Johan Lorentz Brochmann: Forskjell mellom sideversjoner
(def.sort) |
m (Robot: Erstatter mal: Reflist) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Johan Lorentz Brochmann]]''' (født [[1720-åra]], død [[1787]] i [[Blaker]]) var offiser og materialforvalter på [[Blaker skanse]]. | '''[[Johan Lorentz Brochmann]]''' (født [[1720-åra]], død [[1787]] i [[Blaker]]) var offiser og materialforvalter på [[Blaker skanse]]. | ||
Johan Lorentz Brochmann var sønn av Lauritz Jørgensen til | Johan Lorentz Brochmann var sønn av forvalter Hans Brochmann (ca. 1691-1773) og hans kone Anne Cathrine Hiort (ca. 1689-1766). Faren var sønn av [[Lauritz Jørgensen Brochmann]] til [[Vestre Greverud (Oppegård)|Vestre Greverud]] i Oppegård,<ref>Brochmann er imidlertid ikke nevnt som eier i ''Greverudgårdenes historie'' av Willy Østberg.</ref> og denne igjen var sønn av [[Jørgen Andersen Brochmann]] (ca. 1638–1682), som var lensmann i [[Kråkstad]] og stamfar til Brochmann-slekta i [[Norge]].<ref>Huitfeldt-Kaas 1895, side 258 og 267-268; [https://snl.no/Brochmann «Brochmann»] i ''Store norske leksikon''. Olai Ovenstad i ''Militærbiografier'' mener det var Lauritz Brochmann som var far til Johan Lorentz, men denne artikkelen bygger på de mer detaljerte opplysningene fra Huitfeldt-Kaas.</ref> | ||
Det er uvisst når han ble født, men han ble konfirmert i [[Slottsmenigheten]] i [[Christiania]] 30. september 1736, og er altså rimeligvis født tidlig i 1720-åra. Ifølge [[Olai Ovenstad]] i bind 1 av ''Militærbiografier'' var Brochmann ammunisjons-, material- og proviantforvalter ved «Basmo skanse» fra 1745 til 20. mars 1765. [[Basmo festning]] i nåværende [[Marker kommune]] var imidlertid nedlagt allerede i 1744, og det er rimelig å anta at det er snakk om [[Blaker skanse]] i nåværende [[ | Det er uvisst når han ble født, men han ble konfirmert i [[Slottsmenigheten]] i [[Christiania]] 30. september 1736, og er altså rimeligvis født tidlig i 1720-åra. Ifølge [[Olai Ovenstad]] i bind 1 av ''Militærbiografier'' var Brochmann ammunisjons-, material- og proviantforvalter ved «Basmo skanse» fra 1745 til 20. mars 1765. [[Basmo festning]] i nåværende [[Marker kommune]] var imidlertid nedlagt allerede i 1744, og det er rimelig å anta at det er snakk om [[Blaker skanse]] i nåværende [[Lillestrøm kommune]]: Da Basmo ble nedlagt, ble nemlig en del skyts og annet utstyr sendt derfra til Blaker skanse, og kommandant [[Adam Trallau]] på Basmo ble også overført dit. Det stemmer også godt overens med at Blaker skanse ble midlertidig nedlagt i 1765. | ||
Brochmann eide også gardene [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]] og [[Vesle Jødal]] i [[Blaker]], | Brochmann eide også gardene [[Svarstad (Blaker)|Svarstad]] og [[Vesle Jødal]] i [[Blaker]], samt parter i garden [[Toreid]], inkludert [[Slora mølle]].<ref>Lillevold 1963, side 407.</ref> Han bodde på Svarstad etter at han ble satt på [[vartpenger]] i 1765, 150 [[riksdaler]] årlig, der han oppførte ei staselig hovedbygning som dessverre ble revet på 2000-tallet. Han ser også ut til å ha vært en representant for opplysningstidas jordbruk, han drev hesteoppdrett og importerte nye engelske saueraser.<ref>Lillevold 1968, side 203.</ref> Han døde ugift på Svarstad i 1787, skiftet etter ham begynte 17. september det året. Han var en rik mann, boet gikk opp i 13 334 riksdaler netto og omfattet gull, sølv, diamanter og et stort bibliotek.<ref>Lillevold 1963, side 517.</ref> Etter Brochmann døde ble Svarstad delt i to og solgt til sjøleie, mens Vesle Jødal ble solgt til kjøpmann og trelasthandler i Christiania [[Jess Anker]]. | ||
Et gravskjold etter Brochmann hang i [[gamle Blaker kirke]] fram til nåværende [[Blaker kirke]] ble innviet i 1881. Det ble omtalt av [[Anders Heyerdahl]] i ''Urskogs Beskrivelse'',<ref>Heyerdahl 1914, side 108.</ref> og er nå i [[Norsk Folkemuseum]]s eie. | Et gravskjold etter Brochmann hang i [[gamle Blaker kirke]] fram til nåværende [[Blaker kirke]] ble innviet i 1881. Det viser hans våpen med en oppreist rev på grønn bakgrunn og tre roser. Gravskjoldet ble omtalt av [[Anders Heyerdahl (1832-1918)|Anders Heyerdahl]] i ''Urskogs Beskrivelse'',<ref>Heyerdahl 1914, side 108.</ref> og er nå i [[Norsk Folkemuseum]]s eie. | ||
== Fotnoter == | == Fotnoter == | ||
<references /> | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
* [https://snl.no/Brochmann «Brochmann»] i ''Store norske leksikon''. | * [https://snl.no/Brochmann «Brochmann»] i ''Store norske leksikon''. | ||
* {{Urskogs Beskrivelse}}. | * {{Urskogs Beskrivelse}}. | ||
* H. J. Huitfeldt-Kaas. «Om Familien Brochmann i Norge», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', Tredie Række, 4. Bind. Utgitt av Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie, 1895. | |||
* {{Lillevold 1963}}. | |||
* {{Lillevold 1968}}. | |||
* Olai Ovenstad. ''Militærbiografier: Den norske hærs officerer'', bind 1. Norsk slektshistorisk forening, Oslo, 1948. | * Olai Ovenstad. ''Militærbiografier: Den norske hærs officerer'', bind 1. Norsk slektshistorisk forening, Oslo, 1948. | ||
* Willy Østberg. ''Greverudgårdenes historie''. 1997. {{ | * Willy Østberg. ''Greverudgårdenes historie''. 1997. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009042004027}}. | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 23: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1787]] | [[Kategori:Dødsfall i 1787]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Blaker]] | [[Kategori:Blaker]] | ||
{{DEFAULTSORT:Brochmann, Johan Lorentz}} | {{DEFAULTSORT:Brochmann, Johan Lorentz}} | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:08
Johan Lorentz Brochmann (født 1720-åra, død 1787 i Blaker) var offiser og materialforvalter på Blaker skanse.
