Julie Kinck (1876–1929): Forskjell mellom sideversjoner
(Sitat Bø helselag) |
(defaultsort) |
||
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Julie Kinck (1876–1929)|Julie Kinck]]''' (født | {{thumb|Julie Kinck lege.jpg|Julie Kinck.|Ukjent; hentet fra ''Norges læger'' (1908)}} | ||
'''[[Julie Kinck (1876–1929)|Julie Kinck]]''' (født Hansen 24. januar 1876 i [[Drammen]], død 4. februar 1929 i [[Bø kommune (Telemark)|Bø]], Telemark) var lege. Hun praktiserte i Oslo, Stavern, Svalbard, Sortland og Bø i Telemark. | |||
==Familie== | ==Familie== | ||
Linje 5: | Linje 6: | ||
Julie var datter av Thora Bang (f. 1836) og grosserer Jacob "Lauritz" Hansen (f. 1836). Ved kongelig resolusjon fikk hun tillatelse til å bruke Bang-Hansen som familienavn fra 1897. | Julie var datter av Thora Bang (f. 1836) og grosserer Jacob "Lauritz" Hansen (f. 1836). Ved kongelig resolusjon fikk hun tillatelse til å bruke Bang-Hansen som familienavn fra 1897. | ||
I 1906 giftet hun seg med legen Elias Birger Kinck (f. 1906). | I 1906 giftet hun seg med legen Elias Birger Kinck (f. 1906) fra Lillehammer. | ||
==Utdanning== | ==Utdanning== | ||
Etter eksamen artium ved Drammens skole (1895) og anneneksamen (1896), avla Julie medisinsk embetseksamen i 1903. Hun | Etter eksamen artium ved Drammens skole (1895) og anneneksamen (1896), avla Julie medisinsk embetseksamen i 1903. Hun videreutdannet seg i barnesykdommer gjennom studier i Chicago i 1904 og i Berlin i 1908. | ||
==Virke== | ==Virke== | ||
Som nyuteksaminert lege | Som nyuteksaminert lege utførte hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling A og kirurgiske avdeling B 1903-04. Etter det fire måneder lange studieoppholdet i Chicago, var hun assistentlege i La Crosse i 7 måneder i 1905. Fra 1906 var hun kandidat ved epidemologisk og kirurgisk avdeling ved Kristiania kommunale sykehus. | ||
Som nygift reise hun med mannen til Svalbard i 1906 | Som nygift reise hun med mannen til Svalbard i 1906, der de arbeidet som leger ved kullgruvene i Advent City på [[Spitsbergen]]. Paret hadde kontrakt med The Arctic Coal Company, og Julie var den første, og hundre år senere fortsatt den eneste, kvinnelige verkslegen på Svalbard. Til daglig skulle hun være på kontoret i Longyearbyen, men for å komme til kullgruvene i Advent City, måtte hun dels fraktes i en liten dampbåt, dels gå til fots eller på ski i all slags vær. Det ble tøffe tak, og etter å det året hun hadde forpliktet seg til, valgte Julie å reise hjem igjen til Norge høsten 1907. Mannen ble værende på Svalbard et år til. | ||
Fra 1907-08 var | Fra 1907-08 var Julie assistentlege ved kysthospitalet i [[Fredriksvern]]. Oppholdet der resulterte blant annet i artikkelen "Om nogle forsøg med "Cuti-reaktionen", udført paa kysthospitalet i Fredriksværn" i ''Tidsskrift for den Norske lægeforening'' (1908). | ||
Fra 1909 | Fra 1909 hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets barneavdeling, før hun og mannen senere samme år fikk praksis i Sortland. | ||
I 1919 flyttet ekteparet til Bø i Telemark, der | I 1919 flyttet ekteparet til Bø i Telemark, der begge praktiserte som leger. Julie var i 1922 blant initiativtakerne til Bø sykepleierforening, senere [[Bø helselag]]. Ved lagets 20-årsjubileum skrev Fylkesavisen: "Det var fru Julie Kinck, den daværende doktor Kincks hustru, som startet laget sammen med en del andre kvinner i bygden."<ref>''Fylkesavisen 1942.10.21''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_fylkesavisen_null_null_19421021_12_243_1}}, s. 2</ref> At hun selv var praktiserende lege, syntes irrelevant. | ||
Julie døde av hjertelammelse i | Julie døde av hjertelammelse i 1929. Paret fikk ingen barn. | ||
== Fotnoter == | |||
<references /> | |||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*{{Hbr1-1|pf01036942001366|Julie Kinck}} | |||
