Jens Mørk Friis: Forskjell mellom sideversjoner
(pirk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Jens Mørk Friis.jpg|Jens Mørk Friis|Skanna fra ''Totens bygdebok II''}}'''[[Jens Mørk Friis]]''' (født [[2. august]] [[1788]] i [[Molde]], død [[31. mai]] [[1871]] på [[Breili]] i [[Østre Toten]]) var jurist og [[embetsmann]]. | {{thumb høyre|Jens Mørk Friis.jpg|Jens Mørk Friis|Skanna fra ''Totens bygdebok II''}} | ||
'''[[Jens Mørk Friis]]''' (født [[2. august]] [[1788]] i [[Molde]], død [[31. mai]] [[1871]] på [[Breili]] i [[Østre Toten]]) var jurist og [[embetsmann]]. | |||
Friis var sønn av [[Molde]]-kjøpmannen ''Johan Friis'' og ''Maren Jentoft Mørk''. Han ble 12. august 1833 gift med ''Maren Pauline Hjort'' (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt [[Otto Hjort Friis]]. | Friis var sønn av [[Molde]]-kjøpmannen ''Johan Friis'' og ''Maren Jentoft Mørk''. Han ble 12. august 1833 gift med ''Maren Pauline Hjort'' (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt [[Otto Hjort Friis]]. | ||
Sideversjonen fra 27. feb. 2014 kl. 10:00
Mal:Thumb høyre Jens Mørk Friis (født 2. august 1788 i Molde, død 31. mai 1871 på Breili i Østre Toten) var jurist og embetsmann.
Friis var sønn av Molde-kjøpmannen Johan Friis og Maren Jentoft Mørk. Han ble 12. august 1833 gift med Maren Pauline Hjort (1797-1860), som han fikk seks barn med. Ett av disse var arkitekt Otto Hjort Friis.
Friis ble kopist i 1816 og tok norsk juridisk eksamen i 1817. I 1820 ble han fullmektig i justisdepartementet. Fra 1825 til 1860 var han fogd i Totens fogderi. De første åra bodde han på garden Mellom-Rustad, men i 1832 fikk han kjøpt sin forgjenger Børge Johan Schultz' eiendom, Breili. På garden hadde hadde han både bolig og kontor. Til å hjelpe seg i embetsførselen hadde fogden fullmektiger, blant annet Martin Alfstad og Even Evensen Gihle (1818-1908). Gihle ble seinere lensmann i Østre Toten.
På Breili skal det ha vært et gjestfritt hus, og barnebarnet Jens Raabe skildrer i boka En storbygd det muntre selskapslivet på garden. Som fogd var han svært godt likt, og etter at han gikk av, fikk han som hedersgave fra fogderiets innbyggere en kostbar frokostoppsats i sølv.
Friis var flere ganger konstituert som amtmann i Kristians amt, som Lauritz Weidemanns stedfortreder.
Kilder og litteratur
- Mal:Folketelling person
- Midthaug, Leif: «Rettsvesen. Embeds- og ombudsmenn», i Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 345-346.
- Raabe, Jens: En storbygd. Kulturskildringer fra Toten, Kristiania 1905, s. 109-111.
| Forgjenger: Børge Johan Schultz |
Fogd på Toten |
Etterfølger: Hans Sverre Sommerfeldt |