Krefting: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Krefting]]''', også skrevet ''Kræfting'', ''Krefftingh'' og ''Krechting'', er ei norsk slekt med tyske røtter. Som stamfar er påstått å være Betcelus Chrechting (omkr. 1231–omkr. 1308), som var godseier i Westfalen, men slektslinjene er helt usikre før 1500-tallet. Til slekten hørte de to berømte brødrene og «gjendøperne», Bernhard (Bernd) Krechting (henrettet 22. januar 1536 i Münster) og Heinrich Krechting (død 1580 i Dykhausen, Friesland). Heinrich var far til kjøpmann Hermann Krefting (1528–1607), Bremen, som var far til juridisk professor og borgermester i Bremen, Heinrich Krefting (1562-1611). Dennes bror, Wolter Krefting, Bremen, var far til førstemann i Norge som var jernverksdirektør [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] (1592–1651).
'''[[Krefting]]''', også skrevet ''Kræfting'', ''Krefftingh'' og ''Krechting'', er ei norsk slekt med tyske røtter. Som stamfar er påstått å være Betcelus Chrechting (omkr. 1231–omkr. 1308), som var godseier i Westfalen, men slektslinjene er helt usikre før 1500-tallet. Til slekten hørte de to berømte brødrene og «gjendøperne», Bernhard (Bernd) Krechting (henrettet 22. januar 1536 i Münster) og Heinrich Krechting (død 1580 i Dykhausen, Friesland). Heinrich var far til kjøpmann Hermann Krefting (1528–1607), Bremen, som var far til juridisk professor og borgermester i Bremen, Heinrich Krefting (1562-1611). Dennes bror, Wolter Krefting, Bremen, var far til førstemann i Norge som var jernverksdirektør [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] (1592–1651).


Hermans sønn Johan Krefting (død 1674 på Bærums jernverk) var gift med [[Anna Jacobsdatter Felber]] (død 1701) og de hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av slekten: ''Herman Krefting'' (død 1712) eier av [[Bærums Verk]] («Bærumsgrenen»), ''Jacob Krefting'' (død 1693) eier av [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], Nesøya (Asker gnr 40) m.m. i [[Bærum kommune|Bærum]]  («Kjørbogrenen») og ''Henrik Krefting'' (død 1722) eier av [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] i Bærum («Vøyengrenen»).
Hermans sønn Johan Krefting (død 1674 på Bærums jernverk) var gift med [[Anna Jacobsdatter Felber]] (død 1701) og de hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av slekten: ''Herman Krefting'' (død 1712) eier av [[Bærums Verk]] («Bærumsgrenen»), ''Jacob Krefting'' (død 1693) eier av [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]], [[Nesøya (Asker gnr 40)|Nesøya]] m.m. i [[Bærum kommune|Bærum]]  («Kjørbogrenen») og ''Henrik Krefting'' (død 1722) eier av [[Vøyen (gård i Bærum)|Vøyen]] i Bærum («Vøyengrenen»).


På [[Tanum kirkegård (Bærum)|Tanum kirkegård]] har familien Krefting et privat gravkapell som ble bygget i [[1674]]. Kapellet er fortsatt i bruk og er et privat gravsted.
På [[Tanum kirkegård (Bærum)|Tanum kirkegård]] har familien Krefting et privat gravkapell som ble bygget i [[1674]]. Kapellet er fortsatt i bruk og er et privat gravsted.
Linje 7: Linje 7:
==Kjente medlemmer av slekta==
==Kjente medlemmer av slekta==


