Johannes Norvik: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla)
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
'''[[Johannes Norvik|Johannes Knutsen Norvik]]''' (født 18. september 1885 i [[Vaksdal kommune|Vaksdal]] i [[Bruvik]], død 27. desember 1980) var skolemann. Han var blant annet lærer og skolebestyrer på [[Rjukan]], fra 1938 skoledirektør i [[Oslo]]. Under [[andre verdenskrig]] var han ekspedisjonssjef i [[Kirkedepartementet]].
'''[[Johannes Norvik|Johannes (Knutsen) Norvik]]''' (født 18. september 1885, død 1980) var skolemann. Han var blant annet lærer og skolebestyrer på [[Rjukan]], fra 1938 skoledirektør i [[Oslo]]. Under [[andre verdenskrig]] var han ekspedisjonssjef i [[Kirkedepartementet]].


== Bakgrunn og familie ==
== Bakgrunn og familie ==


Han var sønn av Sigrid og Knut Norvik, [[Vaksdal kommune|Vaksdal]] i [[Bruvik]]. Han gikk først landbruksskolen på Stend ved [[Bergen]] og tok deretter eksamen ved [[Volda lærarskule]]. Norvik hadde middelskoleeksamen fra [[Langesund]] og tok artium i Oslo, der han også tok språklig-historisk embetseksamen ved universitetet.
Han var sønn av gårdbrukerne Sigrid og Knut Norvik. Han gikk først landbruksskolen på Stend ved [[Bergen]] og tok deretter eksamen ved [[Volda lærarskule]]. Norvik hadde middelskoleeksamen fra [[Langesund]] og tok [[eksamen artium|artium]] som privatist i Oslo i 1918, der han også tok språklig-historisk embetseksamen ved universitetet.


Han var gift med Erna Genoviva Gabrielsen, datter av bakermester Tobias Gabrielsen og Anine.
Han var gift med Erna Genoviva Gabrielsen (1902-84), datter av bakermester Tobias Gabrielsen og Anine.


== Rjukan ==
== Rjukan ==


Johannes Norvik var lærer ved Bergens guttehjem 1913-14, lærer i [[Stathelle]] 1914-16, ved Åmot fortsettelsesskole 1916-17 og Vaksdal bruksskole 1917-19.
Johannes Norvik var lærer ved Bergens guttehjem 1913-14, i [[Stathelle]] 1914-16, ved Åmot fortsettelsesskole i [[Åsta]] 1916-17 og Vaksdal bruksskole 1917-19.


I 1919 kom han til [[Rjukan]] i [[Telemark]], der han ble ansatt ved [[Tinn kommune|Tinn]] kommunale høyere allmennskole. Johannes Norvik ble i 1930 bestyrer for [[Rjukan folkeskole|Rjukan skole]], ei stilling han hadde til 1934. I 1932 fikk han et stipend av Institutt for sammenliknende kulturforskning.
I 1919 kom han til [[Rjukan]] i [[Telemark]], der han ble ansatt ved [[Tinn kommunale høyere almennskole]]. Johannes Norvik ble i 1930 bestyrer for [[Rjukan folkeskole|Rjukan skole]], ei stilling han hadde til 1934, da han ble skoleinspektør i [[Sarpsborg]].
 
I 1932, da han var på Rjukan, fikk han et stipend av Institutt for sammenliknende kulturforskning.


== Krigsåra ==
== Krigsåra ==
I 1938 ble Norvik utnevnt til skoledirektør i Oslo, da han etterfulgte [[Tøger Hagemann]] i embetet. I 1941, året etter at Norge ble okkupert, ble Norvik ekspedisjonssjef i det [[NS]]-kontrollerte Kirkedepartementet. Skolehistorikeren [[Odd Asbjørn Mediaas]] skriver at Norvik var en av de tre skoledirektørene som gikk over til Nasjonal Samling.  
I 1938 ble Norvik utnevnt til skoledirektør i Oslo, da han etterfulgte [[Tøger Hagemann]] i embetet. I 1941, året etter at Norge ble okkupert, ble Norvik ekspedisjonssjef i det [[NS]]-kontrollerte Kirkedepartementet. Skolehistorikeren [[Odd Asbjørn Mediås]] skriver at Norvik var en av de tre skoledirektørene som gikk over til Nasjonal Samling, sammen med [[Olav Steinnes]] og [[Arne Juland]].
 
