Knottblom i Østfold: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «Kategori:Østfoldflora» til «Kategori:Østfoldflora{{bm}}») |
mIngen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks lokalflora|navn=Knottblom|latinsknavn=''Malaxis monophyllos'' (L.) Sw.|familie=Orkidéfamilien|bilde=|bildetekst=|oppdatert=2.9.2022|kart5x5=Malaxis_monophyllos.png|ruter5x5=1|ruter01a=0|ruter01b=|først=1889|sist=1889|graf=|kart1x1=|ruter1x1=0}} | {{Infoboks lokalflora|navn=Knottblom|latinsknavn=''Malaxis monophyllos'' (L.) Sw.|familie=Orkidéfamilien|bilde=|bildetekst=|oppdatert=2.9.2022|kart5x5=Malaxis_monophyllos.png|ruter5x5=1|ruter01a=0|ruter01b=|først=1889|sist=1889|graf=|kart1x1=|ruter1x1=0}} | ||
'''Knottblom''' er en spontan, svært sjelden rikmyrsart som kun er kjent fra et funn ved Arekilen, [[Hvaler kommune|Hvaler]] i [[Østfold]]. | '''[[Knottblom i Østfold|Knottblom]]''' er en spontan, svært sjelden rikmyrsart som kun er kjent fra et funn ved Arekilen, [[Hvaler kommune|Hvaler]] i [[Østfold]]. | ||
==Forekomst og utbredelse== | ==Forekomst og utbredelse== | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
==Økologi== | ==Økologi== | ||
Knottblom er en flerårig urt som er knyttet til sumpskog, rikmyr og kilder på baserik grunn | Knottblom er en flerårig urt som er knyttet til sumpskog, rikmyr og kilder på baserik grunn<ref>Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. ''Norsk flora'', 8 utg. - Det Norske Samlaget, Oslo. 1255 s.</ref>. | ||
==Oppdagelseshistorikk== | ==Oppdagelseshistorikk== | ||
Knottblom først samlet fra Kirkøen, Originaletiketten på herbariearket står Kirkøen, A. Blytt udatert<ref>Blytt, Axel 24.6.1889. Herbarieark | Knottblom først samlet fra Kirkøen, Originaletiketten på herbariearket står Kirkøen, A. Blytt udatert<ref>Blytt, Axel 24.6.1889. Herbarieark [https://www.gbif.org/occurrence/1701979649 digitalt] på GBIF.</ref>. Tilleggsopplysninger er lagt om innsamlingen ved hjelp av Axel Blytts dagbok fra 24. eller 25. juni 1889 for knottblom (Malaxis monophyllos) er ført under Arekilen på myr. Funnet er første gang publisert av Axel Blytt selv hvor lokaliteten angis som Arekilen på Kirkøen<ref>Blytt, Axel 1892. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 3. Christiania. 73s. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081408099?page=23 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref>. | ||
==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom== | ==Utviklingstrekk, endringer i tid og rom== | ||
Knottblom ble funnet i en tid da forholdene var annerledes ved Arekilen, Hvaler enn i dag. Selv om det fortsatt rik og verdifull natur ved og omkring Arekilen som ble vernet som reservat 1976. På slutten av 1800-tallet var det nok mer åpent omkring Arekilen, det var trolig en omfattende beitebruk, slåttemark og høsting av vegetasjon den gangen. Robert Collett beskriver området omkring Arekilen slik i 1865: «Bredderne ere yderst sumpige, og hele Søen paa de 3 Sider omgiven af en sammenhængende Myr, der i Udstrækning flere Gange overgaar Søens egen Størrelse»<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. - Christiania. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?page=11 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref>. Videre skriver Collett | Knottblom ble funnet i en tid da forholdene var annerledes ved Arekilen, Hvaler enn i dag. Selv om det fortsatt rik og verdifull natur ved og omkring Arekilen som ble vernet som reservat 1976. På slutten av 1800-tallet var det nok mer åpent omkring Arekilen, det var trolig en omfattende beitebruk, slåttemark og høsting av vegetasjon den gangen. Robert Collett beskriver området omkring Arekilen slik i 1865: «Bredderne ere yderst sumpige, og hele Søen paa de 3 Sider omgiven af en sammenhængende Myr, der i Udstrækning flere Gange overgaar Søens egen Størrelse»<ref>Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. - Christiania. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?page=11 Digital versjon] på [[Nettbiblioteket]].</ref>. Videre skriver Collett «I Arekilens søndre Del findes .. en skov af Alnus glutinosa»<ref>Collett, Robert 1868. [https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020033181097_001?page=25 Digital versjon] i Nettbiblioteket.</ref>. Siden den gang har stor del av Arekilen fuktige, åpne sump og myr grodd igjen med skog, hovedsaklig svartor. For noen arter har det vært negativt, sannsynligvis også for knottblom. | ||
==Forvaltningsstatus== | ==Forvaltningsstatus== | ||
