Knudtzon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 15: Linje 15:
**** [[Hans Nicolay Knudtzon (1818–1889)|Hans Nicolay Knudtzon]] (1814-1889). Cand. jur. Kjøpmann. Gift med Catharina Sophie Dorthea Amalie Trampe (1831-1879). Se slekten [[Trampe]].
**** [[Hans Nicolay Knudtzon (1818–1889)|Hans Nicolay Knudtzon]] (1814-1889). Cand. jur. Kjøpmann. Gift med Catharina Sophie Dorthea Amalie Trampe (1831-1879). Se slekten [[Trampe]].
***** [[Jørgen Alexander Knudtzon (1854–1917)|Jørgen Alexander Knudtzon]] (1854–1917),  teolog, assyriolog, professor i semittisk språk, orientalist og statsstipendiat. Gift med Erika Johanne Bugge (1870-1902). Se slekten [[Bugge]].
***** [[Jørgen Alexander Knudtzon (1854–1917)|Jørgen Alexander Knudtzon]] (1854–1917),  teolog, assyriolog, professor i semittisk språk, orientalist og statsstipendiat. Gift med Erika Johanne Bugge (1870-1902). Se slekten [[Bugge]].
***** [[Erik Johan Knudtzon (1902–1970)|Erik Johan Knudtzon]] (1902-1970),  overbibliotekar, Karolinska Institutets Biblioktek.
***** [[Erik Johan Knudtzon (1902–1970)|Erik Johan Knudtzon]] (1902-1970),  overbibliotekar, Karolinska Institutets Bibliotek.
**** [[Hakon Knudtzon (1816–1866)]] (1816-1866), proprietær. Gift med Marie Rasmussen (1822-1916).
**** [[Hakon Knudtzon (1816–1866)]] (1816-1866), proprietær. Gift med Marie Rasmussen (1822-1916).
***** [[Hakon Severin Knudtzon (1857–1926)|Hakon Severin Knudtzon]] (1857-1926), lege. Gift med [[Kitty Else Marie Paus]] (1868-1961). Se slekten [[Paus]].
***** [[Hakon Severin Knudtzon (1857–1926)|Hakon Severin Knudtzon]] (1857-1926), lege. Gift med [[Kitty Else Marie Paus]] (1868-1961). Se slekten [[Paus]].

Sideversjonen fra 7. jan. 2019 kl. 08:08

Knudtzon er en norsk slekt med danske røtter. Som stamfar regnes slakter i Sønderborg Jens Hansen (d. 1641). Slekten kom til Norge med to brødre, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon (1751–1823) og borgermester og konsul Nicolai Heinrich Knudtzon (1751–1842).

Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim har navn etter Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864).

I 1807 sendte Hans Carl Knudtzon (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til Batavia (idag Djakarta) i Hollandsk Ostindien (i dag Indonesia). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble linjeakevitten født.[1]

Kjente medlemmer av slekten

Litteratur

  • Knudtzon i Store norske leksikon.
  • Knudtzon, Hans Jørgen. 2015. Knuden's krønike. En bog om den dansk-norske slægt Knudtzon. En række nedslag henover et kvart årtusinde i slægtens historie. Virum, Danmark: Greens Forlag. 745 s. ill. ISBN9788792588203.
  • Sommerfelt-Pettersen, J. Et al. 2012. Slekten Knudtzon. Nicolai Knudsen, 1698-1785, hans descendenter og ascendenter inneholdende en slektsoversikt med biografier arrangert efter de forskjellige grener av familien og forsynt med en index samt en del artikler om slekten. 10. utgave. Bergen, eget forlag. 290 s.

Referanser

  1. Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.
  2. https://no.m.wikipedia.org/wiki/Benedict_Jenssen