Jens Grønbech Wessel

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. okt. 2012 kl. 07:37 av Aslak Kittelsen (samtale | bidrag) (defaultsort)
Hopp til navigering Hopp til søk

Jens Grønbech Wessel (20. august 1735 i Vestby, 11. mai 1807 på Nederkvern i Furnes) var en norsk jurist og embetsmann. Foreldrene hans var Ole Wessel (1687-1748), sogneprest i Vestby, og Hedevig Magdalene Vagel (1701-1785). Peter Wessel Tordenskiold var hans onkel. Wessel ble kanselliråd i 1761, var sorenskriver i Salten fra 1769, og var eier av Storhamar 1771-1791. [1]

Familie

Wessels mor var datter av Jochum Mathiesen Vagel (ca. 1649-1721), som var ”Comerceraad” og handelsmann i Fredrikshald, og Kirsten Christensdatter Heidmark (1661-1726), opprinnelig fra Oddevoll (Uddevalla). Søstera hennes var Christine Sophie Jochumsdatter Vagel (1687-1771), kjent som «gammelfrua» på Storhamar gard. Wessels far var den tolvte av Jan Wessels (1646-1716) og Maren Schøllers (1656-1742) 18 barn, og dermed eldre bror av Peter Wessel Tordenskiold (1690-1720). [2] Wessel hadde to brødre som vokste opp, nemlig Johan Peter Wessel, som var student, senere sjømann i nederlandsk tjeneste, og Joachim Wessel (1739-1791), som var offiser. I tillegg er hans søster Maren Christine Wessel oppgitt som født 1728, men uten videre opplysninger [3]

Wessel giftet seg første gang den 5. oktober 1769 med Susanna Kaasbøll Rosenvinge. Sammen fikk de sønnen Ole Wessel, som ble født 16. august 1770, og døde samme år. Etter at Susanna Rosenvinge døde, giftet Wessel seg med Christine Sophie Vagel (1750-1806), som var kusina hans, den 16. juli 1772. Sammen fikk de fem barn: Ole Waldemar Wessel, født 9. april 1775, død ca. 1820, gift 7. august 1802 med Marthe Sophie Stangebye, eide «Nedrekvern» i Furnes (nå Brumunddal); Susanne Rosenvinge Wessel, født 29. juni 1776, gift 1796 med Fredrik Nannestad, skilt 1810, ingen barn er nevnt; Elisabeth Magdalene Wessel, født 1. juli 1777, død 14. juli 1778; Joachim Wilhelm Wessel, født 21. mars 1779, døde på St. Domingo 1797; Peter Tordenskiold Wessel, født 28. august 1780, død samme år, utvilsomt oppkalt etter den kjente sjøoffiseren. Bare tre av barna til Wessel vokste altså opp, og tilsynelatende var det bare Ole Waldemar Wessel som fikk noen etterslekt.[4]

Virke

Jens Grønbech Wessel ble oppkalt etter onkelen Jens Grønbech (1666-1734), som hadde vært gift med Christine Vagel, og eide Storhamar fra 1716 til sin død. Oppkallingen tyder ifølge Ragnar Pedersen på at Wessel var ”utsett til å overta Storhamar” allerede ved dåpen. (Pedersen s. 66) I 1752 ble han innskrevet ved Universitetet i København, og etter å ha blitt «juridisk Candidat» der «overtog han Bestyrelsen af sin Tante Justitsraadinde Jentofts Forretninger» på Storhamar. Christine Vagel var blitt gift på nytt med justisråd Iver Jentoft, derav navnet.[5]

Ifølge Pedersen var det viktig for Wessel å oppnå høy nok rang til at han kunne nyte de privilegiene som lå til Storhamar gard. Storhamar var nemlig adelig setegard, med privilegier som hals- og håndrett og skatte- og tiendefrihet. Wessel gjorde flere forsøk på å oppnå dette. Først søkte han i 1758 kongen om å få «Exseptanse», altså løfte om å få Hedemarken sorenskriveri etter Hans Henrik Schwabe, som var sorenskriver på dette tidspunktet. Da dette ikke lyktes, gikk han direkte til Schwabe og forhandlet med ham om at han skulle avstå embetet mot at Wessel betalte 1000 riksdaler til kongens kasse. Dette gikk ikke Schwabe med på.