Johan Lorentz Brochmann var sønn av forvalter Hans Brochmann (ca. 1691-1773) og hans kone Anne Cathrine Hiort (ca. 1689-1766). Faren var sønn av Lauritz Jørgensen Brochmann til Vestre Greverud i Oppegård,[1] og denne igjen var sønn av Jørgen Andersen Brochmann (ca. 1638–1682), som var lensmann i Kråkstad og stamfar til Brochmann-slekta i Norge.[2]
Det er uvisst når han ble født, men han ble konfirmert i Slottsmenigheten i Christiania 30. september 1736, og er altså rimeligvis født tidlig i 1720-åra. Ifølge Olai Ovenstad i bind 1 av Militærbiografier var Brochmann ammunisjons-, material- og proviantforvalter ved «Basmo skanse» fra 1745 til 20. mars 1765. Basmo festning i nåværende Marker kommune var imidlertid nedlagt allerede i 1744, og det er rimelig å anta at det er snakk om Blaker skanse i nåværende Lillestrøm kommune: Da Basmo ble nedlagt, ble nemlig en del skyts og annet utstyr sendt derfra til Blaker skanse, og kommandant Adam Trallau på Basmo ble også overført dit. Det stemmer også godt overens med at Blaker skanse ble midlertidig nedlagt i 1765.
Brochmann eide også gardene Svarstad og Vesle Jødal i Blaker, samt parter i garden Toreid, inkludert Slora mølle.[3] Han bodde på Svarstad etter at han ble satt på vartpenger i 1765, 150 riksdaler årlig, der han oppførte ei staselig hovedbygning som dessverre ble revet på 2000-tallet. Han ser også ut til å ha vært en representant for opplysningstidas jordbruk, han drev hesteoppdrett og importerte nye engelske saueraser.[4] Han døde ugift på Svarstad i 1787, skiftet etter ham begynte 17. september det året. Han var en rik mann, boet gikk opp i 13 334 riksdaler netto og omfattet gull, sølv, diamanter og et stort bibliotek.[5] Etter Brochmann døde ble Svarstad delt i to og solgt til sjøleie, mens Vesle Jødal ble solgt til kjøpmann og trelasthandler i Christiania Jess Anker.
Et gravskjold etter Brochmann hang i gamle Blaker kirke fram til nåværende Blaker kirke ble innviet i 1881. Det viser hans våpen med en oppreist rev på grønn bakgrunn og tre roser. Gravskjoldet ble omtalt av Anders Heyerdahl i Urskogs Beskrivelse,[6] og er nå i Norsk Folkemuseums eie.
Fotnoter
- ↑ Brochmann er imidlertid ikke nevnt som eier i Greverudgårdenes historie av Willy Østberg.
- ↑ Huitfeldt-Kaas 1895, side 258 og 267-268; «Brochmann» i Store norske leksikon. Olai Ovenstad i Militærbiografier mener det var Lauritz Brochmann som var far til Johan Lorentz, men denne artikkelen bygger på de mer detaljerte opplysningene fra Huitfeldt-Kaas.
- ↑ Lillevold 1963, side 407.
- ↑ Lillevold 1968, side 203.
- ↑ Lillevold 1963, side 517.
- ↑ Heyerdahl 1914, side 108.
Litteratur
- «Brochmann» i Store norske leksikon.
- Anders Heyerdahl. Urskogs Beskrivelse. Kristiania, Cammermeyer, 1882. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- H. J. Huitfeldt-Kaas. «Om Familien Brochmann i Norge», i Personalhistorisk Tidsskrift, Tredie Række, 4. Bind. Utgitt av Samfundet for dansk-norsk Genealogi og Personalhistorie, 1895.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 2. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1963. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Eyvind Lillevold. Aurskog og Blaker, bind 3. Hamar Stiftstidendes trykkeri A/S, 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Olai Ovenstad. Militærbiografier: Den norske hærs officerer, bind 1. Norsk slektshistorisk forening, Oslo, 1948.
- Willy Østberg. Greverudgårdenes historie. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.