Jogstad (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
(Fylkes- og kommunereforma) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
| ryddet = | | ryddet = | ||
| utskilt = | | utskilt = | ||
| sted = | | sted = [[Skedsmokorset]] | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[ | | kommune = [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = 43 | | gnr = 43 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
}} | }} | ||
{{thumb|Jogstad Aamodt 1955.jpg|Jogstad gård ved Gamle Trondheimsvei|Ukjent/MiA}} | {{thumb|Jogstad Aamodt 1955.jpg|Jogstad gård ved Gamle Trondheimsvei|Ukjent/MiA}} | ||
'''[[Jogstad (Skedsmo)|Jogstad]]''' (gardsnummer 43) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[ | '''[[Jogstad (Skedsmo)|Jogstad]]''' (gardsnummer 43) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Lillestrøm kommune]]. | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 12:08
| Jogstad | |
|---|---|
| |
| Først nevnt: | 1390-åra |
| Sted: | Skedsmokorset |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 43 |
| Bnr: | 1 |
| Type: | Matrikkelgard |
Jogstad (gardsnummer 43) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.
Førsteleddet er det norrøne mannsnavnet Jóarr, og sisteleddet kommer av det norrøne -stadir som kan bety bosted. Det forteller at gårdsnavnet skriver seg fra vikingtida. Det var vanlig at et mannsnavn ble knyttet til -stadir, og det kan fortelle hvem som ryddet gården. Navnet ble først avkortet til Jostad. En k-lyd kom senere inn, og det skjer ofte når s med en annen konsonant kommer etter en vokal. Navnet skrives Jogstad i Biskop Eysteins jordebok fra 1390-åra. I samme kilde finnes skrivemåtene Joarstadhum og Joarstad.
Fra gårdshistorien
Jogstad var kirkegods i middelalderen og tidlig nytid. I listene over bygningsskatt, kvegskatt og leilendingsskatt i 1629, i matrikkelen 1666, i et skifte 1695 og i et besiktigelsesdokument 1697 er den oppført som ødegård, dvs. at den er gjenryddet etter Svartedauden. I 1666 hadde gården en hest, tre kuer, tre fjørfe og fire sauer.
Omkring midten av 1600-tallet foregikk et hyppig bruk- og eierskifte både av innmark og skog. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
I 1755 ble det bestemt at Jogstad skulle være enkesetegård for presteenker i Skedsmo prestegjeld. Jokstad og Møien ble i 1775 slått sammen til enkesetegård.
Til gården hørte en strandstrekning ved Nitelva som ble brukt til opplagsplass for tømmer. Den ga brukeren en inntekt på 1 til 2 spesidaler årlig.
Jogstad hadde egen smie.
I 1940 var gårdens innmark 185 mål, og produktiv skog 100 mål.
Husmannsplasser
Jogstadeie er oppført i folketellingen 1865 som husmannsplass med jord. Plassen er oppført som husmannsplass også i 1875.
Stubberud er oppført som husmannsplass med jord i folketellingene 1875 og 1891. Den er oppført i matrikkelen 1904 med bnr. 2.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-52. Digital utgave: Mal:Bokhylla.
- Norsk historisk leksikon.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899. S. 273. Mal:Bokhylla.
- Skattematrikkelen for Skedsmo 1904.