Johan Mauritz Bryde (1830–1899)

Johan Mauritz Bryde, mellomnavnet skrives også Maurits, samt Marcus (født 14. januar 1830 på gården TangenVeierland, død 26. juli 1899 i Sandefjord) var skipsfører og reder.

Johan Mauritz Bryde

Foreldre

Faren het Johan Bryde, født i København 21. juni 1785, død 4. desember 1862 på Tangen gård på Veierland, og hadde kommet til Norge da han ble tatt til fange under krigen mellom Danmark og England i 1801. Han ble satt på et fangeskip, men rømte fra dette sammen med en mann fra Veierland, og havnet etter hvert der. Han arbeidet som skipsfører. Han giftet seg 13, mars 1823 med Inger Marie Andreasdatter fra Solberg i Stokke, født april 1799, død 21. august 1843 på Tangen.

Virke

Johan Mauritz Bryde reiste tidlig til sjøs og ble skipsfører i ung alder. Han førte en del skuter fra Sandefjord, og bosatte seg der i 1855. Han giftet seg med Karen Nicoline Eriksen (1837–1925) fra Hedrum, og de fikk tilsammen tolv barn, den eldste var sønnen Johan Bryde (1858–1925). Senere kom blant andre Gottfred Mauritz Bryde (1865–1939) og Karin Bryde (1884–1965), gift med forfatteren Olav Sletto, og de fikk blant annet skuespilleren Eva Sletto.

Rederi

34 år gammel startet han sitt eget rederi i 1864. Dette ble et av byens største rederier, og han skal ha eid tilsammen 35 seilskuter i sin tid som reder og fangstmann. Han drev både innen hvalfangst og selfangst.

Sammen med selfanger og forretningsfører i Redningsselskapet, Gerhard Sørensen, stiftet han i 1881 rederiet A/S Haabet som drev hvalfangst på Finnmark. Dette var i samarbeid med sin nære venn Svend Foyn som også hadde store eierinteressert i rederiet. Med betingelse om ikke å fange hval i Varangerfjorden og at 10% av netto fortjeneste skulle betales til hedningemisjonen fikk de lov til å bruke Svend Foyns harpun så lenge hans patentrettighet varte.

Rederiet gikk til anskaffelse av den dampdrevne hvalbåten D/S «Haabet» på 77 fot fra 1879, bygget ved Kristiansand mek. verksted med byggnummer 23 og som ble satt i virksomhet i Bussesund i Varangerfjorden. «Haabet» var imidlertid ikke så godt egnet som fangstbåt, vanskelig å manøvrere og oppnådde for liten fart.

I 1882 fikk de ved samme verft bygget hvalfastskuta D/S «Vardøhus» med byggnummer 29 på 84 brutto tonn og 76,3 fot lang. En tosylindret dampmotor ga den en fart på 9 knop. Fartøyet forliste imidlertid 23. mars 1887 i tett snøvær etter å ha gått på et skjær utenfor Mandal på vei nordover. Bare to av mannskapet på 48 overlevde katastrofen. Fartøyet ble hevet, satt på dokk ved Nylands mek. verksted og satt i drift igjen året etter med navnet D/S «Falken»

I januar 1897 ble rederiet overtatt av sønnen Johan Bryde.

Brydeverven og Brydedammen

 
Slik kan islastingen i Grønli nedenfor Brydedammen ha foregått

Utdypende artikkel: Brydedammen

I 1880 kjøpte han et verksted i Grønli i Sandefjord, som lå inn ved Oddefjell og het Wierødverven. Offisielt etter kjøpet het virksomheten J. M. Brydes skibsbyggeri, men dette skulle gå under navnet Brydeverven, hvor det ble reparert skuter og bygget fire nye skuter.

I 1884 kjøpte han også opp et område på østsiden av Preståsen med en liten vannkulp med et eget, lite oppkomme, som i regnværsperioder sendte overvannet i en liten bekk til Grønliområdet og ut i fjorden. Bryde så potensialet for en isdam hvor det kunne skjæres is om vinteren for eksport til England om våren med stor fortjeneste. Dette var i en tid med store vanskeligheter for vanlige folk å finne arbeid, og Bryde sysselsatte mange mann for å grave ut og steinsette dammen. Jordmassen som manuelt ble gravd opp ble brukt til å lage demninger rundt vannet. Deretter ble dammen steinsatt, og det ble bygget en isrenne for å få isblokkene fra den nye isdammen ned til verven og ombord i skutene. Isblokkene skled på isrennen nedover i lia, over «Olsetraet» og Grønnligata og ut på bryggene. Ved enden av isrenna stod arbeidsfolk som tok tak i blokkene med issakser og lastet dem ombord i skutene. Herfra ble isen eksportert til utlandet.

Dammen skulle senere gå under navnet Brydedammen, og som har gitt navn til tre veier i området: Brydedammen, Brydedamveien og Damveien.

Bryde bodde selv med familien i Grønli, hvor en gate, Brydes gate, i dag er oppkalt etter ham.

Brydeslottet

 
Bryde flyttet med familien inn i det såkalte Brydeslottet i 1885, her liggende over bebyggelsen i Hystadveien
Foto: Georg Kjellerød/Østfold fylkes billedarkiv (1909).

Utdypende artikkel: Brydeslottet

I 1885 flyttet Bryde med familien til en nybygget, karakteristisk murbygning på andre sden av byen, kalt Kathrineborg, men som på folkemunne fikk navnet Brydeslottet.

Eiendommen har i dag adressen Kathrineborggata 34.

Kilder