Johanne Sinding

Johanne Sinding (født 22. april 1851 i Våler prestegjeld, Smålenene, død 29. desember 1929 i Aker) var lærer og lokalpolitiker. Hun var en av de tre første kvinnene som ble stemt inn i Tønsberg bystyre i 1901, på Høyres liste.

Johanne Sinding

Bakgrunn

Johanne Sinding var datter av sogneprest Holger Ferslew Sinding og Johanne Elisabeth Walborg Sinding (født Ulmann). Hun tok i 1873 eksamen ved Nissens Pigeskole for Voksne.

Sinding ble så lærerinne ved Falsens pikeskole i Kristiania. På 1870-tallet flyttet hun til Tønsberg og drev i flere år Røsaker og Braand pikeskole. Denne skolen og Fredrikke og Elise Ryes pikeskole ble i 1889 slått sammen til Tønsberg kommunale pikeskole. Sinding arbeidet da videre som bestyrerinne for denne skolen.

Fra 1895 var hun inspektrise ved Tønsberg kommunale høyere allmennskole, i dag Greveskogen videregående skole. Hun arbeidet som inspektrise her frem til 1918. Det fortelles at den første tiden Sinding arbeidet ved allmennskolen skal hun ha voktet på at pikene og guttene ikke skulle se på hverandre under opp- og nedmarsj i frikvarterene. Sinding skal ha vært en myndig, men også populær lærer. Da gymnassamfunnet Uglen ble opprettet i 1900 ved den høyere allmennskolen, kalte de sin orden Johannaordenen etter hennes navn.

I løpet av sin karriere som lærer foretok hun også flere utenlandsreiser for å studere språk. Hun reiste også mye etter at hun sluttet som lærer.

Politisk engasjement

Sinding ble innvalgt i Tønsberg bystyre gjentatte ganger, og satt frem til 1913. I kommunevalget 1904 endte hun som vara for Høyres liste og i 1907 og 1910 ble hun igjen stemt inn i bystyre, nå på de liberalkonservative og næringspartiets liste. Sinding ble valgt som vara i næringspartiets styre i 1907. I perioden 1908-1913 var hun varamann til formannskapet og var den første kvinnen som møtte i Tønsberg formannskap.

I 1909 var hun en av to kvinner som for første gang ble valgt inn i Tønsberg høyreforeningens styre og i 1912 ble hun leder for manntallsarbeidet blant kvinnene i samme forening.

Engasjementet for kvinnestemmerett og foreningsliv

 
Johanne Sinding er gravlagt på Tønsberg gamle kirkegård.
Foto: Stig Rune Pedersen (2023)

Johanne Sinding var leder for Tønsbergs ledd av Landskvinnestemmerettsforeningen (LKSF). Sinding var også aktiv i De høyere Skolers Landslærerinneforening og var også en periode viseformann i foreningen. Hun var også involvert i arbeidet med å gjennomgå og katalogisere den første samlingen til Tønsberg bibliotek.

Ved folkeavstemningen om unionsoppløsningen i 1905 var det bare menn som fikk lov til å stemme. Dette skapte en større bevegelse over store deler av landet hvor det ble foretatt i alternative avstemninger for kvinner. Johanne Sinding ledet i 1905 møtet for Tønsbergs kvinner for å få tilslutning om folkeavstemningen. Under møtet ble det bestemt at de skulle arbeide for å få fleste mulig underskrifter på kvinnenes adresse.

Hun ble gravlagt i Tønsberg 3. januar 1930. Tønsbergs Blad skrev dagen etter om begravelsen:

Alle uttalte med vakre ord sin dype taknemlighed for alt hvad avdøde hadde git ved sit rike hjertelag, sin lysende intelligens og sine fremragende evner som pædagog.

Gravminnet hennes på Tønsberg gamle kirkegård er bevart. Tittelen Skolebestyrerinde er benyttet.

Etter Johanne Sindings død ble det opprettet et eget legat: «Frøken Johanne Sinding's legat til beste for Tønsberg kommunale høyere almennskole». Dette ble opprettet etter Sindings testamente og var underlagt Tønsberg skolestyre så lenge bestyrelsen av Tønsberg kommunale høyere almennskole var under skolestyret. Legatet hadde som formål å utrede midler til vedlikehold av legatstifterkens gravsted på Tønsberg kirkegård og hvert år kunne styre utdele deler av midlene for å tilgodese lærerene og elevene ved almennskolen. Et eksempel på formål var reisestipend til videre utdannelse av lærere og bidrag til klassereiser for elevene.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker


  Johanne Sinding er del av prosjektet De 100 første kvinner i kommunestyrene som er kommet i stand i forbindelse med Stemmerettsjubileet 1913-2013. Artiklene i denne serien er tilgjengelig i denne oversikten.