lokalhistoriewiki.no

Knut Andersen Slogvik (1797–1867)

Sideversjon per 27. apr. 2023 kl. 14:08 av Krstran (samtale | bidrag) (Ny side: Knut Andersen Slogvik (født ca. 1797 på Slogvik i Tysvær<ref>Dybdal-Holthe 1990: 25.</ref>) var en pioner i norsk utvandringshistorie. Han omtales i flere kild…)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)

Knut Andersen Slogvik (født ca. 1797 på Slogvik i Tysvær[1]) var en pioner i norsk utvandringshistorie. Han omtales i flere kilder som en av de som reiste med sluppen Restauration i 1825, men han står ikke står på passasjerlisten til The Norwegian Slooper Society of America.


Liv

Knut Andersen Slogvik reiste til Amerika med sluppen Restauration i 1825. Etter å ha returnert til Norge i 1835 kom han tilbake til Amerika i 1836. Knut var en del av kvekersamfunnet. Hans bror Jacob Andersen Slogvik (1807-64) var også med på den første utvandringen i 1825. Jacob giftet seg med Serine Tomasdatter Madland i 1831 og var bosatt i Kendall og Fox River.[2]

Knut Slogvik var også en av de første som bosatte seg i det nye norske settlementet i Fox River i 1834. Sammen med Cleng Peerson og noen andre hadde han i 1834 dratt til Fox River for å kjøpe land.[3] De bosatte seg i nærheten av Mission Township, La Salle County.[4] Det var hit Slogvik ledet den andre gruppen med utvandrere i 1836.[5] Ifølge Rasmus B. Anderson giftet han seg med søsteren til Ole Olsen Hetletvedt i Norge i 1835 og hadde samtidig stor suksess med å promotere utvandring. I 1837 dro han sammen med Cleng Peerson til Shelby County for å kartlegge en mulig ny bosetting, men Knut returnerte kjapt tilbake til La Salle. Knut og hans kone flyttet så til Lee County, III der de begge ble værende livet ut.[6]

Den andre utvandringsbølgen

I 1835 bestemmer Knut seg for å dra hjem til Norge med det formål å gifte seg. Når folk fikk høre at det var en vaskeekte Amerika-farer som hadde returnert til hjembygden gikk de mann av huse for å høre hans beretninger om livet "over there". Folk hjemme i Norge hadde stort sett fått kunnskap om Amerika gjennom amerikabrev, men nå fikk de høre fra en som var en del av den første utvandringen. Slogvik var ikke den første utvandreren som hadde returnert til Norge, men han var den første som kunne fortelle om fremskrittet for bosetningen og livet utvandrerne hadde levd over en ti års periode. Han kunne fortelle om hvilke problemer man kunne oppleve på overfarten og hvordan livet kunne utarte seg for en norsk bonde i New York og Illinois. Kort sagt hva man kunne forvente hvis man utvandret til Amerika.[7] Han blir beskrevet som en energisk person, men en stille og rolig mann som ikke var ute etter heder og berømmelse. Likevel skulle han bli en viktig aktør i norsk utvandringshistorie. Der folk hjemme i Norge hadde kjennskap til Amerika gjennom amerikabrev hvor det ble fortalt gode ting om dette nye landet. Samtidig ble det skrevet om mye og hardt arbeid som følge av at det måtte ryddes mye skog i den første bosetningen i Kendall, New York. Knut fortalte om Illinois store prærier der de året før hadde startet en ny bosetning. Et slikt landskap var svært eksotisk for folk her hjemme og kom til å bli en viktig faktor for de som vurderte å utvandre.[8]

Det er dokumentert at Knut Slogvik hadde med seg brev fra andre utvandrere. Et sånt brev var fra Gudmund Sandsberg som Knut skulle levere til Gudmunds venn Andreas Sandsberg. Rasmus B.Anderson mener brevet er verdifullt fordi det stadfester året Knut returnerte til Norge og også noen av grunnene for den nye bølgen av utvandrere i tiden etterpå. Man kan legge til grunn at religiøs forfølgelse mot kvekersamfunnet var en viktig faktor for den første utvandringen i 1825 og også de sosiale og politiske forholdene i Norge drev mange til å legge hjemlandet bak seg. Samtidig var behovet for å sikre sin fremtid og bedre sine muligheter til et godt liv en vel så viktig faktor. Og muligheten for å skaffe seg dyrkbar jord så mange på som en større mulighet i Amerika enn i Norge. [9] Brevene som folk allerede hadde lest og som Knut hadde med seg hadde stor innvirkning, men hans beretninger skapte en enda større begeistring og som resultat spredte amerikafeberen seg. Fra alle deler av områdene rundt Bergen og Stavanger kom folk for å høre på hva Knut hadde å fortelle. En person som senere skal komme til å utvandre i 1843 forteller at tre av hans slektninger returnerte hjem med Amerika-feber etter å ha hørt på Knuts beretninger.[10]

Innflytelsen Knuts retur til Norge hadde på hjembygdingene illustreres også godt gjennom Stavanger Fylkes rapport til finansdepartementet om utvandringsfenomenet. Der står det at utvandrerne rapporterte om mye bedre levevilkår i Amerika, at man kunne leve der uten like mye slit og jobb som i Norge, at lønningene var høyere og man spiste mye bedre mat. Det vises også til viktigheten av å ha en forbindelse til de tidlige utvandrerne og mange av de som ble påvirket av Knuts beretninger hadde allerede slektninger i Amerika. Og de hadde sendt brev med rapporter om gode levevilkår og oppmuntret de til å foreta en utvandring selv. Men det faktum at Slogvik ble lederen for gruppen av utvandrere som dro i 1836 er et sterkt bevis for den innflytelse hans retur til Norge hadde på den videre utvandringen.[11]

Amerikafeberen førte til at utvandring ble et tema også i de sørlige delene av Bergen og gjennom vinteren i 1835 og 1836 ser vi at tre menn, alle i slekt med Knud Langland dro fra Samnanger i Bergen til Skjold der Slogvik oppholdt seg, for å intervjue ham. Dette førte direkte til at de to skipene «Norden» og «Den Norske Klippe» dro til New York fra Stavanger med omtrent to hundre passasjerer sommeren 1836. Og igjen året etterpå dro to nye skip, «Ægir» fra Bergen og «Enigheden» seilte fra Stavanger.[12] Rasmus B. Anderson hevder Knut Slogvik og hans reise til Norge i 1835 var en svært viktig hendelse i historien om norsk utvandring til Amerika og muligens den viktigste faktoren til at så mange nordmenn utvandret i 1836 og 1837. Selv om formålet med returen til Norge var å gifte seg så ble han den naturlige lederen for denne neste bølgen av norske utvandrere, om enn noe uforskyldt. Etter tilbakekomsten til Amerika levde han et stille og rolig liv som bonde.[13]

Fotnoter

  1. ↑ Dybdal-Holthe 1990: 25.
  2. ↑ Dybdal-Holthe 1990: 25.
  3. ↑ Holand 1909: 47-48.
  4. ↑ Holand 1909: 86.
  5. ↑ Holand 1909: 84.
  6. ↑ Anderson 1896: 108.
  7. ↑ Blegen 1931: 70-71
  8. ↑ Holand 1909: 47-48.
  9. ↑ Anderson 1896: 136.
  10. ↑ Blegen 1931: 71.
  11. ↑ Blegen 1931: 72.
  12. ↑ Anderson 1896: 147-148.
  13. ↑ Anderson 1896: 148.

Litteratur og kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Knut_Andersen_Slogvik_(1797–1867)&oldid=1870722»