Kjeldearkiv:Leirfall frembragt ved bombeangrep 1944: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side.)
 
(Lagt inn tekst og foto. Redigert.)
Linje 4: Linje 4:


Etter bombingen av Kjeller flyplass i slutten av april [[1944]] skjedde et leirfall i foten av en skråning som stiger fra flyplassen oppover mot Brøtergårdene nord for Lillestrøm. Daværende ordfører i [[Skedsmo]], herr [[Halvor Haavelmo]] gjorde Norges Geologiske Undersøkelse oppmerksom på leirfallet i begynnelsen av november samme år, og oversendte samtidig et brev fra soknepresten i Skedsmo til ordføreren av 26. juli. En befaring av raset ble foretatt av undertegnede den 3. november. Som fotografiet fig. 1 viser, hadde der foregått en merkelig setning av den indre del av leirskråningen mens den ytre del stod urørt igjen. Noen bomber var falt ved foten av skråningen og her var det presset opp en voll. Herr Haavelmo fortalte at hele setningen ikke var foregått på en gang, men bevegelsene hadde fortsatt utover sommeren. Leirfallet er direkte framkalt av bombeeksplosjonene. Der var under flyangrepet brukt mest middels tunge bomber (ca. 250 kg), som for en dels vedkommende var falt i stor avstand fra flyplassen. Flere, hvor mange kunne ikke avgjøres med sikkerhet, var falt ved foten av skråningen. Leiren er derved blitt omrørt, fastheten nedsatt, og setningen skjedde derved samtidig med at en voll ble presset opp der hvor bombene falt.  
Etter bombingen av Kjeller flyplass i slutten av april [[1944]] skjedde et leirfall i foten av en skråning som stiger fra flyplassen oppover mot Brøtergårdene nord for Lillestrøm. Daværende ordfører i [[Skedsmo]], herr [[Halvor Haavelmo]] gjorde Norges Geologiske Undersøkelse oppmerksom på leirfallet i begynnelsen av november samme år, og oversendte samtidig et brev fra soknepresten i Skedsmo til ordføreren av 26. juli. En befaring av raset ble foretatt av undertegnede den 3. november. Som fotografiet fig. 1 viser, hadde der foregått en merkelig setning av den indre del av leirskråningen mens den ytre del stod urørt igjen. Noen bomber var falt ved foten av skråningen og her var det presset opp en voll. Herr Haavelmo fortalte at hele setningen ikke var foregått på en gang, men bevegelsene hadde fortsatt utover sommeren. Leirfallet er direkte framkalt av bombeeksplosjonene. Der var under flyangrepet brukt mest middels tunge bomber (ca. 250 kg), som for en dels vedkommende var falt i stor avstand fra flyplassen. Flere, hvor mange kunne ikke avgjøres med sikkerhet, var falt ved foten av skråningen. Leiren er derved blitt omrørt, fastheten nedsatt, og setningen skjedde derved samtidig med at en voll ble presset opp der hvor bombene falt.  
<gallery widths=150 heights=150>
Stillingen for luftvernkanon 1985 Bjørn Walter Lund.PNG|Stillingen for luftvernkanon 1985. Fritidshuset i bakgrunnen. Foto: Bjørn Walter Lund.
Vestre Sørum bak.PNG|Luftvernstillingen med Brøterbakken og Vestre Sørum bak.
Kommandobunkeren.JPG|Kommandobunkeren.
Veltet.PNG|Veltet. Få år senere ble alt fjernet.
</gallery>


