Johan Kjus Enger: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Satt inn foto)
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Johan K. Enger.jpg|Johan Kjus Enger (1859-1940)}} '''[[Johan Kjus Enger]]''' (født 22. juni 1859 i [[Skedsmo]], død samme sted 1940) var gårdbruker, organist, lokalpolitiker og gründer. Han var i en årrekke medlem av kommunestyret og formannskapet, og gjorde en del uegennyttig arbeid for kirken i kommunen. I 18 år var han ordfører i [[Skedsmo sparebank]]s forstanderskap, og var i omkring 20 år medlem i det kommunale skogutvalget. I 1933 tok han initiativet til å reise [[Olavsbautaen ved Skedsmo kirke|Olavsbautaen]] som står utefor [[Skedsmo kirke]]. En vei på [[Veinavn på Skedsmokorset|Skedsmokorset]] fikk i 2015 navnet Johan Kjus Engers vei.
<onlyinclude>{{thumb|Johan K. Enger.jpg|Johan Kjus Enger (1859-1940)}} '''[[Johan Kjus Enger]]''' (født 22. juni 1859 i [[Skedsmo]], død samme sted 1940) var gårdbruker, organist, lokalpolitiker og gründer. Han var i en årrekke medlem av kommunestyret og formannskapet, og gjorde en del uegennyttig arbeid for kirken i kommunen. I 18 år var han ordfører i [[Skedsmo Sparebank]]s forstanderskap, og var i omkring 20 år medlem i det kommunale skogutvalget. I 1933 tok han initiativet til å reise [[Olavsbautaen ved Skedsmo kirke|Olavsbautaen]] som står utefor [[Skedsmo kirke]]. En vei på [[Veinavn på Skedsmokorset|Skedsmokorset]] fikk i 2015 navnet Johan Kjus Engers vei.


I 1884 giftet han seg med Olava Halvorsdatter Enger (1858-1935). Han kjøpte [[Søndre Enger (Skedsmo)|Søndre Enger]] gård i 1883, og tok etternavnet Kjus Enger.<onlyinclude/>
I 1884 giftet han seg med Olava Halvorsdatter Enger (1858-1935). Han kjøpte [[Enger (Skedsmo)|Søndre Enger]] gård i 1883, og tok etternavnet Kjus Enger.<onlyinclude/>


==Gårdbruket==
==Gårdbruket==
Linje 10: Linje 10:
{{thumb|Sandbanen med hestetrekk.jpg|Hester trakk jernbanevognene fram til 1920}}
{{thumb|Sandbanen med hestetrekk.jpg|Hester trakk jernbanevognene fram til 1920}}
==Sandtak og jernbane==
==Sandtak og jernbane==
I Engers skogsområde mot Berger-gårdene var det store mengder sand, og Kjus Enger opprettet derfor et sandtak. Det store behovet for sand til husbygging i hovedstaden var årsaken. Å få fraktet sanden til byen og andre steder var vanskelig fordi lastebiler og veier foreløpig ikke var egnet for slik transport. Derfor bygde Kjus Enger i 1905 en smalsporet jernbane (600 mm) fra [[Berger (Skedsmo)|Berger]] og ned til en sandsilo i Engerdalen like vest for [[Nedre Enger (Skedsmo)|Nedre Enger]]. Derfra gikk det et 600 meter langt sidespor til [[Leirsund stasjon]]. Sanden ble lastet på ordinære jernbanevogner ved sandsiloen og fraktet til [[Kristiania]]. Banen ble kalt [[Sandbanen fra Berger til Leirsund|Sandbanen]]. I 1919 solgte han sandtaket til [[Oslo kommune|Kristiania kommune]].
I Engers skogsområde mot Berger-gårdene var det store mengder sand, og Kjus Enger opprettet derfor et sandtak. Det store behovet for sand til husbygging i hovedstaden var årsaken. Å få fraktet sanden til byen og andre steder var vanskelig fordi lastebiler og veier foreløpig ikke var egnet for slik transport. Derfor bygde Kjus Enger i 1905 en smalsporet jernbane (600 mm) fra [[Berger (Skedsmo)|Berger]] og ned til en sandsilo i Engerdalen like vest for [[Enger (Skedsmo)|Nedre Enger]]. Derfra gikk det et 600 meter langt sidespor til [[Leirsund stasjon]]. Sanden ble lastet på ordinære jernbanevogner ved sandsiloen og fraktet til [[Kristiania]]. Banen ble kalt [[Sandbanen fra Berger til Leirsund|Sandbanen]]. I 1919 solgte han sandtaket til [[Oslo kommune|Kristiania kommune]].


