Konsentrasjonsleir
En konsentrasjonsleir er et interneringssted for spesielle grupper av mennesker, basert på kriterier som nasjonalitet, etnisitet, politisk ståsted, religion eller seksuell legning. De første slike leire man kjenner er fra den amerikanske borgerkrig, da personer som kunne tenkes å støtte sørstatenes krigføring ble samlet i leire. Konsentrasjonsleire ble også brukt av britene under Boerkrigen. Det var under nazistenes regime i Tyskland at konsentrasjonsleirene ble et verdenskjent fenomen. De ble brukt til å internere «uønskede» individer, med jødene som den største gruppen. Enkelte av leirene ble bygget som rene dødsleire, hvor fangene enten ble myrdet ved ankomst eller de ble satt i tvangsarbeid inntil de var så utslitt at de ikke lenger kunne jobbe.
Under andre verdenskrig havnet en rekke nordmenn i konsentrasjonsleire. De som ble sendt dit av politiske grunner havnet gjerne i leirene i Tyskland, mens jøder ble sendt direkte til dødsleirene i Polen.
Det var ingen egentlige konsentrasjonsleire i Norge. Fangeleirene hadde langt bedre forhold enn konsentrasjonsleire, selv om vilkårlighet med hensyn til voldsutøvelse og avstrafning florerte i stort monn.
Krigsfange- og arbeidsleire for utenlandske fanger kunne derimot være nesten som dødsleire, med sterke likhetstrekk til konsentrasjonsleirene. Mot slutten av krigen ble det besluttet å åpne en konsentrasjonsleir i Norge, kjent som Mysen konsentrasjonsleir eller SS-Sonderlager Mysen. Den var under oppbygging da krigen sluttet, og ble aldri tatt i bruk.
Både Berg interneringsleir og Grini fangeleir omtales enkelte ganger i litteraturen, særlig fra rett etter krigen som konsentrasjonsleire, men fungerte som fangeleire, og Berg i 1942 som transittleir for jøder som skulle sendes til Tyskland.
Noen av stedene hvor norske fanger havnet, med omtrentlige antall norske fanger, er:
| Leir | Antall norske fanger | Merknader |
|---|---|---|
| Auschwitz | 770 | Dødsleir, tok imot jøder. |
| Bergen-Belsen | 50 | |
| Buchenwald | 750 | |
| Dachau | 350 | |
| Groß-Rosen | 30 | |
| Mauthausen-Gusen | 90 | |
| Natzweiler-Struthof | 504 | Nacht und Nebel-leir |
| Neuengamme | 110 | |
| Ravensbrück | 130 | Kvinneleir |
| Sachsenhausen | 2700 | |
| Sonnenburg | 250 | De fleste var motstandsfolk. |
| Stutthof | 370 | Flest politifolk (Aktion Polarkreis). |
Tallene som er oppgitt i tabellen kan ikke legges sammen for å få totalt antall norske fanger; svært mange var innom flere leire og er dermed også telt flere ganger.
De overlevende norske fangene, men ingen jøder da de av Quislings styre var blitt fratatt det norske statsborgerskapet, ble hentet hjem med de hvite bussene fra midten av mars 1945.
Litteratur
- Norge under andre verdenskrig på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Norsk krigsleksikon 1940–45. Utg. Cappelen. Oslo. 1995. Digital versjon på Nettbiblioteket