Konsentrasjonsleir: Forskjell mellom sideversjoner
m (korr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
!Merknader | !Merknader | ||
|- | |- | ||
| | |Auschwitz | ||
|770 | |770 | ||
|Dødsleir, tok imot jøder | |Dødsleir, tok imot jøder | ||
|- | |- | ||
| | |Bergen-Belsen | ||
|50 | |50 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Buchenwald | ||
|750 | |750 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Dachau | ||
|350 | |350 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Groß-Rosen | ||
|30 | |30 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Mauthausen-Gusen | ||
|90 | |90 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Natzweiler | ||
|504 | |504 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Neuengamme | ||
|110 | |110 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Ravensbrück | ||
|130 | |130 | ||
|Kvinneleir | |Kvinneleir | ||
|- | |- | ||
| | |Sachsenhausen | ||
|2700 | |2700 | ||
| | | | ||
|- | |- | ||
| | |Sonnenburg | ||
|250 | |250 | ||
|De fleste var [[motstandsbevegelsen|motstandsfolk]]. | |De fleste var [[motstandsbevegelsen|motstandsfolk]]. | ||
|- | |- | ||
| | |Stutthof | ||
|370 | |370 | ||
|Flest politifolk ([[Aktion Polarkreis]]) | |Flest politifolk ([[Aktion Polarkreis]]) | ||
Sideversjonen fra 11. des. 2012 kl. 11:56
En konsentrasjonsleir er et interneringssted for spesielle grupper av mennesker, basert på kriterier som nasjonalitet, etnisitet, politisk ståsted, religion eller seksuell legning. De første slike leire man kjenner er fra den amerikanske borgerkrig, da personer som kunne tenkes å støtte sørstatenes krigføring ble samlet i leire. Konsentrasjonsleire ble også brukt av britene under Boerkrigen. Det var under nazistenes regimes i Tyskland at konsentrasjonsleirene ble et verdenskjent fenomen. De ble brukt til å internere «uønskede» individer, med jødene som den største gruppen. Enkelte av leirene ble bygget som rene dødsleire, hvor fangene enten ble myrdet ved ankomst eller de ble satt i tvangsarbeid inntil de var så utslitt at de ikke lenger kunne jobbe.
Under andre verdenskrig havnet en rekke nordmenn i konsentrasjonsleire. De som ble sendt dit av politiske grunner havnet gjerne i leirene i Tyskland, mens jøder ble sendt direkte til dødsleirene i Polen.
Det var ingen konsentrasjonsleire i Norge. Fangeleirene hadde langt bedre forhold enn konsenstrasjonsleire. Krigsfange- og arbeidsleire for utenlandske fanger kunne derimot være nesten som dødsleire, med sterke likhetstrekk til konsentrasjonsleirene. Mot slutten av krigen ble det besluttet å åpne en konsentrasjonsleir i Norge, kjent som Mysen konsentrasjonsleir eller SS-lager Mysen. Den var under oppbygging da krigen sluttet, og ble aldri tatt i bruk.
Noen av stedene hvor norske fanger havnet, med omtrentlige antall norske fanger, er:
| Leir | Antall norske fanger | Merknader |
|---|---|---|
| Auschwitz | 770 | Dødsleir, tok imot jøder |
| Bergen-Belsen | 50 | |
| Buchenwald | 750 | |
| Dachau | 350 | |
| Groß-Rosen | 30 | |
| Mauthausen-Gusen | 90 | |
| Natzweiler | 504 | |
| Neuengamme | 110 | |
| Ravensbrück | 130 | Kvinneleir |
| Sachsenhausen | 2700 | |
| Sonnenburg | 250 | De fleste var motstandsfolk. |
| Stutthof | 370 | Flest politifolk (Aktion Polarkreis) |
De overlevende norske fangene ble hentet hjem med de hvite bussene fra midten av mars 1945.