Kirsten Flagstad
Kirsten Malfrid Flagstad (født 12. juli 1895 i Hamar, død 7. desember 1962 i Oslo) var en operasanger med stemmeleie i sopran og var en av 1900-tallets fremste opera- og konsertsangere. Hun debuterte bare 18 år gammel i 1913 på Nationaltheatret og gjorde først opera- og operettekarriere i Oslo. I 1935 fikk hun sitt store internasjonale gjennombrudd på Metropolitan-operaen i New York. I 1958 ble hun Den Norske Operas første sjef.
Bakgrunn og familie
Kirsten Fladstad ble født i farens barndomshjem Strandstuen på Hamar, som datter av fiolinist Michael Flagstad (1869–1930) og pianist Marie Nielsen Johnsrud (1871–1958).
Hun bodde aldri på Hamar, foreldrene hadde på denne tiden etablert seg i Kristiania hvor faren var fiolinist, dirigent og etter hvert stortingsstenograf, og moren var pianist og repetitør. I 1902 flyttet de til eget hus på Vindern i Aker, hvor hun vokste opp som den eldste av fire søsken: brødrene Ole og Lasse ble musikere og søsteren Karen-Marie operasanger.
Moren ga den unge Kirsten pianotimer, og på 10-årsdagen fikk hun notene til Richard Wagners «Lohengrin» og hun lærte seg både rollefiguren Elsa von Brabants sopranpartier, og også de øvrige partiene. Mens hun gikk på gymnaset i årene 1911 til 1913 var hun en målbevisst sangelev hos Ellen Schytte-Jacobsen, deretter gikk hun fram til 1916 i undervisning hos bassen Albert Westwang, som lærte henne den beste pusteteknikken.