* [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] (1592–1651), drev [[Fossum Verk]], [[Bærums Verk]] og [[Eidsvoll Verk]].
* [[Herman Krefting (1592–1651)|Herman Krefting]] (1592–1651), drev [[Fossum Verk (Gjerpen)|Fossum Verk]], [[Bærums Verk]] og [[Eidsvoll Verk]].
** [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–1674), eier av [[Bærums Verk]] fra 1665. Gift 1652 med [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber]]
** [[Johan Krefting (1618–1674)|Johan Krefting]] (1618–1674), eier av [[Bærums Verk]] fra 1665. Gift 1652 med [[Anna Felber (1634–1701)|Anna Felber]]
*** [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] (1656–1712), eier av [[Bærums Verk]]. Gift med [[Anna Paulsdatter Vogt ]], se slekta [[Vogt]].
*** [[Alhed Johansdatter Krefting (1653–1729)|Alhed Johansdatter Krefting]] (1653–1729). Gift med 1) rådmann Hans Pedersen Buck; 2) [[Peder Nielsen Leuch (d. 1693)|Peder Nielsen Leuch]], se slekta [[Leuch]].
*** [[Herman Krefting (1656–1712)|Herman Krefting]] (1656–1712), eier av [[Bærums Verk]]. Gift med [[Anna Paulsdatter Vogt]], se slekta [[Vogt]].
**** [[Anna Katarina Krefting]], eier av [[Dikemark jernverk]].
**** [[Anna Katarina Krefting]], eier av [[Dikemark jernverk]].
**** [[Johan Krefting (1700–1751)|Johan Krefting]] (1700–1751).
**** [[Johan Krefting (1700–1751)|Johan Krefting]] (1700–1751).
Linje 20: Linje 21:
****NN (sønn)
****NN (sønn)
***** [[Herman Krefting (1755–1828)|Herman Krefting]] (1755–1828), major. Gift med Johanne U. C. Motzfeldt, se slekt [[Motzfeldt]]
***** [[Herman Krefting (1755–1828)|Herman Krefting]] (1755–1828), major. Gift med Johanne U. C. Motzfeldt, se slekt [[Motzfeldt]]
****** [[Otto Carl Martin Krefting (1831–1899)|Otto Carl Martin Krefting]] (1831–1899), major og arkeolog.
****** [[Axel Motzfeldt Krefting (1794-1852)|Axel Motzfeldt Krefting]] (1794-1852)
******* [[Axel Karelius Krefting (1859–1932)|Axel Karelius Krefting]] (1859–1932), direktør i [[Norsk Arbeidsgiverforening]].
******* [[Otto Carl Martin Krefting (1831–1899)|Otto Carl Martin Krefting]] (1831–1899), major, vegmester og antikvarisk inspektør.
******** [[Ruth Krefting (1900–1987)|Ruth Krefting]] (1900–1987), kunstmaler.
******** [[Axel Karelius Krefting (1859–1932)|Axel Karelius Krefting]] (1859–1932), direktør i [[Norsk Arbeidsgiverforening]].
********* [[Ruth Krefting (1900–1987)|Ruth Krefting]] (1900–1987), kunstmaler.
***** [[Peter Johannes Krefting (1760–1843)|Peter Johannes Krefting]] (1760–1843), major.
***** [[Peter Johannes Krefting (1760–1843)|Peter Johannes Krefting]] (1760–1843), major.
****** NN (sønn).
****** NN (sønn).
Linje 31: Linje 33:
******* Jacob Roshauw Krefting (1858-1912,Hamar, maskiningeniør ved Norges Statsbaner  
******* Jacob Roshauw Krefting (1858-1912,Hamar, maskiningeniør ved Norges Statsbaner  
******** [[Carl Emil Krefting (1891-1967)|Carl Emil Krefting]] (1891-1967), Moss, grosserer. Gift med Gudrun M. Galtung (1892-1967), se slekt [[Galtung]].
******** [[Carl Emil Krefting (1891-1967)|Carl Emil Krefting]] (1891-1967), Moss, grosserer. Gift med Gudrun M. Galtung (1892-1967), se slekt [[Galtung]].
********* [[Herman Otto Krefting (1919-2005)|Herm. Otto Krefting ]] (1919-2005), Oslo, høyesterettsadvokat
********* [[Herman Otto Krefting (1919-2005)|Herm. Otto Krefting]] (1919-2005), Oslo, høyesterettsadvokat.
********** [[Carl Erik Krefting]], Oslo, advokat.
********* [[Jacob Georg Fredrik Galtung Krefting (1923-2015)|Georg Krefting]] (1923-2015) , Moss, grosserer.
********* [[Jacob Georg Fredrik Galtung Krefting (1923-2015)|Georg Krefting]] (1923-2015) , Moss, grosserer.
********** [[Annie Jeanette Krefting]] (1950-), Oslo, advokat, gift med advokat Hans Cappelen (1945-), se slekt [[Cappelen]]
**** [[Maren Henriksdatter Krefting (d. 1757)|Maren Henriksdatter Krefting]] (omkr. 1703–1757). Gift med sorenskriver [[Hieronymus Jensen]].
**** [[Maren Henriksdatter Krefting (d. 1757)|Maren Henriksdatter Krefting]] (omkr. 1703–1757). Gift med sorenskriver [[Hieronymus Jensen]].
***** [[Jens Hieronimussen Krefting (1728–1780)|Jens Hieronimussen Krefting]] (1728–1780). Gift med [[Petronelle Lemmich (d. 1764)|Petronelle Lemmich]], se slekta [[Lemmich]].
***** [[Jens Hieronimussen Krefting (1728–1780)|Jens Hieronimussen Krefting]] (1728–1780). Gift med [[Petronelle Lemmich (d. 1764)|Petronelle Lemmich]], se slekta [[Lemmich]].