Historikeren Andreas Bagås Lien har påvist at Norvik som ekspedisjonssjef la stor vekt på at historiefaget skulle gi grunnlag for fellesskap med andre land, altså et germansk folkefellesskap. Norvik undertegna også flere brev til lærerne, der det blant annet ble trua med at de som ikke meldte seg inn i det nazifiserte [[Lærersambandet]], ikke ville få lønn. De to siste krigsåra, fra 1943 til 1945, var Norvik rektor ved [[Berg skole]] utafor Oslo.


Historikeren Andreas Bagås Lien har påvist at Norvik som ekspedisjonssjef la stor vekt at historiefaget skulle gi grunnlag for fellesskap med andre land, altså et germansk folkefellesskap. Norvik undertegna også flere brev til lærerne, der det blant annet ble trua med at de som ikke meldte seg inn i det nazifiserte [[Lærersambandet]] ikke ville få lønn.
25. mai 1945, to uker etter frigjøringa, meldte ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' at «Skoledirektør Norvik på Høvik er arrestert». Han ble i 1947 dømt til 1 års fengsel, i tillegg til at han ble fradømt rettigheter i 10 år og retten til å ha offentlige stillinger og tillitsverv for alltid. I omtalen av dommen skreiv ''[[Aftenposten]]'' at han ble frifunnet for å ha innehatt stillingen som ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet «og for sitt virke i denne stilling».


25. mai 1945, to uker etter frigjøringa, meldte ''[[Asker og Bærums Budstikke]]'' at «Skoledirektør Norvik på Høvik er arrestert». Han ble i 1947 dømt til 1 års fengsel, i tillegg til at han ble fradømt rettigheter i 10 år og retten til å ha offentlige stillinger og tillitsverv for alltid. I omtalen av dommen skreiv ''[[Aftenposten]]'' at han ble «frifunnet for å ha innehatt stillingen som ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet og for sitt virke i denne stilling».
Johannes og kona Erna oppretta seinere et fond, nemlig «Skoledirektør Johannes Norvik og Kona Erna Norviks Fond til Nydyrking i Vaksdal kommune». De er gravlagt på [[Østre Aker kirkegård]] i Oslo.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[http://www.1881.no/tlf/skoledirektoer-johannes-norvik-og-kona-erna-norviks-fond-til-nydyrking-i-vaksdal-kommune_100557344S0/ 1881.no: «Skoledirektør Johannes Norvik og Kona Erna Norviks Fond til Nydyrking i Vaksdal kommune».]
*''Aftenposten'', 13. oktober 1947: «Et års fengsel for Johannes Norvik».
*''Aftenposten'', 13. oktober 1947: «Et års fengsel for Johannes Norvik».
*''[[Asker og Bærums Budstikke]]'', 25. mai 1945.
*''[[Asker og Bærums Budstikke]]'', 25. mai 1945.
*[http://www.begravdeioslo.no/resultat/name/Johannes%20Norvik/year_of_death_uncertainty/1/sort_by_column/last_name/sort_order/1 Begravde i Oslo: gravnr. 08.030.]
*{{Digitalarkivet|pc00000000783712|Johannes Norvik|Valgmanntall 1925 for kommunevalg i Tinn}}
*{{Digitalarkivet|pc00000000783712|Johannes Norvik|Valgmanntall 1925 for kommunevalg i Tinn}}
*Dahl, Helge: ''Rjukan. Bind 2 : fra 1920 til 1980'', Tinn kommune 1984. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012060724006}}, s. 266.  
*Dahl, Helge: ''Rjukan. Bind 2 : fra 1920 til 1980'', Tinn kommune 1984. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012060724006}}, s. 266.  
{{Norske skolefolk 1934}}
{{Norske skolefolk 1934}}
*[http://www.fortid.no/tidsskrift/2014/03/nasjonal-samling-og-skulen-skulepolitikk-for-eit-nasjonalsosialistisk-framtidssamfunn/ Lien, Andreas Bagås: «Nasjonal Samling og skulen: Skulepolitikk for eit nasjonalsosialistisk framtidssamfunn», i ''Fortid 4/2013''.]
*[http://www.fortid.no/tidsskrift/2014/03/nasjonal-samling-og-skulen-skulepolitikk-for-eit-nasjonalsosialistisk-framtidssamfunn/ Lien, Andreas Bagås: «Nasjonal Samling og skulen: Skulepolitikk for eit nasjonalsosialistisk framtidssamfunn», i ''Fortid 4/2013''.]
*Mediås, Odd Asbjørn: ''En 132-årig skolehistorie : skoledirektørembetet i Norge 1860-1992''. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2009011504121}}, s. 188 og 250.  
*Mediås, Odd Asbjørn: ''En 132-årig skolehistorie : skoledirektørembetet i Norge 1860-1992''. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009011504121}}, s. 188, 250 og 517-518.  
*{{ Kilde bok | forfatter = Mediås, Odd Asbjørn (1930-) | utgivelsesår = 1996 | tittel = Skoledirektørembetet i Norge: 1860-1992 | isbn = 8299294231 (ib.) | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009111700064 | side = 623-24}}
*''Studentene fra 1918: et jubileumsskrift'' (1950), s. 294
 
==Eksterne lenker==
 
* {{hbr1-1|pc00000000783712|Johannes Norvik}}.
   
