Kapp melkefabrikk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(kilder) |
||
Linje 9: | Linje 9: | ||
I 2009 vedtok Østre Toten kommune [[Fabrikkvegen (Østre Toten)|Fabrikkvegen]] som navn på atkomstvegen til melkefabrikken. | I 2009 vedtok Østre Toten kommune [[Fabrikkvegen (Østre Toten)|Fabrikkvegen]] som navn på atkomstvegen til melkefabrikken. | ||
== Kilder og litteratur == | |||
*Jacobsen, Alf R. og Per J. Hellevik: ''100 år i norsk mat. Nestlé i Norge'', 1998. | |||
*{{NBL-artikkel|https://nbl.snl.no/Olav_Johan_Sopp|Olav Johan Sopp}} | |||
*{{Totens bygdebok I}}, s. 557-563. | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Kapp]] | |||
[[Kategori:Næringsliv]] | |||
[[Kategori:Næringsmiddelidustri]] | |||
[[Kategori:]] |
Sideversjonen fra 19. jul. 2016 kl. 09:06
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Kapp melkefabrikk, Kapp i Østre Toten, var i drift fra 1891 til 1928. Fabrikken produserte Olav Johan Sopps oppfinnelse, nemlig kondensert mjølk uten tilsetting av sukker (Viking Melk). Bedriften var den største i Østre Toten kommune, og på det meste sysselsatte den rundt 300 personer.
Fabrikken ble i 1898 solgt til det sveitsiske firmaet Henri Nestlé, som i 1905 ble slått sammen med Anglo-Swiss Condensed Milk Co. Selskapets fabrikker i Norge, i Østre Toten, Hamar, Sarpsborg og Holmestrand, ble i 1915 til A/S De Norske Melkefabrikker.
Produksjonen kulminerte i 1914, og på denne tida mottok bedriften nærmere 60 000 kg fersk mjølk daglig fra leverandører i Toten-bygdene, Land, Hadeland, Redalen, Snertingdalen og Ringsaker. På grunn av avsetningsproblemer kom fabrikken i økonomiske vanskeligheter på slutten av 1920-tallet, noe som i 1928 førte til beslutningen om å legge ned produksjonen av kondensert mjølk. Fram til andre verdenskrig var det imidlertid ei begrensa drift på Kapp, blant annet ysting av sveitserost.
På 1950-tallet produserte Remington skrivemaskiner i de gamle fabrikklokalene. I 2010-åra brukes bygningene på tidligere Kapp melkefabrikk av blant annet Kapp Næringshage, Mjøsmuseet, Kulturskolen Mjølkefabrikken og flere småbedrifter.
I 2009 vedtok Østre Toten kommune Fabrikkvegen som navn på atkomstvegen til melkefabrikken.
Kilder og litteratur
- Jacobsen, Alf R. og Per J. Hellevik: 100 år i norsk mat. Nestlé i Norge, 1998.
- «Olav Johan Sopp» i Norsk biografisk leksikon
- Røse, Sigurd (red.): Totens bygdebok, bind 1, Oslo 1952. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 557-563.
[[Kategori:]]