*Kobro, I.: ''Norges læger''. Utg. Centraltrykkeriet. 1908. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112900003|side=639}}. | *Kobro, I.: ''Norges læger''. Utg. Centraltrykkeriet. 1908. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006112900003|side=639}}. | ||
*''Norges leger''. Utg. Den norske lægeforening. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121206045|side=317}}. | *''Norges leger''. Utg. Den norske lægeforening. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013121206045|side=317}}. | ||
*''Svalbardposten 2006.12.22''. 20061222. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_svalbardposten_null_null_20061222_58_50_1}}, s. 38 | |||
*''Varden 2006.09.30''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_varden_null_null_20060930_132_239_1}}, s. 22. | |||
{{DEFAULTSORT:Kinck, Julie}} | |||
{{Kvinner i lokalhistoria}} | {{Kvinner i lokalhistoria}} | ||
{{Bm}} | {{Bm}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] |
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2022 kl. 09:45
Julie Kinck (født Hansen 24. januar 1876 i Drammen, død 4. februar 1929 i Bø, Telemark) var lege. Hun praktiserte i Oslo, Stavern, Svalbard, Sortland og Bø i Telemark.
Familie
Julie var datter av Thora Bang (f. 1836) og grosserer Jacob "Lauritz" Hansen (f. 1836). Ved kongelig resolusjon fikk hun tillatelse til å bruke Bang-Hansen som familienavn fra 1897.
I 1906 giftet hun seg med legen Elias Birger Kinck (f. 1906) fra Lillehammer.
Utdanning
Etter eksamen artium ved Drammens skole (1895) og anneneksamen (1896), avla Julie medisinsk embetseksamen i 1903. Hun videreutdannet seg i barnesykdommer gjennom studier i Chicago i 1904 og i Berlin i 1908.
Virke
Som nyuteksaminert lege utførte hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling A og kirurgiske avdeling B 1903-04. Etter det fire måneder lange studieoppholdet i Chicago, var hun assistentlege i La Crosse i 7 måneder i 1905. Fra 1906 var hun kandidat ved epidemologisk og kirurgisk avdeling ved Kristiania kommunale sykehus.
Som nygift reise hun med mannen til Svalbard i 1906, der de arbeidet som leger ved kullgruvene i Advent City på Spitsbergen. Paret hadde kontrakt med The Arctic Coal Company, og Julie var den første, og hundre år senere fortsatt den eneste, kvinnelige verkslegen på Svalbard. Til daglig skulle hun være på kontoret i Longyearbyen, men for å komme til kullgruvene i Advent City, måtte hun dels fraktes i en liten dampbåt, dels gå til fots eller på ski i all slags vær. Det ble tøffe tak, og etter å det året hun hadde forpliktet seg til, valgte Julie å reise hjem igjen til Norge høsten 1907. Mannen ble værende på Svalbard et år til.
Fra 1907-08 var Julie assistentlege ved kysthospitalet i Fredriksvern. Oppholdet der resulterte blant annet i artikkelen "Om nogle forsøg med "Cuti-reaktionen", udført paa kysthospitalet i Fredriksværn" i Tidsskrift for den Norske lægeforening (1908).
Fra 1909 hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets barneavdeling, før hun og mannen senere samme år fikk praksis i Sortland.
I 1919 flyttet ekteparet til Bø i Telemark, der begge praktiserte som leger. Julie var i 1922 blant initiativtakerne til Bø sykepleierforening, senere Bø helselag. Ved lagets 20-årsjubileum skrev Fylkesavisen: "Det var fru Julie Kinck, den daværende doktor Kincks hustru, som startet laget sammen med en del andre kvinner i bygden."[1] At hun selv var praktiserende lege, syntes irrelevant.
Julie døde av hjertelammelse i 1929. Paret fikk ingen barn.
Fotnoter
- ↑ Fylkesavisen 1942.10.21. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 2
Kilder og litteratur
- Julie Kinck i Historisk befolkningsregister
- Kobro, I.: Norges læger. Utg. Centraltrykkeriet. 1908. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Norges leger. Utg. Den norske lægeforening. 1996. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Svalbardposten 2006.12.22. 20061222. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 38
- Varden 2006.09.30. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 22.