Julius Jensen Klippen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
'''[[Julius Jensen Klippen]]''' (født 13. mars 1897, død?) var en av de fattigforsørgede beboerne på fattiggarden [[Billerud (Østre Toten)]] i 1910. Julius ble født på plassen Klippen under [[Farås (Østre Toten gnr. 200)|Farås]] i [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]] i [[Østre Toten kommune]], som sønn av bergarbeider, dagarbeider og gårdbruker Jens Hansen fra [[Gjerdrum]] og Marthe Marie Marthinsdatter fra Skulerudeie.  
'''[[Julius Jensen Klippen]]''' (født 19. mars 1897, død 14. oktober 1974) var en av de fattigforsørgede beboerne på fattiggarden [[Billerud (Østre Toten)]] i 1910. Julius ble født på plassen Klippen under [[Farås (Østre Toten gnr. 200)|Farås]] i [[Skreien (Østre Toten)|Skreien]] i [[Østre Toten kommune]], som sønn av bergarbeider, dagarbeider og gårdbruker Jens Hansen fra [[Gjerdrum]] og Marthe Marie Marthinsdatter fra Skulerudeie.  


Julius Jensen Klippen hadde minst fire eldre søsken og to yngre tvillingsøstre. Han var 13 år da han bodde på Billerud i 1910. Samme året bodde moren alene på plassen Klippen, mens faren og den yngre tvillingsøsteren Magda bodde midlertidig på garden Sønsteby i Skreien. Den andre tvillingsøsteren døde i 1901 på grunn av en "medfødt svaghet".  
Julius Jensen Klippen hadde minst fire eldre søsken og to yngre tvillingsøstre. Han var 13 år da han bodde på Billerud i 1910. Samme året bodde moren alene på plassen Klippen, mens faren og den yngre tvillingsøsteren Magda bodde midlertidig på garden Sønsteby i Skreien. Den andre tvillingsøsteren døde i 1901 på grunn av en "medfødt svaghet".  


I 1937 havna han i sentrum for en forsvinningssak. Han bodde fortsatt i et av fattigforsorgens hjem, og ble brått borte. Det gikk over en måned uten at man hørte livstegn fra ham. I en artikkel om forsvinninga i ''Oppland Arbeiderblad'' får vi vite en del om hans liv. Han hadde blitt gift, og hadde seks barn. I ungdommen reiste han til [[Oslo|Kristiania]], der han blant annet arbeida som sporvegsvokter. Han var også innom [[Asker kommune|Asker]], der han var vokter på [[Dikemark sykehus]]. Deretter fikk han jobb i [[Høland kommune|Høland]], og det var der han ble gift. Men etter å ha vært arbeidsløs en tid, flytta familien til Østre Toten omkring 1927, og ble plassert på fattighuset Grønland. Han fikk bare i korte periode arbeid, og familiens kår ble stadig vanskeligere. Dette gikk ut over hans mentale helse, og han ble stadig mer nedbrutt fra mot forsvinninga. Etter å ha vært på [[Lena]] for å finne en jobb, uten å lykkes med det, ble han brått borte. Han hadde ingen penger med seg, og hadde ikke sagt noe til familien. Naboene lette sammen med kona i flere dager, og de var redde for at han hadde gjort seg selv noe. Fra fattigforsorgens side ble det ikke lagt ned noe arbeid å finne ham. I tida som fulgte kom det nye notiser i avisene, men ingen hadde sett ham.   
I 1937 havna han i sentrum for en forsvinningssak. Han bodde fortsatt i et av fattigforsorgens hjem, og ble brått borte. Det gikk over en måned uten at man hørte livstegn fra ham. I en artikkel om forsvinninga i ''Oppland Arbeiderblad'' får vi vite en del om hans liv. Han hadde blitt gift, og hadde seks barn. I ungdommen reiste han til [[Oslo|Kristiania]], der han blant annet arbeida som sporvegsvokter. Han var også innom [[Asker kommune|Asker]], der dukker opp som pleier på [[Dikemark sykehus]] i [[folketellinga 1920]]. Deretter fikk han jobb i [[Høland kommune|Høland]], og det var der han ble gift. Men etter å ha vært arbeidsløs en tid, flytta familien til Østre Toten omkring 1927, og ble plassert på fattighuset Grønland. Han fikk bare i korte periode arbeid, og familiens kår ble stadig vanskeligere. Dette gikk ut over hans mentale helse, og han ble stadig mer nedbrutt fra mot forsvinninga. Etter å ha vært på [[Lena]] for å finne en jobb, uten å lykkes med det, ble han brått borte. Han hadde ingen penger med seg, og hadde ikke sagt noe til familien. Naboene lette sammen med kona i flere dager, og de var redde for at han hadde gjort seg selv noe. Fra fattigforsorgens side ble det ikke lagt ned noe arbeid å finne ham. I tida som fulgte kom det nye notiser i avisene, men ingen hadde sett ham.   


