Jens Grønbech Wessel

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Jens Grønbech Wessel (20. august 1735 i Vestby, 1807 (på enten Nederkvern eller Storhamar)) var en norsk jurist og embetsmann. Foreldrene hans var Ole Wessel (1687-1748), sogneprest i Vestby, og Hedevig Magdalene Vagel (1701-1785). Peter Wessel Tordenskiold var hans onkel. Wessel ble kanselliråd i 1761, var sorenskriver i Salten fra 1769, og var eier av Storhamar 1771-1792.

Familie

Wessels mor var datter av Jochum Mathiesen Vagel (ca. 1649-1721), som var ”Comerceraad” og handelsmann i Fredrikshald, og Kirsten Christensdatter Heidmark (1661-1726), opprinnelig fra Oddevoll (Uddevalla). Wessels far var den tolvte av Jan Wessels (1646-1716) og Maren Schøllers (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720). Wessel hadde to brødre som vokste opp, nemlig Johan Peter Wessel, som var student, senere sjømann i nederlandsk tjeneste, og Joachim Wessel (1739-1791), som var offiser. I tillegg er hans søster Maren Christine Wessel oppgitt som født 1728, men uten videre opplysninger

Wessel giftet seg første gang den 5. oktober 1769 med Susanna Kaasbøll Rosenvinge. Sammen fikk de sønnen Ole Wessel, som ble født 16. august 1770, og døde samme år. Etter at Susanna Rosenvinge døde, giftet Wessel seg med Christine Sophie Vagel (1750-1806), som var kusina hans, den 16. juli 1772. Sammen fikk de fem barn: Ole Waldemar Wessel, født 9. april 1775, død ca. 1820, gift 7. august 1802 med Marthe Sophie Stangebye, eide ”Nedrekvern” i Furnes (nå Brumunddal); Susanne Rosenvinge Wessel, født 29. juni 1776, gift 1796 med Fredrik Nannestad, skilt 1810, ingen barn er nevnt; Elisabeth Magdalene Wessel, f. 1. juli 1777, d. 14. juli 1778; Joachim Wilhelm Wessel, f. 21. mars 1779, døde på St. Domingo 1797; Peter Tordenskiold Wessel, f. 28. august 1780, død samme år, utvilsomt oppkalt etter den kjente sjøoffiseren. Bare tre av barna til Wessel vokste altså opp, og tilsynelatende var det bare Ole Waldemar Wessel som fikk noen etterslekt.

Virke

Wessel ble oppkalt etter onkelen Jens Grønbech (1666-1734), som hadde vært Christine Vagels første ektemann. (Pedersen s. 64-65) Oppkallingen tyder på at Wessel var ”utsett til å overta Storhamar” allerede ved dåpen. (Pedersen s. 66)

• ”Han ble innskrevet ved Universitetet i København i 1752 og tok juridisk embetseksamen der.” (Pedersen 66)
• ”Efter at være bleven juridisk Candidat overtog han Bestyrelsen af sin Tante Justitsraadinde Jentofts Forretninger.” (Wessel s. 52)
• [Christine Sophie Jochumsdatter Vagel (1687-1771), ”gammelfrua”, g. 1741 m justisråd Iver Jentoft, som døde en gang etter 1766](Pedersen s. 66-67)

Ifølge Pedersen var det viktigste for Wessel å oppnå høy nok rang til at han kunne nyte de privilegiene som lå til Storhamar gard – Storhamar var nemlig adelig setegard, med … privilegier. (Pedersen 66-67)

• ”I 1758 gjorde Jens Grønbech Wessel flere fremstøt for å få en akseptabel ”Charakter”, som det heter i tidens uttrykksform. Det ble søkt kongen om å få ”Exseptanse”, løfte om Hedemarken sorenskriveri etter daværende sorenskriver Hans Henrik Schwabe.” (Peders 67)
• ”Denne søknaden ble ikke innvilget, og Wessel forsøkte en alternativ løsning. Det var å ”accordere”, forhandle, med Schwabe om å avstå embetet mot å betale 1000 Rdl. til kongens kasse. Heller ikke denne anmodningen ble innvilget.” (Pedersen 67)
• ”I 1761 forsøkte Grønbech Wessel en annen innfallsvinkel. Han søkte kongen om å bli benådet med en ”Cancellieraads Charakter” og støttet seg til slektskapet med Tordenskjold. Han tilbød en sum på 300 Rdl. til statskassen og skrev i sin søknad at ”fornemste Intention med denne Charakter var, at finde Leilighed til bedre Routine i det Juridiske”. … Etter at summen var forhøyet til 600 Rdl., ble han utnevnt til kanselliråd.”
• ”12te Juni 1761 blev han udnævnt til virkelig Cancelliraad” (Wessel s. 52)

”Efter et Par Gange at have erholdt Kongens eget Løfte om et Embede, blev han 20de Januar 1769 udnævnt til Sorenskriver i Salten, hvor han eiede og beboede Gaarden Bertnæs [] i Bodø Præstegjeld.” (Wessel s. 52)

• ”Øconomiske Forhold gjorde hans Nærværelse sydpaa nødvendig, da Mosteren, Fru Jentoft, hvis Universalarving han var bleven, døde i 1771, og han fikk derfor Tilladelse til at lade Sorenskriveriet bestyre af sin Svoger Eiler Hagerup Rosenvinge.” (Wessel s. 52)
• ”Da Wessel paa Ansøgning erholdt Afsked fra Sorenskriveriet i 1776 blev Svogeren hans Eftermand baade som Sorenskriver og som Eier af Bertnæs.” (Wessel s. 52)
• ”Senere boede Wessel som Privatmand paa Stor-Hammer og overtog kun ved en enkelt Leilighed Constitution som Lagmand paa Oplandene.” (Wessel s. 52)
• ”[mora] Hedevig Magdalena Vagel … flyttet til sin søster på Storhamar og bodde der til sin død i 1785.”

”I 1791 solgte han Stor-Hammer til Krigscomissær Christian Magnus Hetting. Denne kunde dog ikke opfylde sine Forpligtelser, og kun Pantheftelserne blev dækkende; Wessel selv erholdt intet.” (Wessel s. 52-53)

• [Christian Magnus eller Magnus Christian?]
• ”Senere boede Wessel paa Gaarden Nedrekværn i Furnes Annex til Vang.” (Wessel s. 53)
• I FT 1801 er Ole Waldemar Wessel, 26 år gammel og ugift, oppført som ”Huusbonde” på garden ”Nedreqvern”, og foreldrene Jens Grønbek Wessel og Christine Sophie Wessel, hhv. 66 og 50 år gamle, er oppført som boende hos ham.
• Ole Waldemar Wessel giftet seg året etterpå (7. august 1802) med Marthe Sophie Stangebye [gjentakelse!], og disse fikk sju barn. Ole W. Wessel døde som eier av ”Nedrekværn” i 1820, men det ser ikke ut til at noen av barna hans overtok garden. (Wessel s. 53-54)
• [Hvem overtok Nerkvern etter Wessel-familien?]

Litteratur og kilder

• Ragnar Pedersen. «Den frie adelige sedegård Storhamar» i Fra kaupang og bygd 1990.
• G. Wessel. Stamtavle over de ældre norske familier Wessel. Christiania, 1898.
• «Nedreqvern» i Folketellinga 1801.