Kapp melkefabrikk: Forskjell mellom sideversjoner
(koord.) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (14 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kapp melkefabrikk Røisli.jpg|Kapp melkefabrikk, fotografert av [[Sigurd Røisli]].}} | {{thumb|Kapp melkefabrikk Røisli.jpg|Kapp melkefabrikk, fotografert av [[Sigurd Røisli]].}} | ||
'''[[Kapp melkefabrikk]]''', [[Kapp]] i [[Østre Toten]], var i drift fra | '''[[Kapp melkefabrikk]]''', [[Kapp]] i [[Østre Toten]], var i drift fra 1889 til 1928. Fabrikken produserte [[Olav Johan Sopp]]s oppfinnelse, nemlig kondensert mjølk uten tilsetting av sukker (Viking Melk) fra 1891. Bedriften var den største i [[Østre Toten kommune]], og på det meste sysselsatte den rundt 300 personer. | ||
Fabrikken ble i 1898 solgt til det sveitsiske firmaet Henri Nestlé, som i 1905 ble slått sammen med Anglo-Swiss Condensed Milk Co. Selskapets fabrikker i Norge, i Østre Toten, [[Hamar]], [[Sarpsborg]] og [[Holmestrand]], ble i 1915 til [[A/S De Norske Melkefabrikker]]. | Fabrikken ble i 1898 solgt til det sveitsiske firmaet [[Nestlé Norge|Henri Nestlé]], som i 1905 ble slått sammen med Anglo-Swiss Condensed Milk Co. Selskapets fabrikker i Norge, i Østre Toten, [[Hamar melkefabrikk|Hamar]], [[Sarpsborg]] og [[Holmestrand]], ble i 1915 til [[A/S De Norske Melkefabrikker]]. Olav Sopps [[Kapp laboratorium|laboratorium]] fikk en slags selvstendig stilling under ham. | ||
Produksjonen kulminerte i 1914, og på denne tida mottok bedriften nærmere 60 000 kg fersk mjølk daglig fra leverandører i [[Toten]]-bygdene, [[Land]], [[Hadeland]], [[Redalen]], [[Snertingdalen]] og [[Ringsaker]]. På grunn av avsetningsproblemer kom fabrikken i økonomiske vanskeligheter på slutten av 1920-tallet, noe som i 1928 førte til beslutningen om å legge ned produksjonen av kondensert mjølk. Fram til [[andre verdenskrig]] var det imidlertid ei begrensa drift på Kapp, blant annet ysting av sveitserost. | Fabrikken fikk et nytt, oppgradert vann- og avløpssystem i 1913, levert av firmaet [[C. Blunck]] i [[Oslo|Kristiania]]. | ||
Produksjonen kulminerte i 1914, og på denne tida mottok bedriften nærmere 60 000 kg fersk mjølk daglig fra leverandører i [[Toten]]-bygdene, [[Land]], [[Hadeland]], [[Redalen]], [[Snertingdalen]] og [[Ringsaker]]. På grunn av avsetningsproblemer kom fabrikken i økonomiske vanskeligheter på slutten av 1920-tallet, noe som i 1928 førte til beslutningen om å legge ned produksjonen av kondensert mjølk. Fram til [[andre verdenskrig]] var det imidlertid ei begrensa drift på Kapp, blant annet ysting av sveitserost. | |||
{{thumb|Contrabog Nestle Sagen.jpg|«Contrabog» mellom Henri Nestlé og mjølkeleverandør A.F. Sagen på [[Atlungstad (Østre Toten)|Atlungstad]] i [[Nordlia]].}} | {{thumb|Contrabog Nestle Sagen.jpg|«Contrabog» mellom Henri Nestlé og mjølkeleverandør A.F. Sagen på [[Atlungstad (Østre Toten)|Atlungstad]] i [[Nordlia]].}} | ||
| Linje 10: | Linje 12: | ||
I 2009 vedtok Østre Toten kommune [[Fabrikkvegen (Østre Toten)|Fabrikkvegen]] som navn på atkomstvegen til melkefabrikken. | I 2009 vedtok Østre Toten kommune [[Fabrikkvegen (Østre Toten)|Fabrikkvegen]] som navn på atkomstvegen til melkefabrikken. | ||
26. februar 2021 ble bygningsmassen rammet av brann. | |||
== Tilgjengelig arkiv == | |||
Arkivmateriale fra melkefabrikkens drift er å finne i [[Mjøsmuseet]]s arkiv nummer T-A-00093. Dette er den ordnede og tilgjengelige delen av den totale arkivmengden. Resten er så skadet av mugg og fukt at den er utilgjengelig. Mesteparten av dette har ligget i museets nåværende administrasjonsbygg, der også laboratoriet var. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
| Linje 17: | Linje 25: | ||