Vi vet at det tok minst et par måneder før han kom til rette, men akkurat hvor lenge er det vanskelig å fastslå. Men at han kom til rette er sikkert, for i 1953 bodde han på [[Presteseter sykehus]], og ble umyndiggjort.<ref>Kunngjøring i ''Norsk Lysingsblad'' 1953-07-24. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19530724_71_169_1}}.</ref>  
Vi vet at det tok minst et par måneder før han kom til rette, men akkurat hvor lenge er det vanskelig å fastslå. Men at han kom til rette er sikkert, for i 1953 bodde han på [[Presteseter sykehus]], og ble umyndiggjort.<ref>Kunngjøring i ''Norsk Lysingsblad'' 1953-07-24. {{Nb.no|NBN:no-nb_digavis_norsklysingsblad_null_null_19530724_71_169_1}}.</ref>  
Linje 18: Linje 18:


{{DEFAULTSORT:Klippen, Julius Jensen}}
{{DEFAULTSORT:Klippen, Julius Jensen}}
[[Kategori:Fødsler i 1897]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]
[[Kategori:Personer]]
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Fødsler i 1897]]
[[Kategori:Dødsfall i 1974]]

Nåværende revisjon fra 5. apr. 2023 kl. 06:53

Julius Jensen Klippen (født 19. mars 1897, død 14. oktober 1974) var en av de fattigforsørgede beboerne på fattiggarden Billerud (Østre Toten) i 1910. Julius ble født på plassen Klippen under Farås i Skreien i Østre Toten kommune, som sønn av bergarbeider, dagarbeider og gårdbruker Jens Hansen fra Gjerdrum og Marthe Marie Marthinsdatter fra Skulerudeie.

Julius Jensen Klippen hadde minst fire eldre søsken og to yngre tvillingsøstre. Han var 13 år da han bodde på Billerud i 1910. Samme året bodde moren alene på plassen Klippen, mens faren og den yngre tvillingsøsteren Magda bodde midlertidig på garden Sønsteby i Skreien. Den andre tvillingsøsteren døde i 1901 på grunn av en "medfødt svaghet".

I 1937 havna han i sentrum for en forsvinningssak. Han bodde fortsatt i et av fattigforsorgens hjem, og ble brått borte. Det gikk over en måned uten at man hørte livstegn fra ham. I en artikkel om forsvinninga i Oppland Arbeiderblad får vi vite en del om hans liv. Han hadde blitt gift, og hadde seks barn. I ungdommen reiste han til Kristiania, der han blant annet arbeida som sporvegsvokter. Han var også innom Asker, der dukker opp som pleier på Dikemark sykehus i folketellinga 1920. Deretter fikk han jobb i Høland, og det var der han ble gift. Men etter å ha vært arbeidsløs en tid, flytta familien til Østre Toten omkring 1927, og ble plassert på fattighuset Grønland. Han fikk bare i korte periode arbeid, og familiens kår ble stadig vanskeligere. Dette gikk ut over hans mentale helse, og han ble stadig mer nedbrutt fra mot forsvinninga. Etter å ha vært på Lena for å finne en jobb, uten å lykkes med det, ble han brått borte. Han hadde ingen penger med seg, og hadde ikke sagt noe til familien. Naboene lette sammen med kona i flere dager, og de var redde for at han hadde gjort seg selv noe. Fra fattigforsorgens side ble det ikke lagt ned noe arbeid å finne ham. I tida som fulgte kom det nye notiser i avisene, men ingen hadde sett ham.

Vi vet at det tok minst et par måneder før han kom til rette, men akkurat hvor lenge er det vanskelig å fastslå. Men at han kom til rette er sikkert, for i 1953 bodde han på Presteseter sykehus, og ble umyndiggjort.[1]

Referanser

  1. ↑ Kunngjøring i Norsk Lysingsblad 1953-07-24. Digital versjon på Nettbiblioteket.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Julius_Jensen_Klippen&oldid=1855271»