Jens Grønbech Wessel

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Jens Grønbech Wessel (20. august 1735 i Vestby, 1807 (på enten Nederkvern eller Storhamar)) var en norsk jurist og embetsmann. Foreldrene hans var Ole Wessel (1687-1748), sogneprest i Vestby, og Hedevig Magdalene Vagel (1701-1785). Peter Wessel Tordenskiold var hans onkel. Wessel ble kanselliråd i 1761, var sorenskriver i Salten fra 1769, og var eier av Storhamar 1771-1791.

Familie

Wessels mor var datter av Jochum Mathiesen Vagel (ca. 1649-1721), som var ”Comerceraad” og handelsmann i Fredrikshald, og Kirsten Christensdatter Heidmark (1661-1726), opprinnelig fra Oddevoll (Uddevalla). Søstera hennes var Christine Sophie Jochumsdatter Vagel (1687-1771), kjent som «gammelfrua» på Storhamar gard. Wessels far var den tolvte av Jan Wessels (1646-1716) og Maren Schøllers (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720). Wessel hadde to brødre som vokste opp, nemlig Johan Peter Wessel, som var student, senere sjømann i nederlandsk tjeneste, og Joachim Wessel (1739-1791), som var offiser. I tillegg er hans søster Maren Christine Wessel oppgitt som født 1728, men uten videre opplysninger

Wessel giftet seg første gang den 5. oktober 1769 med Susanna Kaasbøll Rosenvinge. Sammen fikk de sønnen Ole Wessel, som ble født 16. august 1770, og døde samme år. Etter at Susanna Rosenvinge døde, giftet Wessel seg med Christine Sophie Vagel (1750-1806), som var kusina hans, den 16. juli 1772. Sammen fikk de fem barn: Ole Waldemar Wessel, født 9. april 1775, død ca. 1820, gift 7. august 1802 med Marthe Sophie Stangebye, eide «Nedrekvern» i Furnes (nå Brumunddal); Susanne Rosenvinge Wessel, født 29. juni 1776, gift 1796 med Fredrik Nannestad, skilt 1810, ingen barn er nevnt; Elisabeth Magdalene Wessel, f. 1. juli 1777, d. 14. juli 1778; Joachim Wilhelm Wessel, f. 21. mars 1779, døde på St. Domingo 1797; Peter Tordenskiold Wessel, f. 28. august 1780, død samme år, utvilsomt oppkalt etter den kjente sjøoffiseren. Bare tre av barna til Wessel vokste altså opp, og tilsynelatende var det bare Ole Waldemar Wessel som fikk noen etterslekt.

Virke

Jens Grønbech Wessel ble oppkalt etter onkelen Jens Grønbech (1666-1734), som hadde vært gift med Christine Vagel, og eide Storhamar fra 1716 til sin død. Oppkallingen tyder ifølge Ragnar Pedersen på at Wessel var ”utsett til å overta Storhamar” allerede ved dåpen. (Pedersen s. 66) I 1752 ble han innskrevet ved Universitetet i København, og etter å ha blitt «juridisk Candidat» der «overtog han Bestyrelsen af sin Tante Justitsraadinde Jentofts Forretninger» på Storhamar. Christine Vagel var blitt gift på nytt med justisråd Iver Jentoft, derav navnet.

Ifølge Pedersen var det viktig for Wessel å oppnå høy nok rang til at han kunne nyte de privilegiene som lå til Storhamar gard. Storhamar var nemlig adelig setegard, med privilegier som hals- og håndrett og skatte- og tiendefrihet. (Pedersen 66-67)

