Konsentrasjonsleir

En konsentrasjonsleir er et interneringssted for spesielle grupper av mennesker, basert på kriterier som nasjonalitet, etnisitet, politisk ståsted, religion eller seksuell legning. De første slike leire man kjenner er fra den amerikanske borgerkrig, da personer som kunne tenkes å støtte sørstatenes krigføring ble samlet i leire. Konsentrasjonsleire ble også brukt av britene under Boerkrigen. Det var under nazistenes regimes i Tyskland at konsentrasjonsleirene ble et verdenskjent fenomen. De ble brukt til å internere «uønskede» individer, med jødene som den største gruppen. Enkelte av leirene ble bygget som rene dødsleire, hvor fangene enten ble myrdet ved ankomst eller de ble satt i tvangsarbeid inntil de var så utslitt at de ikke lenger kunne jobbe.

Under andre verdenskrig havnet en rekke nordmenn i konsentrasjonsleire. De som ble sendt dit av politiske grunner havnet gjerne i leirene i Tyskland, mens jøder ble sendt direkte til dødsleirene i Polen.

Noen av stedene hvor norske fanger havnet, med omtrentlige antall norske fanger, er:

Leir	Antall norske fanger	Merknader
Auschwitz	770	Dødsleir, tok imot jøder
Bergen-Belsen	50
Buchenwald	750
Dachau	350
Groß-Rosen	30
Mauthausen-Gusen	90
Natzweiler	504
Neuengamme	110
Ravensbrück	130	Kvinneleir
Sachsenhausen	2700
Sonnenburg	250	De fleste var motstandsfolk.
Stutthof	370	Flest politifolk (Aktion Polarkreis)

De overlevende norske fangene ble hentet hjem med de hvite bussene fra midten av mars 1945.