== Kommentarer ==
[[Leif Feiring]] (1936- ) vokste opp på motsatt side av Brøterbakken – i dag [[Skedsmo kirkevei (Kjeller)|Skedsmo kirkevei]]. Han har bekreftet at det i etterkant av det [[Britisk bombeangrep på Kjeller 1944|britiske bombeangrepet]] i april 1944 gikk et ras som berørte tyskernes luftvernkanonsystem på toppen av leirbakken. Han forteller videre:
Etter bombingen og raset ble bunkeren som lå lengst øst (nærmest Brøterbakken) hengende i kanten av raset. Bunkeren hang slik helt til den på slutten av [[1950-tallet]] med god hjelp av halvstore Kjellergutter falt helt ned til bunnen av skråningen. På luftfoto fra 1962 ligger den veltet på nedsiden av raskanten, slik det også fremgår av bildene fra Bjørn Lund. På 1950-tallet ble området en tid brukt som leireuttak til blant annet [[Lahaugmoen]], der massene ble benyttet til oppfylling for en idrettsbane. Området gikk da under navnet Leiretaket.
Jfr. Norges Geologiske Undersøkelse i NGU nr. 167 og bilder som Bjørn Waldemar Lund tok kort før området ble ryddet i [[1985]], se [[Området nær Kjeller gård]] - avsnitt Luftvernstillingen ved Brøterbakken.
== Kilder ==
* Norges Geologiske Undersøkelse - NGU nr. 167.
* Leif Feiring
* Bjørn Waldemar Lund
* Roald Hansen


{{Mal: Kjellerhistorien}}
{{Mal: Kjellerhistorien}}
Linje 15: Linje 33:
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Militærhistorie]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Fotografi fra 1944]]

Sideversjonen fra 9. aug. 2022 kl. 17:27

Leirfall mellom Fetveien og Brøter gård fotografert i november 1944.
Instituttveien ligger i dag nær foten av leirfallet.

Denne artikkelen av Per Holmsen ble kort etter andre verdenskrig publisert av Norges Geologiske Undersøkelse i NGU nr. 167.

Etter bombingen av Kjeller flyplass i slutten av april 1944 skjedde et leirfall i foten av en skråning som stiger fra flyplassen oppover mot Brøtergårdene nord for Lillestrøm. Daværende ordfører i Skedsmo, herr Halvor Haavelmo gjorde Norges Geologiske Undersøkelse oppmerksom på leirfallet i begynnelsen av november samme år, og oversendte samtidig et brev fra soknepresten i Skedsmo til ordføreren av 26. juli. En befaring av raset ble foretatt av undertegnede den 3. november. Som fotografiet fig. 1 viser, hadde der foregått en merkelig setning av den indre del av leirskråningen mens den ytre del stod urørt igjen. Noen bomber var falt ved foten av skråningen og her var det presset opp en voll. Herr Haavelmo fortalte at hele setningen ikke var foregått på en gang, men bevegelsene hadde fortsatt utover sommeren. Leirfallet er direkte framkalt av bombeeksplosjonene. Der var under flyangrepet brukt mest middels tunge bomber (ca. 250 kg), som for en dels vedkommende var falt i stor avstand fra flyplassen. Flere, hvor mange kunne ikke avgjøres med sikkerhet, var falt ved foten av skråningen. Leiren er derved blitt omrørt, fastheten nedsatt, og setningen skjedde derved samtidig med at en voll ble presset opp der hvor bombene falt.

Kommentarer

Leif Feiring (1936- ) vokste opp på motsatt side av Brøterbakken – i dag Skedsmo kirkevei. Han har bekreftet at det i etterkant av det britiske bombeangrepet i april 1944 gikk et ras som berørte tyskernes luftvernkanonsystem på toppen av leirbakken. Han forteller videre:

Etter bombingen og raset ble bunkeren som lå lengst øst (nærmest Brøterbakken) hengende i kanten av raset. Bunkeren hang slik helt til den på slutten av 1950-tallet med god hjelp av halvstore Kjellergutter falt helt ned til bunnen av skråningen. På luftfoto fra 1962 ligger den veltet på nedsiden av raskanten, slik det også fremgår av bildene fra Bjørn Lund. På 1950-tallet ble området en tid brukt som leireuttak til blant annet Lahaugmoen, der massene ble benyttet til oppfylling for en idrettsbane. Området gikk da under navnet Leiretaket.

Jfr. Norges Geologiske Undersøkelse i NGU nr. 167 og bilder som Bjørn Waldemar Lund tok kort før området ble ryddet i 1985, se Området nær Kjeller gård - avsnitt Luftvernstillingen ved Brøterbakken.

Kilder

  • Norges Geologiske Undersøkelse - NGU nr. 167.
  • Leif Feiring
  • Bjørn Waldemar Lund
  • Roald Hansen


Kjeller kart grunnlag 1878.jpg Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten.