Knudtzon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
[[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]] i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] har navn etter [[Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864)|Broder Lysholm Knudtzon]] (1788–1864).
[[Knudtzonsalen (Gunnerusbiblioteket)|Knudtzonsalen]] i [[Gunnerusbiblioteket]] i [[Trondheim]] har navn etter [[Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864)|Broder Lysholm Knudtzon]] (1788–1864).


I 1807 sendte [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til [[Batavia]] (idag [[Djakarta]]) i [[Hollandsk Ostindien]] (i dag [[Indonesia]]). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble [[linjeakevitt]]en født.<ref>Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.</ref>
== Knudtzon-slekta og linjeakevitten ==
Historia slik den har blitt nedlevert lyder som følger: I 1807 sendte [[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til [[Batavia]] (idag [[Djakarta]]) i [[Hollandsk Ostindien]] (i dag [[Indonesia]]). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble [[linjeakevitt]]en født.<ref>Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.</ref> [[Jørgen Bernhoft Lysholm]] (1796-1843) hadde studert kjemi i Berlin og i 1821 etablerte han sitt eget firma i Trondhjem. Firmaet ble ledende brenneri- og destillasjonsbedrifter i Trøndelag og her ble Lysholms Linje produsert.<ref>Bratberg, T. 2009. Jørgen B Lysholm. Norsk biografisk leksikon.  https://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_B_Lysholm Anvendt: 2020-07-21.</ref> Hans Carl Knudtzon og Jørgen Bernholft Lysholms far var femmeninger og begge slektene var innflyttet fra samme område i Slesvig. Hans Carl Knudtzon hadde overtatt firmaet Fru Agentinde Lysholm & Co fra [[Catharina Lysholm]] (f Meinche) i 1797. Fru Lysholm var gift med Jørgen Bernhoft Lysholms grandonkel og styrt firmaet som enke siden 1772. Fru Lysholms handelshus var et av Trondhjems større og inntok en ledende stilling på eksportens og skipsfartens område.<ref>Schmidt, O. 1931.Den slesvigske indflytning til Trondhjem paa 1600' og 1700' tallet. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. 3; 1-27. </ref>.
 
Imidlertid skrev [[Trond Åm]] en kronikk i 2017 der han påpeker flere problemer med denne historia.<ref>[https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/kronikker/2017/12/21/Myten-om-linjeakevitten-15784622.ece Åm, Trond: «Myten om linjeakevitten», Midtnorskdebatt.no. Lest 2020-07-20.]</ref> Det viktigste er at familien [[Lysholm]] hadde vært ute av selskapet siden 1797. Det finnes videre ingen spor etter linjeakevitten før langt opp mot vår egen tid, og Åm argumenterte godt for at dette var en myte.


==Kjente medlemmer av slekten==
==Kjente medlemmer av slekten==
Linje 19: Linje 22:
***** [[Hakon Severin Knudtzon (1857–1926)|Hakon Severin Knudtzon]] (1857-1926), lege. Gift med [[Kitty Else Marie Paus]] (1868-1961). Se slekten [[Paus]].
***** [[Hakon Severin Knudtzon (1857–1926)|Hakon Severin Knudtzon]] (1857-1926), lege. Gift med [[Kitty Else Marie Paus]] (1868-1961). Se slekten [[Paus]].
****** [[Hakon Severin Knudtzon (1889–1966)|Hakon Severin Knudtzon]] (1889-1966). Gift med [[Erna Sommerfelt]] (1894-1964). Se slekten [[Sommerfelt]].
****** [[Hakon Severin Knudtzon (1889–1966)|Hakon Severin Knudtzon]] (1889-1966). Gift med [[Erna Sommerfelt]] (1894-1964). Se slekten [[Sommerfelt]].
******* [[Louise (Lulli) Sommerfelt Knudtzon]] (1918-1982). Gift med [[Thorleif Pettersen]] (1913-1995), kontreadmiral, Sjef [[Sjøforsvarets Forsyningskommando]] og [[forsvarsattache]] i USA.
******* [[Louise (Lulli) Sommerfelt Knudtzon]] (1918-1982). Gift med [[Thorleif Pettersen]] (1913-1995), kontreadmiral, sjef [[Sjøforsvarets Forsyningskommando]] og [[forsvarsattache]] i USA.
**** [[Sahra Marie Nicoline Louise Knudtzon]] (1836–1905). Gift med [[Carsten Schjødt Due|Carsten Schjødt Due]] (1828–1902). Se slekten [[Due (slekt)|Due]].
**** [[Sahra Marie Nicoline Louise Knudtzon]] (1836–1905). Gift med [[Carsten Schjødt Due|Carsten Schjødt Due]] (1828–1902). Se slekten [[Due (slekt)|Due]].
*** [[Broder Lysholm Knudtzon]] (1788–1864), kjøpmann i [[Trondheim]] og kulturmesén. Ugift.  
*** [[Broder Lysholm Knudtzon]] (1788–1864), kjøpmann i [[Trondheim]] og kulturmesén. Ugift.  
Linje 53: Linje 56:
**** [[Sophie Nicoline Knudtzon (1845–1928)|Sophie Nicoline Knudtzon]] (1845-1928). Gift med [[Ferdinand Nicolai Roll (1841–1921)|Ferdinand Nicolai Roll]], se slekten [[Roll]].
**** [[Sophie Nicoline Knudtzon (1845–1928)|Sophie Nicoline Knudtzon]] (1845-1928). Gift med [[Ferdinand Nicolai Roll (1841–1921)|Ferdinand Nicolai Roll]], se slekten [[Roll]].
***** [[Nicoline Magdalena Roll (1873–1942)|Nicoline Magdalena Roll]] (Nini Roll Anker) (1873-1942), forfatter. Gift med [[Peder Martin Anker (1863–1939)|Peder Martin Anker]], se slekten [[Anker (slekt)|Anker]].
***** [[Nicoline Magdalena Roll (1873–1942)|Nicoline Magdalena Roll]] (Nini Roll Anker) (1873-1942), forfatter. Gift med [[Peder Martin Anker (1863–1939)|Peder Martin Anker]], se slekten [[Anker (slekt)|Anker]].
== Referanser ==
<references />


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 59: Linje 66:
* Knudtzon, Hans Jørgen. 2015. Knuden's krønike. En bog om den dansk-norske slægt Knudtzon. En række nedslag henover et kvart årtusinde i slægtens historie. Virum, Danmark: Greens Forlag. 745 s. ill. ISBN9788792588203.
* Knudtzon, Hans Jørgen. 2015. Knuden's krønike. En bog om den dansk-norske slægt Knudtzon. En række nedslag henover et kvart årtusinde i slægtens historie. Virum, Danmark: Greens Forlag. 745 s. ill. ISBN9788792588203.
* Sommerfelt-Pettersen, J. Et al. 2012. Slekten Knudtzon. Nicolai Knudsen, 1698-1785, hans descendenter og ascendenter inneholdende en slektsoversikt med biografier arrangert efter de forskjellige grener av familien og forsynt med en index samt en del artikler om slekten. 10. utgave. Bergen, eget forlag. 290 s.
* Sommerfelt-Pettersen, J. Et al. 2012. Slekten Knudtzon. Nicolai Knudsen, 1698-1785, hans descendenter og ascendenter inneholdende en slektsoversikt med biografier arrangert efter de forskjellige grener av familien og forsynt med en index samt en del artikler om slekten. 10. utgave. Bergen, eget forlag. 290 s.
{{Bm}}


== Referanser ==
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Danmark]]
[[Kategori:Danmark]]

Nåværende revisjon fra 13. mar. 2024 kl. 09:07

Knudtzon er en norsk slekt med danske røtter. Som stamfar regnes slakter i Sønderborg Jens Hansen (d. 1641). Slekten kom til Norge med to brødre, borgermester og etatsråd Hans Carl Knudtzon (1751–1823) og borgermester og konsul Nicolai Heinrich Knudtzon (1751–1842).

Knudtzonsalen i Gunnerusbiblioteket i Trondheim har navn etter Broder Lysholm Knudtzon (1788–1864).

Knudtzon-slekta og linjeakevitten

Historia slik den har blitt nedlevert lyder som følger: I 1807 sendte Hans Carl Knudtzon (1751–1823) briggen "Trondhiems Prøve" til Batavia (idag Djakarta) i Hollandsk Ostindien (i dag Indonesia). Det var det første norske fartøyet som ble sendt til det fjerne østen. Fartøyet hadde med seg en rekke varer som ble solgt i Batavia, men en last med Aquavit fikk de ikke solgt. Akevitten ble med hjem igjen og passerte ekvator to ganger før den returnerte til Trondhjem i 1809. Modningsprosessen ved seilas over linjen (ekvator) gav en bedre akevitt og med dette ble linjeakevitten født.[1] Jørgen Bernhoft Lysholm (1796-1843) hadde studert kjemi i Berlin og i 1821 etablerte han sitt eget firma i Trondhjem. Firmaet ble ledende brenneri- og destillasjonsbedrifter i Trøndelag og her ble Lysholms Linje produsert.[2] Hans Carl Knudtzon og Jørgen Bernholft Lysholms far var femmeninger og begge slektene var innflyttet fra samme område i Slesvig. Hans Carl Knudtzon hadde overtatt firmaet Fru Agentinde Lysholm & Co fra Catharina Lysholm (f Meinche) i 1797. Fru Lysholm var gift med Jørgen Bernhoft Lysholms grandonkel og styrt firmaet som enke siden 1772. Fru Lysholms handelshus var et av Trondhjems større og inntok en ledende stilling på eksportens og skipsfartens område.[3].

Imidlertid skrev Trond Åm en kronikk i 2017 der han påpeker flere problemer med denne historia.[4] Det viktigste er at familien Lysholm hadde vært ute av selskapet siden 1797. Det finnes videre ingen spor etter linjeakevitten før langt opp mot vår egen tid, og Åm argumenterte godt for at dette var en myte.

Kjente medlemmer av slekten

Referanser

  1. ↑ Dege, Hroar. 1997. Historien om de norske akevitter. Kilden Forlag. ISBN 82-7627-016-6. Se spesielt kapitlet «Med „Prøven“ først over linjen», s. 125–133.
  2. ↑ Bratberg, T. 2009. Jørgen B Lysholm. Norsk biografisk leksikon. https://nbl.snl.no/J%C3%B8rgen_B_Lysholm Anvendt: 2020-07-21.
  3. ↑ Schmidt, O. 1931.Den slesvigske indflytning til Trondhjem paa 1600' og 1700' tallet. Norsk Slektshistorisk Tidsskrift. 3; 1-27.
  4. ↑ Åm, Trond: «Myten om linjeakevitten», Midtnorskdebatt.no. Lest 2020-07-20.
  5. ↑ https://no.m.wikipedia.org/wiki/Benedict_Jenssen

Litteratur

  • Knudtzon i Store norske leksikon.
  • Knudtzon, Hans Jørgen. 2015. Knuden's krønike. En bog om den dansk-norske slægt Knudtzon. En række nedslag henover et kvart årtusinde i slægtens historie. Virum, Danmark: Greens Forlag. 745 s. ill. ISBN9788792588203.
  • Sommerfelt-Pettersen, J. Et al. 2012. Slekten Knudtzon. Nicolai Knudsen, 1698-1785, hans descendenter og ascendenter inneholdende en slektsoversikt med biografier arrangert efter de forskjellige grener av familien og forsynt med en index samt en del artikler om slekten. 10. utgave. Bergen, eget forlag. 290 s.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Knudtzon&oldid=2135236»