul (1965) Studentene fra 1940, side 118. Bokkomitéen for studentene fra 1940. Mal:Bokhylla.
  • Ottosen, Rune (1996) Fra fjærpenn til internett, journalister i organisasjon og samfunn], side 180, Aschehoug i samarbeid med Norsk Journalistlag, ISBN 82-03-26128-0. Mal:Bokhylla
  • Pedersen, Helge (1997) Fra Monolitten til Gardermoen, Eegen 75 år, BA-forlaget, Oslo, ISBN 82-91414-15-7. Mal:Bokhylla
  • regjeringen.no (2015) «1940: Krigshverdag i rest-UD i Oslo», publisert 7. januar 2015 (besøkt 2. oktober 2015)
  • Sæter, Einar (1995) XU: i hemmeleg teneste 1940-1945. [Oslo]: Samlaget. s. 59-60. ISBN 8252145353 (ib.) .
  • Sæter, Einar og Sæter, Svein (2007) XU i hemmeleg teneste 1940-45, om Jan Eeg-Henriksen side 225 og 232, Det norske samlaget, ISBN 978-82-521-6998-0
  • Ulstein, Ragnar (1992) Etterretningstjenesten i Norge 1940-45: Nettet strammes. 3. Bind av Etterretningstjenesten i Norge 1940-45, side 228, Orion, ISBN 82-02-13822-1. Mal:Bokhylla.

Mal:WP-artikkel

Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Jan Eeg-Henriksen» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jan_Eeg-Henriksen&oldid=780418»