Kampen (Oslo)
Kampen er et strøk i Oslo, mellom Tøyen og Vålerenga, preget av eldre bebyggelse fra 1800-tallet, særlig trehusbebyggelse. Kampen er i dag en del av Bydel Gamle Oslo.
Begrepet kampegutt viser egentlig til en mannsperson fra Kampen, men også Kampen Janitsjarorkester har kallenavnet Kampegutta.
Ordet kamp betyr bergkolle, og beskriver strøkets beliggenhet i gammel utmark rundt en kolle. Navn kan også komme av ordet «Campementet» etter militærleiren som i årene 1764 til 1795 holdt til i området hvor Kampen skole er i dag, samt området bak denne.
Mens det finnes ingen støtte i kildene om at navnet er topografisk betinget, henviser skriftlige kilder fra den tiden til denne navneforklaringen knyttet til den miltære aktiviteten.
Tidlig historie
Terrenget egnet seg ikke for jordbruk og tidlig bosetning, men funn av stridsøkser, sverd og hodeplagg for strid tidlig på 1800-tallet på løkkeeiendommen Utsikten datert fra perioden 850-950 tyder på at det var bosetninger her i vikingtiden. Dette bekreftes også av et funn av et sverd under bakgårdsarbeider i Trysilgata 7 i 2011.
Utover på 1200-tallet var det etablert en gård i området med det topografiske navnet Berg, med tomtegrenser i vest til Tøyengårdene, i nord til Kjølberggårdene (i dag Lille Tøyen) og i øst til Valle. Gården hadde mange partseiere, særlig blant geistlige og bedrestilte borgere, og mye av jorda ble utparsellert til disse for dyrkning av egne jordbruksvarer. Området fikk derfor etter hvert navnet Bergsløkkene. Etter reformasjonen i 1537 ble eiendommen krongods og lagt under ladegården, mens mye av jord var bortforpaktet.
Militært område
Avkastningen av jorden var imidlertid ikke så god, og de militære myndigheter finner den nyttig som øvelsesområde med leirplass. I 1764 søker og får innvilget sjefen på Akershus festning om å få bruke området som idag er nordre del av Kjølberggata mot Sørliløkka som eksersisplass, og å anlegge et leirområde, kalt «Campementet», samt for feltøvelser i området ved dagens Kampen skole og området bak denne.
Mannskapene som brukte øvingsområdet var fra Akershusiske regiment og antallet kunne variere mellom 600 og 1200, avhengig av hvor mange soldater som tjenestegjorde i regimentet. Siden offiserene var hovedsakelig danske eller tyske, var kommandospråket tysk fram til 1772. I 1795 ble eksersisområdet flyttet til Etterstad.
I kilder fra 1790–1800 blir området med «Campementet» omtalt som Kampen.
På Kampen for øvrig, som for de øvrige områdene rundt byen, var dette på 1700-tallet et rekreasjonsområde for byens aristokrati, med frukt og urtehager, gjerne med tilhørende lysthus hvr de oppholdt seg med sitt tjenerskap. Utover på 1830- og 1840-tallet folketellingene at løkkeeiendommene og området for øvrig ble husmannsplasser hvor arbeidsfolk enten leide husvære eller jorda ble drevet av husmenn for eierne, i tillegg til offisersenkene som blir boende i området livet ut.
Siste halvdel av 1800-tallet
Ved folketellingen i 1801 bodde det bare 25 mennekser på Kampen i fire boliger i forrhold til en by på 9 200 innbyggere. I tiden fram til 1855 økte antall mennesker på Kampen med bare 50 personer til totalt 75. I tiåret 1855 til 1865 blir imidlertid folketallet tidoblet og denne økningen kommer oppe på selve høyden, med utbygging av selve kollen.
I 1875 bodde det 2 739 mennesker på Kampen som da var en forstad til byen som på dette tidspunktet hadde rundt 100 000 innbyggere.
Ved byutvidelsen i 1859 kom Kampen rett på utsiden av bygrensene og byens murtvang. Dette gjorde Kampen svært atraktivt til utbygging, som da ble vesentlig billigere i tre enn i mur. I denne perioden var det derfor en omfattende utbygging med trehus, som bare økte da det ble klart at denne snart ville bli slått sammen med Kristiania om bli oomfattet av murtvangen der.
Kampen ble innlemmet i Kristiania ved byutvidelsen i 1878 og ble først da omfattet av tvangen til å bygge i mur som gjaldt i hovedstaden. Da var allerede store deler av bydelen utbygget med trehus og dette har vært med på å gi Kampen særpreg. I motsetning til flere andre forsteder har mange trehus blitt bevart her.
Trehusene ble imidlertid omfattet av branner, og natten til 8. april 1879 ble syv to- og treetasjes leiegårder i tre i kvartalet mellom Bøgata og Normannsgata rasert av en større brann og dette fristilte en svært attraktiv kirketomt. Oppføringen av Kampen kirke, tegnet av arkitekt Jacob Nordan, ble påbegynt i desember 1879 og ble innviet i november 1882. Det er en treskipet mursteinskirke i nygotikk med rundt 800 sitteplasser.
Forfatteren Thorbjørn Egner (1912-90) vokste opp på Kampen, i Normannsgata 5. Plassen foran Kampen kirke bærer fra 1992 navnet Thorbjørn Egners plass. Egner har gitt uttrykk for at oppveksten på Kampen har inspirert forfatterskapet hans.
Kampen skole (Normannsgata 57) ble oppført i 1888 med arkitekt Ove Ekman, (utvidet i 1902), kombinert barne- og ungdomsskole 1978-1999, deretter kun barneskole igjen. I 1885 kjøpte kommunen løkkeeiendommen Utsikten, hvor Kampen park ble oppretta noen år senere.
Kampens friluftsbad lå rett øst for skolegården mot Gjøvikbanen, hvor det i dag er barnehager. Badet, populært kalt «Ishuset» på grunn av sitt kalde vann, var likevel populært i en bydel hvor mange iikke hadde bad hjemme. Det eksisterte fra 1921 til 1946.
Kilder og referanser
- Kampen (strøk) i Oslo byleksikon, 1938, 2000 og på nett.
- Kokebok fra Kampen, hos ude.no, prosjekt «Oslo-patriot»
- Kampens historie 1200-1865 hos vigerust.net
- Heidi C. Huitfeldt: Fra Berg til Kampen – Hvordan en gård ble en bydel, Oslo 2018, ISBN 978-82-303-3864-3