   
{{DEFAULTSORT:NORVIK; JOHANNES KNUTSEN}}
{{DEFAULTSORT:NORVIK; JOHANNES KNUTSEN}}
Linje 39: Linje 48:
[[Kategori:Skoledirektører]]
[[Kategori:Skoledirektører]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:NS-politikere]]
[[Kategori:Vaksdal kommune]]
[[Kategori:Vaksdal kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Rjukan]]
[[Kategori:Rjukan]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1885]]
[[Kategori:Fødsler i 1885]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
[[Kategori:Dødsfall i 1980]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:29

Johannes Knutsen Norvik (født 18. september 1885 i Vaksdal i Bruvik, død 27. desember 1980) var skolemann. Han var blant annet lærer og skolebestyrer på Rjukan, fra 1938 skoledirektør i Oslo. Under andre verdenskrig var han ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet.

Bakgrunn og familie

Han var sønn av gårdbrukerne Sigrid og Knut Norvik. Han gikk først landbruksskolen på Stend ved Bergen og tok deretter eksamen ved Volda lærarskule. Norvik hadde middelskoleeksamen fra Langesund og tok artium som privatist i Oslo i 1918, der han også tok språklig-historisk embetseksamen ved universitetet.

Han var gift med Erna Genoviva Gabrielsen (1902-84), datter av bakermester Tobias Gabrielsen og Anine.

Rjukan

Johannes Norvik var lærer ved Bergens guttehjem 1913-14, så i Stathelle 1914-16, ved Åmot fortsettelsesskole i Åsta 1916-17 og Vaksdal bruksskole 1917-19.

I 1919 kom han til Rjukan i Telemark, der han ble ansatt ved Tinn kommunale høyere almennskole. Johannes Norvik ble i 1930 bestyrer for Rjukan skole, ei stilling han hadde til 1934, da han ble skoleinspektør i Sarpsborg.

I 1932, da han var på Rjukan, fikk han et stipend av Institutt for sammenliknende kulturforskning.

Krigsåra

I 1938 ble Norvik utnevnt til skoledirektør i Oslo, da han etterfulgte Tøger Hagemann i embetet. I 1941, året etter at Norge ble okkupert, ble Norvik ekspedisjonssjef i det NS-kontrollerte Kirkedepartementet. Skolehistorikeren Odd Asbjørn Mediås skriver at Norvik var en av de tre skoledirektørene som gikk over til Nasjonal Samling, sammen med Olav Steinnes og Arne Juland.

Historikeren Andreas Bagås Lien har påvist at Norvik som ekspedisjonssjef la stor vekt på at historiefaget skulle gi grunnlag for fellesskap med andre land, altså et germansk folkefellesskap. Norvik undertegna også flere brev til lærerne, der det blant annet ble trua med at de som ikke meldte seg inn i det nazifiserte Lærersambandet, ikke ville få lønn. De to siste krigsåra, fra 1943 til 1945, var Norvik rektor ved Berg skole utafor Oslo.

25. mai 1945, to uker etter frigjøringa, meldte Asker og Bærums Budstikke at «Skoledirektør Norvik på Høvik er arrestert». Han ble i 1947 dømt til 1 års fengsel, i tillegg til at han ble fradømt rettigheter i 10 år og retten til å ha offentlige stillinger og tillitsverv for alltid. I omtalen av dommen skreiv Aftenposten at han ble frifunnet for å ha innehatt stillingen som ekspedisjonssjef i Kirkedepartementet «og for sitt virke i denne stilling».

Johannes og kona Erna oppretta seinere et fond, nemlig «Skoledirektør Johannes Norvik og Kona Erna Norviks Fond til Nydyrking i Vaksdal kommune». De er gravlagt på Østre Aker kirkegård i Oslo.

Kilder og litteratur

Espeland, Arne: Norske skolefolk (første utgave), Dreyer forlag, Stavanger 1934. Digital versjonNettbiblioteket

Eksterne lenker