*{{Totens bygdebok I}}, s. 557-563. | *{{Totens bygdebok I}}, s. 557-563. | ||
*Østre Toten kommune: Adresseringsprosjektet (saksnummer 019/09). | *Østre Toten kommune: Adresseringsprosjektet (saksnummer 019/09). | ||
*Opplandsarkivet, avdeling Mjøsmuseet, Kapp: T-A-00093 | |||
*[https://www.nrk.no/innlandet/brann-i-kapp-melkefabrikk_-fleire-evakuerte-1.15393350 Brann i Kapp melkefabrikk], NRK Innlandet, 26. februar 2021. | |||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Grav Hoff Ruch.JPG|Gravminnet til fabrikkdirektør [[Ernst Ruch]] og kona Marie på [[Hoff kirkegard (Østre Toten)|Hoff kirkegard]].{{byline|[[Inger-Marit Østby]]|2015}} | |||
Gravminne Olav Sopp.jpg|Gravminne [[Olav Johan Sopp]] på [[Hamar kirkegård]]. {{byline|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2012}} | |||
</gallery> | |||
{{artikkelkoord|60.717819|N|10.857989|Ø}} | {{artikkelkoord|60.717819|N|10.857989|Ø}} | ||
| Linje 22: | Linje 38: | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Kapp]] | [[Kategori:Kapp]] | ||
[[Kategori:Etableringer i | [[Kategori:Etableringer i 1889]] | ||
[[Kategori:Næringsmiddelindustri]] | [[Kategori:Næringsmiddelindustri]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 24. mai 2023 kl. 07:16
Kapp melkefabrikk, Kapp i Østre Toten, var i drift fra 1889 til 1928. Fabrikken produserte Olav Johan Sopps oppfinnelse, nemlig kondensert mjølk uten tilsetting av sukker (Viking Melk) fra 1891. Bedriften var den største i Østre Toten kommune, og på det meste sysselsatte den rundt 300 personer.
Fabrikken ble i 1898 solgt til det sveitsiske firmaet Henri Nestlé, som i 1905 ble slått sammen med Anglo-Swiss Condensed Milk Co. Selskapets fabrikker i Norge, i Østre Toten, Hamar, Sarpsborg og Holmestrand, ble i 1915 til A/S De Norske Melkefabrikker. Olav Sopps laboratorium fikk en slags selvstendig stilling under ham.
Fabrikken fikk et nytt, oppgradert vann- og avløpssystem i 1913, levert av firmaet C. Blunck i Kristiania.
Produksjonen kulminerte i 1914, og på denne tida mottok bedriften nærmere 60 000 kg fersk mjølk daglig fra leverandører i Toten-bygdene, Land, Hadeland, Redalen, Snertingdalen og Ringsaker. På grunn av avsetningsproblemer kom fabrikken i økonomiske vanskeligheter på slutten av 1920-tallet, noe som i 1928 førte til beslutningen om å legge ned produksjonen av kondensert mjølk. Fram til andre verdenskrig var det imidlertid ei begrensa drift på Kapp, blant annet ysting av sveitserost.
På 1950-tallet produserte Remington skrivemaskiner i de gamle fabrikklokalene. I 2010-åra brukes bygningene på tidligere Kapp melkefabrikk av blant annet Kapp Næringshage, Mjøsmuseet, Kulturskolen Mjølkefabrikken og flere småbedrifter.
I 2009 vedtok Østre Toten kommune Fabrikkvegen som navn på atkomstvegen til melkefabrikken.
26. februar 2021 ble bygningsmassen rammet av brann.
Tilgjengelig arkiv
Arkivmateriale fra melkefabrikkens drift er å finne i Mjøsmuseets arkiv nummer T-A-00093. Dette er den ordnede og tilgjengelige delen av den totale arkivmengden. Resten er så skadet av mugg og fukt at den er utilgjengelig. Mesteparten av dette har ligget i museets nåværende administrasjonsbygg, der også laboratoriet var.
Kilder og litteratur
- Jacobsen, Alf R. og Per J. Hellevik: 100 år i norsk mat. Nestlé i Norge, 1998.
- «Olav Johan Sopp» i Norsk biografisk leksikon
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 557-563.
- Østre Toten kommune: Adresseringsprosjektet (saksnummer 019/09).
- Opplandsarkivet, avdeling Mjøsmuseet, Kapp: T-A-00093
- Brann i Kapp melkefabrikk, NRK Innlandet, 26. februar 2021.
Galleri
Gravminnet til fabrikkdirektør Ernst Ruch og kona Marie på Hoff kirkegard.Foto: Inger-Marit Østby (2015).