I 1761 prøvde Wessel istedet å søke kongen om å få «Cancellieraads Charakter», og brukte i den forbindelse det at han var i slekt med Tordenskiold som argument. I søknaden het det at den «fornemste Intention med denne Charakter var, at finde Leilighed til bedre Routine i det Juridiske». Han tilbød å betale 300 riksdaler til statskassa, men ble ikke utnevnt til kanselliråd før han hadde fordoblet tilbudet. Wessel ble utnevnt til «virkelig Cancelliraad» den 12. juni 1761.[6]

Den 20. januar 1769 fikk Wessel omsider et sorenskriverembete, men i Salten i Nordland, og i den forbindelse overtok han garden Bertnes («Bertnæs») utenfor Bodø. Der ble han fram til 1771, da han fikk tillatelse til å la svogeren Eiler Hagerup Rosenvinge bestyre sorenskriveriet, og reiste sørover. I Stamtavle over de ældre norske familier Wessel heter det at «Øconomiske Forhold gjorde hans Nærværelse sydpaa nødvendig, da Mosteren, Fru Jentoft, hvis Universalarving han var bleven, døde i 1771, og han fikk derfor Tilladelse til at lade Sorenskriveriet bestyre af sin Svoger Eiler Hagerup Rosenvinge.»[7] Svogeren overtok både embetet og Bertnes i 1776 permanent. Wessel ble eier av Storhamar fra 1771, og siden han var utnevnt til kanselliråd, kunne han nyte godt av setegardsprivilegiene. Han hadde også «ved en enkelt Leilighed Constitution som Lagmand paa Oplandene.» [8] Mora hadde også bodd på Storhamar siden hun ble enke i 1748, og bodde der like til hun døde i 1785.[9]

Et gjennomgangstema ved Storhamar gards historie er at eierne har hatt økonomiske problemer, og dette kom også til å gjelde Wessel. Da han overtok etter tanta si i 1771 hadde garden ei gjeld på 16.000 riksdaler. I 1791 besluttet han å selge garden til krigskommissær og tidligere bokholder ved Nes jernverk Magnus Christian Hetting,[10] og kjøpte istedet en gard som tidligere hadde ligget under Storhamar, nemlig Nederkvern i Furnes. Denne hadde tilhørt broren Joachim Wessel, som døde samme år. Hetting kunne imidlertid ikke «opfylde sine Forpligtelser, og kun Pantheftelserne blev dækkende; Wessel selv erholdt intet.»[11]

I Folketellinga 1801 er Ole Waldemar Wessel, 26 år gammel og ugift, oppført som «Huusbonde» på garden «Nedreqvern», og foreldrene Jens Grønbek Wessel og Christine Sophie Wessel, henholdsvis 66 og 50 år gamle, er oppført som boende hos ham. Det ser altså ut til at Wessel hadde overlatt garden til sønnen sin innen denne tid. Fru Wessel døde i 1806, og Wessel sjøl døde året etterpå. Ole Waldemar Wessel hadde giftet seg i 1802, som nevnt ovenfor, og fikk sju barn. Han døde som eier av «Nedrekværn» i 1820, men det ser ikke ut til at noen av barna hans overtok garden.[12]

Referanser

  1. ↑ Navnet hans blir stavet «Jens Grømbech Wessel» i Wessel, Stamtavle over de ældre norske familier Wessel.
  2. ↑ Wessel, Stamtavle over de ældre norske familier Wessel, side 2 og 51.
  3. ↑ Wessel, Stamtavle over de ældre norske familier Wessel, 52.
  4. ↑ Wessel, Stamtavle over de ældre norske familier Wessel, side 53-54.
  5. ↑ Wessel, Stamtavle over de ældre norske familier Wessel, side 52; Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 66.
  6. ↑ Wessel, Stamtavle over de ældre norske familier Wessel, side 52; Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 67.
  7. ↑ Wessel, Stamtavle over de ældre norske familier Wessel, side 52. Se også Ministerialbok for Vang 1734-1809, side 265 (1771)
  8. ↑ Wessel, Stamtavle over de ældre norske familier Wessel, side 52.
  9. ↑ Pedersen, «Den frie adelige sedegård Storhamar», side 67.
  10. ↑ Geir Helgen, «Magnus Christian Hetting» i Norsk Biografisk Leksikon. Helgen omtaler ham som «Magnus Christian», likeledes Eyvind Lillevold i Hamars historie, mens G. Wessel og Ragnar Pedersen omtaler ham som «Christian Magnus».
  11. ↑ Wessel, Stamtavle over de ældre norske familier Wessel, side 52-53.
  12. ↑ Wessel, Stamtavle over de ældre norske familier Wessel, side 53-54.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Jens_Grønbech_Wessel&oldid=293563»