Johan Garmann d.y.
Johan Garmann (født 1610, død 1673) var en danskfødt embets- og kjøpmann som gjennom mange år virket i Christiania.
Garmann var sønn av Johan Garmann d.e., som var rådmann i Haderslev og senere kjøpmann på Bragernes, og hans hustru Boel Reimick. Broren Hermann Garmann var magistratspresident i Bergen, og ble stamfar til den nåværende norske grenen av slekta Garmann. Han giftet seg omkring [1640]] med Maren Dop, datter av en kannik og organiset i Roskilde. Hun døde i 1654, og i januar 1661 giftet han seg for annen gang med Margrethe Jespersdatter. Hun var enke etter kjøpmann Henrik Rosenmeyer d.y. fra København.
Johan Garmann d.e. tok med sin familie til Christiania i 1628. Han knyttet seg til stattholder Jens Juel, og fikk gode handelskontrakter med kronen og Kongberg sølvverk. Da Johan d.y. senere begynte si karriere ble han knytta til et nettverk av innvandrere fra Sønderjylland som ble beskytta av stattholderen. Han begynte i den offentlige finansforvaltningen, hvor han virket under stattholderne Christoffer Urne og Hannibal Sehested. Før 1638 hadde han blitt slottsskriver på Akershus. I 1640 ble han toller i Christiania, og i 1641 stiftsskriver i Akerhus. Fra 1647 var han kontribusjonsforvalter ved Generalkommissariatet. Dette embetet ble avskaffet i 1652, som en følge av Sehesteds fall året før, men Garmann hadde allikevel formelt embetet til 1653 og i realiteten beholdt han det inntil han i 1663 formelt fikk embetet tilbake. I mellomtiden hadde han også, i 1661, blitt landkommissær sammen med Nicolaus Orloff.
Honorarene han mottok for sine embeter var betydelige. Han fikk som kontribusjonsforvalter 800 riksdaler i året fra 1649, og som landkommissær 1000 riksdaler i året fra 1661. Fra 1647 fikk han også kongetienden fra Toten prestegjeld og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. I 1652 fikk han forpaktningen av Fossesholm med tilliggende sagbruk på Eiker. Han var da allerede engasjer i handel, og sagbrukene ga ham betydelige inntekter. Samrøret mellom offentlige embeter og næringsdrift ble utnyttet til fulle for å øke inntektene. Under Hannibalsfeiden 1643–1645 tjente han også godt på å låne penger til staten mot pant i eiendommer. Dette ble gjort i samarbeid med Sehested på en måte som sikret best mulig fortjeneste for Garmann. Han byttet også til seg eiendommer, i byttehandler med staten der eiendommene Garmann ga fra seg var av langt lavere verdi enn dem han mottok. I 1664 eide han helt eller delvis elleve sager, og han hadde store skogeiendommer i Aker og på Romerike. I 1668 solgte han Stalsberg i Skedsmo til Ulrik Fredrik Gyldenløve, som da var stattholder. Bonden som bodde der var medeier i sagbruket, men dette opplyste ikke Garmann om. Bonden ble ruinert av de nyttesløse rettssakene han førte for å få tilbake sin andel.
Etterhvert hadde Garmann kontroll over det meste av skogen hvorfra man kunne fløte tømmer til Maridalsvannet. Han fikk anlagt de første reguleringsdammene i området slik at fløtingen ble lettere.
I 1647 kjøpte han bygningen som fikk navnet Garmanngården, i dag Rådhusgata 7. Det var byens flotteste gård, som senere på 1600-tallet var residens for visestattholder Just Høeg. Gården ble i 1733 byens nye rådhus.
Han skaffet seg ved makeskifte Hovin i Aker i 1664, og bosatte seg der. Han døde på Hovin i 1683, og ble gravlagt i Aker kirke.
Hans enke giftet seg året etter med overhoffrettsjustitiarius Christian Madssøn Lund. Han sølte bort mye av formuen, og det gjenværende av de enorme skogeiendommene i Nordmarka ble etter hans død i 1691 solgt til Gjord Andersen.
Johan Garmanns sønn Johan Henrik Garmann var oberst, og giftet seg med Anna Cathrine Toller, datter av Niels Toller d.y..