Kjus Enger anla deretter en ny sandforretning, og mellom sandtaket og Leirsund stasjon bygde han en taubane som fraktet sanden. Prosjektet ble for kostbart og ulønnsomt, og Kjus Enger gikk konkurs og måtte gå fra gård og grunn.
Kjus Enger anla deretter en ny sandforretning, og mellom sandtaket og Leirsund stasjon bygde han en taubane som fraktet sanden. Prosjektet ble for kostbart og ulønnsomt, og Kjus Enger gikk konkurs og måtte gå fra gård og grunn.
Linje 21: Linje 21:
==Kommunalt lysverk==
==Kommunalt lysverk==
I 1912 var Kjus Enger en av initiativtakerne til opprettelsen av elektrisitetsverk til bygdene i Skedsmo, [[Sørum]] og [[Fet]]. Kjus var formann i arbeidskomiteen.
I 1912 var Kjus Enger en av initiativtakerne til opprettelsen av elektrisitetsverk til bygdene i Skedsmo, [[Sørum]] og [[Fet]]. Kjus var formann i arbeidskomiteen.
==Se også==
*[[Sandtakene på Berger i Skedsmo]]


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*A/L Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning: Historisk oversikt 1998
*A/L Skedsmo & Sørum Elektrisitetsforsyning: Historisk oversikt 1998.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/bosted_land/bf01037036000063 Folketellingen 1900]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/bosted_land/bf01037036000063 Folketellingen 1900]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036382004117 Folketellingen 1910]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036382004117 Folketellingen 1910].
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}
*{{hbr1-1|pf01036382004117|Johan Kjus Enger}}.
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NB:no-nb_digibok_2012011008177}}
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}.
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. III''. Oslo 1950-1952
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NB:no-nb_digibok_2012011008177}}.
 
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}.


[[Kategori:Skedsmo kommune]]
{{DEFAULTSORT:Enger, Johan Kjus}}
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Leirsund]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Organister]]
[[Kategori:Organister]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Gardbrukere]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1859]]
[[Kategori:Fødsler i 1859]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:29

Johan Kjus Enger (1859-1940)

Johan Kjus Enger (født 22. juni 1859 i Skedsmo, død samme sted 1940) var gårdbruker, organist, lokalpolitiker og gründer. Han var i en årrekke medlem av kommunestyret og formannskapet, og gjorde en del uegennyttig arbeid for kirken i kommunen. I 18 år var han ordfører i Skedsmo Sparebanks forstanderskap, og var i omkring 20 år medlem i det kommunale skogutvalget. I 1933 tok han initiativet til å reise Olavsbautaen som står utefor Skedsmo kirke. En vei på Skedsmokorset fikk i 2015 navnet Johan Kjus Engers vei.

I 1884 giftet han seg med Olava Halvorsdatter Enger (1858-1935). Han kjøpte Søndre Enger gård i 1883, og tok etternavnet Kjus Enger.

Gårdbruket

Da Johan Kjus overtok Enger, dyrket bruket 90 lass høy til 12-13 kuer. Han intensiverte driften, og etter kort tid høstet han 345 lass høy og fødde 25-30 kuer. I 1896 fikk han premie for godt fjøsstell.

Organist

Som 16-åring ble han organist i kirkene i Fet og Rælingen kommune, og denne stillingen hadde han mellom 1876 og 1884. I 1892 ble Kjus Enger beskikket som organist i Skedsmo hovedkirke, og var organist her til 1918. Fram til 1907 var han også organist i Lørenskog annekskirke.

Hester trakk jernbanevognene fram til 1920

Sandtak og jernbane

I Engers skogsområde mot Berger-gårdene var det store mengder sand, og Kjus Enger opprettet derfor et sandtak. Det store behovet for sand til husbygging i hovedstaden var årsaken. Å få fraktet sanden til byen og andre steder var vanskelig fordi lastebiler og veier foreløpig ikke var egnet for slik transport. Derfor bygde Kjus Enger i 1905 en smalsporet jernbane (600 mm) fra Berger og ned til en sandsilo i Engerdalen like vest for Nedre Enger. Derfra gikk det et 600 meter langt sidespor til Leirsund stasjon. Sanden ble lastet på ordinære jernbanevogner ved sandsiloen og fraktet til Kristiania. Banen ble kalt Sandbanen. I 1919 solgte han sandtaket til Kristiania kommune.

Kjus Enger anla deretter en ny sandforretning, og mellom sandtaket og Leirsund stasjon bygde han en taubane som fraktet sanden. Prosjektet ble for kostbart og ulønnsomt, og Kjus Enger gikk konkurs og måtte gå fra gård og grunn.

Skedsmo kommunale sandforretning ble etablert i 1929. Også til denne bedriften var det Kjus Enger som solgte grunn, et om lag 100 mål stort område.

Meieri

Johan Kjus Enger var en av initiativtakerne og var med i byggekomiteen til Leirsund meieri som sto ferdig i 1913. Meieriet var et andelslag, og ble lagt like ved jernbanestasjonen.

Kommunalt lysverk

I 1912 var Kjus Enger en av initiativtakerne til opprettelsen av elektrisitetsverk til bygdene i Skedsmo, Sørum og Fet. Kjus var formann i arbeidskomiteen.

Se også

Kilder og litteratur