Nasjonalt er trådbregne vurdert til å være sterkt truet (EN)<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O 24.11.2021. Karplanter: Vurdering av knottblom Malaxis monophyllos for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23935 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> og fredet siden 2001<ref>Forskrift om fredning av truede arter. FOR-2001-12-21-1525. [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 Digital versjon] hos Lovdata.</ref>. Båtvik | Nasjonalt er trådbregne vurdert til å være sterkt truet (EN)<ref>Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O 24.11.2021. Karplanter: Vurdering av knottblom Malaxis monophyllos for Norge. Rødlista for arter 2021. [https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23935 Nettside] hos Artsdatabanken.</ref> og fredet siden 2001<ref>Forskrift om fredning av truede arter. FOR-2001-12-21-1525. [https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2001-12-21-1525 Digital versjon] hos Lovdata.</ref>. Jan Ingar Båtvik<ref>Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - ''Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992'': 1-261. [https://www.nb.no/items/d3956de9c093baef7ae9651614a0b442?page=243 Digital versjon] i [[Nettbiblioteket]].</ref> vurderer arten som utryddet fra Østfold. Den konklusjonen holder seg fortsatt da den ikke er gjenfunnet etter 1889. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
Linje 23: | Linje 23: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Malaxis%20monophyllos/158332 Knottblom] hos Store norske leksikon | *[https://www.artsdatabanken.no/taxon/Malaxis%20monophyllos/158332 Knottblom] hos Store norske leksikon | ||
*[https://no.wikipedia.org/ | *[https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Knottblom&oldid=22305156 Knottblom] hos Norsk Wikipedia | ||
*[https://snl.no/knottblom Knottblom] hos Artsdatabanken | *[https://snl.no/knottblom Knottblom] hos Artsdatabanken | ||
Sideversjonen fra 11. mar. 2023 kl. 10:44
Knottblom | |
---|---|
Malaxis monophyllos (L.) Sw. | |
Orkidéfamilien | |
Kart og graf oppdatert: | 2.9.2022 |
1 av 228 5x5 km-ruter | |
0 av 4680 km-ruter | |
0 av 445009 0,1 km-ruter | |
Først funnet: | 1889 |
Sist funnet: | 1889 |
Knottblom er en spontan, svært sjelden rikmyrsart som kun er kjent fra et funn ved Arekilen, Hvaler i Østfold.
Forekomst og utbredelse
Knottblom er kun funnet på et sted i en km-rute en gang og karakteriseres som svært sjelden i Østfold[1][2]. Den er kun funnet ved Arekilen, Hvaler i 1889.
Økologi
Knottblom er en flerårig urt som er knyttet til sumpskog, rikmyr og kilder på baserik grunn[3].
Oppdagelseshistorikk
Knottblom først samlet fra Kirkøen, Originaletiketten på herbariearket står Kirkøen, A. Blytt udatert[4]. Tilleggsopplysninger er lagt om innsamlingen ved hjelp av Axel Blytts dagbok fra 24. eller 25. juni 1889 for knottblom (Malaxis monophyllos) er ført under Arekilen på myr. Funnet er første gang publisert av Axel Blytt selv hvor lokaliteten angis som Arekilen på Kirkøen[5].
Utviklingstrekk, endringer i tid og rom
Knottblom ble funnet i en tid da forholdene var annerledes ved Arekilen, Hvaler enn i dag. Selv om det fortsatt rik og verdifull natur ved og omkring Arekilen som ble vernet som reservat 1976. På slutten av 1800-tallet var det nok mer åpent omkring Arekilen, det var trolig en omfattende beitebruk, slåttemark og høsting av vegetasjon den gangen. Robert Collett beskriver området omkring Arekilen slik i 1865: «Bredderne ere yderst sumpige, og hele Søen paa de 3 Sider omgiven af en sammenhængende Myr, der i Udstrækning flere Gange overgaar Søens egen Størrelse»[6]. Videre skriver Collett «I Arekilens søndre Del findes .. en skov af Alnus glutinosa»[7]. Siden den gang har stor del av Arekilen fuktige, åpne sump og myr grodd igjen med skog, hovedsaklig svartor. For noen arter har det vært negativt, sannsynligvis også for knottblom.
Forvaltningsstatus
Nasjonalt er trådbregne vurdert til å være sterkt truet (EN)[8] og fredet siden 2001[9]. Jan Ingar Båtvik[10] vurderer arten som utryddet fra Østfold. Den konklusjonen holder seg fortsatt da den ikke er gjenfunnet etter 1889.
Kilder og litteratur
- ↑ Knottblom i Østfold, historisk utbredelse pr. dato. - Artskart hos Artsdatabanken.
- ↑ Stabbetorp, Odd. Knottblom i Østfold, kart, grafer og nøkkeltall pr. dato. Nettsiden Østfoldbotanikk
- ↑ Elven, Reidar, Charlotte S. Bjorå, Eli Fremstad, Hanne Hegre & Heidi Solstad 2022. Norsk flora, 8 utg. - Det Norske Samlaget, Oslo. 1255 s.
- ↑ Blytt, Axel 24.6.1889. Herbarieark digitalt på GBIF.
- ↑ Blytt, Axel 1892. Nye bidrag til kundskaben om karplanternes udbredelse i Norge. - Vidensk.Selsk. Forhandl. Nr. 3. Christiania. 73s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Collett, Robert 1868. Zoologiske botaniske Observationer fra Hvaløerne. - Nyt Magazin for Naturvidenskaberne 15: 1-84. - Christiania. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Collett, Robert 1868. Digital versjon i Nettbiblioteket.
- ↑ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O 24.11.2021. Karplanter: Vurdering av knottblom Malaxis monophyllos for Norge. Rødlista for arter 2021. Nettside hos Artsdatabanken.
- ↑ Forskrift om fredning av truede arter. FOR-2001-12-21-1525. Digital versjon hos Lovdata.
- ↑ Båtvik, Jan Ingar Iversen 1992. Sjeldne, sårbare og hensynskrevende karplanter i Østfold. - Fylkesmannen i Østfold, miljøvernavdelingen rapport 6-1992: 1-261. Digital versjon i Nettbiblioteket.