• ”I 1758 gjorde Jens Grønbech Wessel flere fremstøt for å få en akseptabel ”Charakter”, som det heter i tidens uttrykksform. Det ble søkt kongen om å få ”Exseptanse”, løfte om Hedemarken sorenskriveri etter daværende sorenskriver Hans Henrik Schwabe.” (Peders 67)
• ”Denne søknaden ble ikke innvilget, og Wessel forsøkte en alternativ løsning. Det var å ”accordere”, forhandle, med Schwabe om å avstå embetet mot å betale 1000 Rdl. til kongens kasse. Heller ikke denne anmodningen ble innvilget.” (Pedersen 67)
• ”I 1761 forsøkte Grønbech Wessel en annen innfallsvinkel. Han søkte kongen om å bli benådet med en ”Cancellieraads Charakter” og støttet seg til slektskapet med Tordenskjold. Han tilbød en sum på 300 Rdl. til statskassen og skrev i sin søknad at ”fornemste Intention med denne Charakter var, at finde Leilighed til bedre Routine i det Juridiske”. … Etter at summen var forhøyet til 600 Rdl., ble han utnevnt til kanselliråd.”
• ”12te Juni 1761 blev han udnævnt til virkelig Cancelliraad” (Wessel s. 52)

Den 20. januar 1769 fikk Wessel omsider et sorenskriverembete, men i Salten i Nordland, og i den forbindelse overtok han garden Bertnes («Bertnæs») utenfor Bodø. Der ble han fram til 1771, da han fikk tillatelse til å la svogeren Eiler Hagerup Rosenvinge bestyre sorenskriveriet, og reiste sørover. I Stamtavle over de ældre norske familier Wessel heter det at «Øconomiske Forhold gjorde hans Nærværelse sydpaa nødvendig, da Mosteren, Fru Jentoft, hvis Universalarving han var bleven, døde i 1771, og han fikk derfor Tilladelse til at lade Sorenskriveriet bestyre af sin Svoger Eiler Hagerup Rosenvinge.» Imidlertid skriver Pedersen at tanta døde seks år senere, i 1777. Uansett hadde Wessel på dette tidspunktet sagt fra seg sorenskriverembetet: Svogeren overtok både embetet og Bertnes i 1776. Wessel ble eier av Storhamar fra 1771, og siden han var utnevnt til kanselliråd, kunne han nyte godt av setegardsprivilegiene. Han hadde også «ved en enkelt Leilighed Constitution som Lagmand paa Oplandene.» Mora hadde også bodd på Storhamar siden hun ble enke i 1748, og bodde der like til hun døde i 1785.

Et gjennomgangstema ved Storhamar gards historie er at eierne har hatt økonomiske problemer, og dette kom også til å gjelde Wessel. Da han overtok etter tanta si i 1771 hadde garden ei gjeld på 16.000 riksdaler. I 1791 besluttet han å selge garden til krigskommissær og tidligere bokholder ved Nes jernverk Magnus Christian Hetting, og kjøpte istedet en gard som tidligere hadde ligget under Storhamar, nemlig Nederkvern i Furnes. Denne hadde tilhørt broren Joachim Wessel, som døde samme år. Hetting kunne imidlertid ikke «opfylde sine Forpligtelser, og kun Pantheftelserne blev dækkende; Wessel selv erholdt intet.»

I Folketellinga 1801 er Ole Waldemar Wessel, 26 år gammel og ugift, oppført som «Huusbonde» på garden «Nedreqvern», og foreldrene Jens Grønbek Wessel og Christine Sophie Wessel, henholdsvis 66 og 50 år gamle, er oppført som boende hos ham. Det ser altså ut til at Wessel hadde overlatt garden til sønnen sin innen denne tid. Fru Wessel døde i 1806, og Wessel sjøl døde året etterpå. Ole Waldemar Wessel hadde giftet seg i 1802, som nevnt ovenfor, og fikk sju barn. Han døde som eier av «Nedrekværn» i 1820, men det ser ikke ut til at noen av barna hans overtok garden.

Litteratur og kilder

• Geir Helgen, «Magnus Christian Hetting» i Norsk Biografisk Leksikon.
• Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i Fra kaupang og bygd 1990.
• G. Wessel. Stamtavle over de ældre norske familier Wessel. Christiania, 1898.
• «Nedreqvern» i Folketellinga 1801.