==Slektsvåpen==
==Slektsvåpen==
Våpenskjoldet med tre grønne nesleblad på gull bunn i skjoldet, finnes utskåret på prekestol og over døpefont i [[Tanum kirke]], Bærum. I Bremen finnes våpenet bl.a. på blyglassvindu i Bremen Rathaus og på fronten av Bremen Gerichtsgebäude for Heinrich Krefting (1562-1611).
Våpenskjoldet med tre grønne nesleblad på gull bunn i skjoldet, finnes utskåret på prekestol og over døpefont i [[Tanum kirke]], Bærum. I Bremen finnes våpenet bl.a. på blyglassvindu i Bremen Rathaus og på fronten av Bremen Gerichtsgebäude for Heinrich Krefting (1562-1611). De tre neslebladene brukes noen ganger samlet med stilkene i midten og noen ganger plassert to over et blad.


==Litteratur==
==Litteratur==
Linje 48: Linje 52:
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Slekter]]
[[Kategori:Tyskland]]
[[Kategori:Tyskland]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 7. sep. 2022 kl. 08:44

Krefting, også skrevet Kræfting, Krefftingh og Krechting, er ei norsk slekt med tyske røtter. Som stamfar er påstått å være Betcelus Chrechting (omkr. 1231–omkr. 1308), som var godseier i Westfalen, men slektslinjene er helt usikre før 1500-tallet. Til slekten hørte de to berømte brødrene og «gjendøperne», Bernhard (Bernd) Krechting (henrettet 22. januar 1536 i Münster) og Heinrich Krechting (død 1580 i Dykhausen, Friesland). Heinrich var far til kjøpmann Hermann Krefting (1528–1607), Bremen, som var far til juridisk professor og borgermester i Bremen, Heinrich Krefting (1562-1611). Dennes bror, Wolter Krefting, Bremen, var far til førstemann i Norge som var jernverksdirektør Herman Krefting (1592–1651).

Hermans sønn Johan Krefting (død 1674 på Bærums jernverk) var gift med Anna Jacobsdatter Felber (død 1701) og de hadde 14 barn. Av disse ble følgende sønner stamfedre for tre grener av slekten: Herman Krefting (død 1712) eier av Bærums Verk («Bærumsgrenen»), Jacob Krefting (død 1693) eier av Kjørbo, Nesøya m.m. i Bærum («Kjørbogrenen») og Henrik Krefting (død 1722) eier av Vøyen i Bærum («Vøyengrenen»).

Tanum kirkegård har familien Krefting et privat gravkapell som ble bygget i 1674. Kapellet er fortsatt i bruk og er et privat gravsted.

Kjente medlemmer av slekta

Slektsvåpen

Våpenskjoldet med tre grønne nesleblad på gull bunn i skjoldet, finnes utskåret på prekestol og over døpefont i Tanum kirke, Bærum. I Bremen finnes våpenet bl.a. på blyglassvindu i Bremen Rathaus og på fronten av Bremen Gerichtsgebäude for Heinrich Krefting (1562-1611). De tre neslebladene brukes noen ganger samlet med stilkene i midten og noen ganger plassert to over et blad.

Litteratur

  • Reidar Krefting: Slekten Krefting, 1972.
  • Krefting i Store norske leksikon.
  • Hans Cappelen: Norske slektsvåpen, Oslo 1969 (2. opplag Oslo 1976), side 148
  • Herman L. Løvenskiold: Heraldisk nøkkel, Oslo 1978
  • Harald Nissen og Monica Aase: Segl i Universitetsbiblioteket i Trondheim, Trondheim 1990, side 86-87